Gjennomgått i samarbeid med Legeforeningen, Legeforeningen 03. mars 2023

Lege

Som lege finn ut kva som feilar mennsker og behandlar sjukdommar og skader.

Arbeidsoppgaver

Ein lege skal førebyggja, finna ut kva som er gale, og behandla sjukdom og skade. Som lege må du kunna mykje om kropp og helsa, og vera flink med menneske. Du har ansvar for at behandling lindrar smerte, er effektiv og av god kvalitet.

Ein lege kan jobba i ulike delar av helsevesenet. Du kan også jobba med forsking, undervisning og kontorarbeid.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein lege:

  • lytta til, finna ut kva plager pasienten har, og gjera undersøkingar for å finna ut kva som er gale
  • planleggja og gi behandling
  • gi råd til pasientar om helse og livsstil
  • offentleg forvaltning
  • informera pasientar om behandlingar
  • opplysa pasientar om rett bruk av medisinar, og forklara biverknader og risiko

Du kan velja mellom mange spesialitetar for vidareutdanning. Som til dømes spesialist i allmennmedisin kan du jobba dom fastlege. Då jobbar du med vanlege sjukdommar og helseutfordringar. I tillegg kan du oppdaga sjeldne sjukdommar som må undersøkjast vidare på sjukehus.

Du må ha autorisasjon frå Helsedirektoratet for å jobba som lege.

Kor jobbar legar?

Som lege kan du jobba på sjukehus, klinikkar, legekontor, i private praksisar, humanitære organisasjonar, forsvaret og innan medisinsk forsking.

Bli med ein lege på jobb

Korleis er det å jobbe som lege?

Dame i hvit overedel smiler og ser inn i kamera

Lege

Ingvild Balstad Pedersen

– Jeg får lov til å gjøre en forskjell i livet til pasientene jeg møter, og det er veldig tilfredsstillende, sier Ingvild.
Dame med brunt hår i hestehale og blå t-skjorte. Hun smiler og ser i kamera.

Allmennlege

Marit Nymoen Aasbrenn

– Jeg liker aller best at jeg får bli kjent med pasientene og deres familier over tid, sier fastlege og spesialist i allmennmedisin Marit Nymoen Aasbrenn.
 Øystein Seth Fiskå på legekontoret sitt i Oslo.

Allmennlege

Øystein Seth Fiskå

– Jeg liker prosessen, eller selve detektivjobben ved å finne ut hva som feiler folk, sier Øystein Seth Fiskå
Henrik Storstein Hytten er lege på sykehuset Vestre Viken helseforetak i Drammen.

Lege

Henrik Storstein Hytten

Henrik har kunnet gå på jobb gjennom hele pandemien og føler seg privilegert bak klamt smittevernutstyr og mye ny kunnskap.

Viktige egenskaper for en lege

For å kunna jobba som lege må du ønskja å hjelpa menneske, og vera god til å snakka med dei. Du må like å lesa og læra nye ting for å halda deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. Ein viktig eigenskap for ein lege, er å klara å sjå kvart enkelt menneske bak symptoma. Som lege må du også kunna halda hovudet kaldt i stressande situasjonar.

Kva tener legar?

Korleis utdannar du deg til lege?

Profesjonsstudiet i medisin er eit seksårig universitetsstudium. Studentane er gjennom heile utdanninga i kontakt med pasientar, og målet er at praksisen skal vera så allsidig som mogleg. Etter gjennomført studium søkjer ein Helsedirektoratet om autorisasjon som lege.

Dei fleste vil vidareutdanna seg som spesialist. Spesialistutdanninga for legar er no bygd opp av tre delar; LIS1, LIS2 og LIS3. LIS er forkortning for Lege I Spesialisering. Det inkluderer praktisk teneste, teoretisk undervisning og andre aktivitetar i minst seks og eit halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.

Den første delen (LIS1) er felles for alle spesialiseringar og blir utgjord av 12 månader i sjukehus og seks månader i kommunale helse- og omsorgsteneste. Om du skal jobba som fastlege eller i kommunal legevakt, må du ha gjennomført LIS-1.

Videreutdanning

Etter- og vidareutdanning

Spesialistutdanning for legar

Kva for ei utdanning er vanlegast for legar?

Kva jobbar medisinutdanna med?

  • 763101 - Cand.med.-utdanning
  • 763901 - Videreutdanning, medisinske fag
  • 869904 - Ph.d.-program, helsevitenskap
  • 863105 - Ph.d.-program, medisinske fag
  • 863101 - Dr.med.-utdanning.
  • 763999 - Medisin, andre, uspesifiserte, høyere nivå
  • 763102 - Utenlandsleger, tilleggskurs
  • 763201 - Allmennmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763202 - Anestesiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763203 - Arbeidsmedisin (yrkesmedisin), spesialistutdanning for leger
  • 763204 - Barne- og ungdomspsykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763209 - Barnekirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763205 - Barnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763217 - Blodsykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763218 - Endokrinologi, spesialistutdanning for leger
  • 763106 - Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
  • 763219 - Fordøyelsessykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763206 - Fysikalsk medisin og rehabilitering, spesialistutdanning for leger
  • 763207 - Fødselshjelp og kvinnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763210 - Gastroenterologisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763208 - Generell kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763220 - Geriatri, spesialistutdanning for leger
  • 763221 - Hjertesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763214 - Hudsykdommer og veneriske sykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763215 - Immunologi og transfusjonsmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763216 - Indremedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763222 - Infeksjonssykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763211 - Karkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763225 - Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763226 - Klinisk farmakologi, spesialistutdanning for leger
  • 763227 - Klinisk kjemi, spesialistutdanning for leger
  • 763228 - Klinisk nevrofysiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763223 - Lungesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763229 - Medisinsk genetikk, spesialistutdanning for leger
  • 763230 - Medisinsk mikrobiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763231 - Nevrokirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763232 - Nevrologi, spesialistutdanning for leger
  • 763233 - Nukleærmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763224 - Nyresykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763234 - Onkologi, spesialistutdanning for leger
  • 763235 - Ortopedisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763236 - Patologi, spesialistutdanning for leger
  • 763237 - Plastikkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763238 - Psykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763239 - Radiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763240 - Revmatologi, spesialistutdanning for leger
  • 763241 - Samfunnsmedisin, spesialistutdanning for leger

