Gjennomgått i samarbeid med Legeforeningen, Legeforeningen 03. mars 2023

Lege

Som lege stiller du diagnose og behandlar sjukdommar og skader hos menneske

Arbeidsoppgaver

Hovudarbeidsområdet til ein lege er å førebygga, diagnostisera og behandla sjukdom og skadar. Du må ha gode kunnskapar om kropp og helsa, og vera flink med menneske. Som lege har du ansvar for at den behandlinga du gir er lindrande, effektiv og av god kvalitet.

Legar kan arbeida på alle nivå i helsetenesta, også innan forsking, undervisning og administrasjon.

Vanlege arbeidsoppgåver for legar:

  • lytta til pasientane, kartlegga symptom og gjera undersøkingar for å stilla diagnose
  • planlegga og utføra behandling
  • rettleie pasientar om helse og livsstil
  • offentleg forvaltning
  • informere pasientar om behandlingar og opplyse om bruk av dosering av medisinar, bivirkningar, risiko også vidare.

Ein kan velja blant mange spesialitetar for vidareutdanning. Blir du spesialist i allmennmedisin, kan du arbeida som fastlege og arbeida med vanlege sjukdommar og helseutfordringar, men også oppdaga sjeldne tilstandar og sjukdommar som må greiast vidare ut i sjukehus.

Du må ha autorisasjon frå Helsedirektoratet for å jobba som lege.

Kor jobbar legar?

Som lege kan du jobba på sjukehus, klinikkar, legekontor, i private praksisar, humanitære organisasjonar, Forsvaret og innan medisinsk forsking.

Bli med en lege på jobb

Hvordan er det å jobbe som lege?

Intervjuer

Dame med brunt hår i hestehale og blå t-skjorte. Hun smiler og ser i kamera.

Allmennlege

Marit Nymoen Aasbrenn

– Jeg liker aller best at jeg får bli kjent med pasientene og deres familier over tid, sier fastlege og spesialist i allmennmedisin Marit Nymoen Aasbrenn.
 Øystein Seth Fiskå på legekontoret sitt i Oslo.

Allmennlege

Øystein Seth Fiskå

– Jeg liker prosessen, eller selve detektivjobben ved å finne ut hva som feiler folk, sier Øystein Seth Fiskå
Henrik Storstein Hytten er lege på sykehuset Vestre Viken helseforetak i Drammen.

Lege

Henrik Storstein Hytten

Henrik har kunnet gå på jobb gjennom hele pandemien og føler seg privilegert bak klamt smittevernutstyr og mye ny kunnskap.

Passer jeg til å bli lege?

For å kunna arbeida som lege må du vera interessert i å hjelpa menneske, og du må ha gode kommunikasjonsevner. Du må like å lesa og læra nye ting for å halda deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. Ein viktig eigenskap for ein lege, er evna til å sjå kvart enkelt menneske bak symptoma. Som lege må du òg kunna halda hovudet kaldt i stressa situasjonar.

Hva tjener legar?

Hvordan utdanner du deg til lege?

Profesjonsstudiet i medisin er eit seksårig universitetsstudium. Studentane er gjennom heile utdanninga jamleg i kontakt med pasientar, og det blir lagt vekt på at praksisen skal vera så allsidig som mogleg. Etter gjennomførd studium søker ein Helsedirektoratet om autorisasjon som lege.

Dei fleste vil videreutdanne seg som spesialist. Spesialistutdanninga for legar er no bygd opp av tre delar; LIS1, LIS2 og LIS3 der LIS er forkortning for Lege I Spesialisering. Det omfattar praktisk teneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktivitetar i minst seks og eit halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Den første delen (LIS1) er felles for alle spesialiseringar og blir utgjorde av 12 månader i sjukehus og 6 månader i kommunale helse- og omsorgsteneste. Viss du skal jobba som fastlege eller i kommunal legevakt, må du ha gjennomført LIS- 1 tenesta.

Videreutdanning

Etter- og vidareutdanning

Spesialistutdanning for legar

Hvilke utdanninger er vanligst for legar?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2023. Tall fra november 2022.

Hva jobber medisinutdanna med?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2023. Tall fra november 2022. Forklaring til statistikken
  • 763101 - Cand.med.-utdanning
  • 763901 - Videreutdanning, medisinske fag
  • 869904 - Ph.d.-program, helsevitenskap
  • 863105 - Ph.d.-program, medisinske fag
  • 863101 - Dr.med.-utdanning
  • 763999 - Medisin, andre, uspesifiserte, høyere nivå
  • 763102 - Utenlandsleger, tilleggskurs
  • 763201 - Allmennmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763202 - Anestesiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763203 - Arbeidsmedisin (yrkesmedisin), spesialistutdanning for leger
  • 763204 - Barne- og ungdomspsykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763209 - Barnekirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763205 - Barnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763217 - Blodsykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763218 - Endokrinologi, spesialistutdanning for leger
  • 763106 - Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
  • 763219 - Fordøyelsessykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763206 - Fysikalsk medisin og rehabilitering, spesialistutdanning for leger
  • 763207 - Fødselshjelp og kvinnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763210 - Gastroenterologisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763208 - Generell kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763220 - Geriatri, spesialistutdanning for leger
  • 763221 - Hjertesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763214 - Hudsykdommer og veneriske sykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763215 - Immunologi og transfusjonsmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763216 - Indremedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763222 - Infeksjonssykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763211 - Karkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763225 - Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763226 - Klinisk farmakologi, spesialistutdanning for leger
  • 763227 - Klinisk kjemi, spesialistutdanning for leger
  • 763228 - Klinisk nevrofysiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763223 - Lungesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763229 - Medisinsk genetikk, spesialistutdanning for leger
  • 763230 - Medisinsk mikrobiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763231 - Nevrokirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763232 - Nevrologi, spesialistutdanning for leger
  • 763233 - Nukleærmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763224 - Nyresykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763234 - Onkologi, spesialistutdanning for leger
  • 763235 - Ortopedisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763236 - Patologi, spesialistutdanning for leger
  • 763237 - Plastikkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763238 - Psykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763239 - Radiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763240 - Revmatologi, spesialistutdanning for leger
  • 763241 - Samfunnsmedisin, spesialistutdanning for leger

Det finst mange legespesialiseringar.