Det finst mange legespesialiseringar.

Sjå alle spesialiseringar

Legeforeningen har ei detaljert liste med informasjon om alle spesialiseringsområde.

Bedrifter: Kor jobbar legar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med legar

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no  for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

  • 2221146 - LEGE I SPESIALISERING (LIS)
  • 2221144 - PATOLOG
  • 2221143 - AUDIOLOG
  • 2221142 - LEGE (PSYKISK HELSEARBEID)
  • 2221141 - RADIOLOG
  • 2221140 - MEDISINERSTUDENT MED LEGELISENS
  • 2221139 - FASTLEGE
  • 2221138 - RÅDGIVENDE OVERLEGE
  • 2221137 - BEDRIFTSOVERLEGE
  • 2221136 - ASSISTERENDE OVERLEGE
  • 2221135 - KOMMUNELEGE I
  • 2221134 - KOMMUNELEGE II
  • 2221133 - HUDSPESIALIST
  • 2221132 - ØRE-NESE-HALS-SPESIALIST
  • 2221130 - BARNELEGE
  • 2221129 - TILSYNSLEGE
  • 2221128 - SPESIALLEGE
  • 2221127 - RØNTGENLEGE
  • 2221126 - RETTSPSYKIATER
  • 2221125 - RETTSMEDISINER
  • 2221124 - ORALKIRURG
  • 2221123 - SEKSJONSOVERLEGE
  • 2221122 - ØYELEGE
  • 2221121 - BYDELSLEGE I
  • 2221120 - BYDELSLEGE II
  • 2221118 - LEGESPESIALIST
  • 2221117 - TURNUSLEGE
  • 2221116 - PSYKIATER
  • 2221115 - OVERLEGE
  • 2221114 - ORTOPED
  • 2221113 - ONKOLOG
  • 2221112 - NEVROLOG
  • 2221110 - LEGE
  • 2221109 - KOMMUNELEGE
  • 2221108 - KIRURG
  • 2221107 - KARDIOLOG
  • 2221106 - GYNEKOLOG
  • 2221105 - BEDRIFTSLEGE
  • 2221104 - ASSISTENTLEGE
  • 2221103 - ANESTESILEGE
  • 2221102 - ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE
  • 2221101 - TURNUSKANDIDAT
  • 1228130 - AVDELINGSOVERLEGE
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221151 - OVERLEGE I PEDIATRI
  • 2221152 - LEGESPESIALIST (PEDIATRI)

Andre yrke

Nevrolog

Nevrolog

Som nevrolog er du lege med spesialisering på sjukdommar i nervesystemet.
Patolog titter inn i mikroskop.

Patolog

Ein patolog er ein lege som undersøker vev og/eller celler for å sjå etter sjukelege forandringar.
Mikrobiolog i laboratoriet

Mikrobiolog

Mikrobiologar studerer éin- og fåcella organismar slik som bakteriar, sopp, virus og amøbar.
Klinisk ernæringsfysiolog i dialog med klient.

Klinisk ernæringsfysiolog

Ein klinisk ernæringsfysiolog har god kunnskap om korleis kosthald påverkar helse. Dei bruker denne kunnskapen til å førebyggja og behandla sjukdom knytt til ernæring.
En perfusjonist følger med på en maskin under en hjerteoperasjon

Perfusjonist

Som perfusjonist handterer du hjarte- og lungemaskin i tillegg til andre maskinar under operasjonar.
Kirurger

Kirurg

Ein kirurg er ein lege som opererer pasientar, i tillegg til anna behandlinga.
Leger ser på røntgenbilde.

Radiolog

Ein radiolog er ein lege som har spesialisert seg på arbeid med røntgen, CT, MR og ultralyd.
En kardiolog lytter med et stetoskop på hjertet til en jente

Kardiolog

Ein kardiolog er ein lege med spesialisering i hjartesjukdommar.
Kjeveortoped

Kjeveortoped

Ein kjeveortoped er ein tannlege som har spesialisert seg på å behandla feil i tannstilling og bit.
Onkologen fører ein person inn i ei strålemaskin

Onkolog

Som onkolog er du en lege som behandlar pasientar med kreft.
Bioingeniør i arbeid på preanalytisk prøvemottak.

Bioingeniør

Som bioingeniør samlar du inn og analyserer blodprøver og andre typar biologisk prøvemateriale.
Mannlig sykepleier undersøker pasient mens kvinnelig sykepleier står ved siden av og ser på.

Kreftsjukepleiar

Kreftsjukepleiarar arbeider med kreftsjuke pasientar og deira pårørande.