Sjå alle spesialiseringar

Legeforeningen har ei detaljert liste med informasjon om alle spesialiseringsområde.

Bedrifter: Hvor jobber legar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med legar

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no  for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

  • 2221146 - LEGE I SPESIALISERING (LIS)
  • 2221144 - PATOLOG
  • 2221143 - AUDIOLOG
  • 2221142 - LEGE (PSYKISK HELSEARBEID)
  • 2221141 - RADIOLOG
  • 2221140 - MEDISINERSTUDENT MED LEGELISENS
  • 2221139 - FASTLEGE
  • 2221138 - RÅDGIVENDE OVERLEGE
  • 2221137 - BEDRIFTSOVERLEGE
  • 2221136 - ASSISTERENDE OVERLEGE
  • 2221135 - KOMMUNELEGE I
  • 2221134 - KOMMUNELEGE II
  • 2221133 - HUDSPESIALIST
  • 2221132 - ØRE-NESE-HALS-SPESIALIST
  • 2221130 - BARNELEGE
  • 2221129 - TILSYNSLEGE
  • 2221128 - SPESIALLEGE
  • 2221127 - RØNTGENLEGE
  • 2221126 - RETTSPSYKIATER
  • 2221125 - RETTSMEDISINER
  • 2221124 - ORALKIRURG
  • 2221123 - SEKSJONSOVERLEGE
  • 2221122 - ØYELEGE
  • 2221121 - BYDELSLEGE I
  • 2221120 - BYDELSLEGE II
  • 2221118 - LEGESPESIALIST
  • 2221117 - TURNUSLEGE
  • 2221116 - PSYKIATER
  • 2221115 - OVERLEGE
  • 2221114 - ORTOPED
  • 2221113 - ONKOLOG
  • 2221112 - NEVROLOG
  • 2221110 - LEGE
  • 2221109 - KOMMUNELEGE
  • 2221108 - KIRURG
  • 2221107 - KARDIOLOG
  • 2221106 - GYNEKOLOG
  • 2221105 - BEDRIFTSLEGE
  • 2221104 - ASSISTENTLEGE
  • 2221103 - ANESTESILEGE
  • 2221102 - ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE
  • 2221101 - TURNUSKANDIDAT
  • 1228130 - AVDELINGSOVERLEGE
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221151 - OVERLEGE I PEDIATRI
  • 2221152 - LEGESPESIALIST (PEDIATRI)

Andre yrke

Aktivitør går tur med bruker.

Aktivitør

Aktivitøren legg til rette for aktivitetar for ulike brukargrupper.
Lege kikker i øret på en pasient

Allmennlege

Allmennlegen er som regel den som møter pasienten først, og mange jobbar som fastlege.
Ambulansearbeider i førersetet på en ambulanse.

Ambulansearbeidar

Som ambulansearbeidar arbeider du med akuttmedisin i ambulansetenesta, og rykker ut ved akutt sjukdom eller skade..
Lege injiserer innsovningsmiddel i hånden til pasient mens en anestesisykepleier bedøver pasienten med oksygenmaske.

Anestesisjukepleiar

En anæstesisygeplejerske passer på de vigtigste funktioner til patienten. Dette sker i et avanceret teknologisk miljø. Sygeplejerske/sosu-hjælper/sosu-assistenten håndterer både planlagte situationer og nødssituationer, både på sygehuset og andre steder.
En apotektekniker står bak disken og ekspederer en kunde

Apotekteknikar

Apotekteknikaren ekspederer legemiddel og informerer om trygge og rette måtar å bruke legemiddel på.
Pasient tar hørselstest

Audiograf

Som audiograf er du ekspert på høyrsel og hjelper menneske som har problem med å høyra.
Barnesykepleier Caroline Klemp har satt inn en veneflon i hånden til en baby.

Barnesjukepleiar

Ein barnesjukepleiar pleier nyfødde, barn og unge som er alvorleg sjuke eller skadd.
Bioingeniør i arbeid på preanalytisk prøvemottak.

Bioingeniør

Som bioingeniør samlar du inn og analyserer blodprøver og andre typar biologisk prøvemateriale.
Mannlig biokjemiker studerer kjemikalie i glassflaske

Biokjemikar

Ein biokjemikar forskar på biokjemiske prosessar i levande organismar.
Bioteknolog i laboratorium

Bioteknolog

Bioteknologar bruker avansert teknologi til å utvikle nye biologiske produkt.
Jente stabler trekuler under oppsyn av kvinnelig ergoterapeut.

Ergoterapeut

Ergoterapeutar er ekspertar på aktivitet og deltaking, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.
Farmasøyt i arbeid på apotek.

Farmasøyt

Ein farmasøyt er ein ekspert på legemiddel.