Lege

Hvorfor valgte du å bli lege? 

– I løpet av videregående hadde jeg et utvekslingsår i Brasil. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg bodde ved siden av en anestesilege som inviterte meg med på sykehuset og inn i operasjonsstua. Jeg har ingen leger i familien og for meg var dette besøket overveldende og satte dype spor. Etter videregående ville jeg helst ut og redde verden som journalist, men jeg kunne ikke glemme besøket på sykehuset og fant ut at jeg kunne gjøre god nytte for meg som lege. Så hjalp det med et greit vitnemål og god oppmuntring fra familien. Nå endte jeg opp med å få barn før jeg rakk å reise ut med Leger uten grenser, men ønsket om å redde verden er fortsatt der. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som overlege i en spesialitet som heter Akutt- og mottaksmedisin ved UNN Tromsø. Som navnet tilsier, er det en spesialitet som omhandler det akutte og arbeidsstedet mitt er derfor akuttmottaket på sykehuset. Fordi vi er i en oppbygningsfase ved UNN har vi ikke kommet i gang med et eget vaktsjikt og for tiden jobber jeg 100 % dagtid. De aller fleste leger går i en eller annen vaktturnus. Det har jeg også gjort i mange år og det skal jeg tilbake til så snart vi er mange nok leger i mitt fagfelt. 

Dagen starter med rapport fra de indremedisinske legene som har vært på natt, der vi får høre om nattens innleggelser og utfordringer. Så har vi gjerne internundervisning for legene som er i spesialisering i fagfeltet mitt før vi trekker ned i akuttmottaket. Noen dager er jeg overlege i akuttmottaket og holder da et «Pulsmøte» for alt helsepersonellet på jobb i mottaket der vi forbereder oss på dagen sammen. På formiddagen, når det er rolig, gjør jeg ofte ultralydundersøkelser på pasienter med spørsmål om blodpropp og forbereder meg på pasientene som er meldt inn til sykehuset. 

Fra lunsjtider tar det seg opp med pasienttilstrømningen. Noen er alvorlig syke og trenger tverrfaglige teammottak for rask stabilisering og avklaring, enten de har medisinske, kirurgiske eller nevrologiske problemstillinger, mens andre er mindre syke. På en vanlig dag kan vi for eksempel få inn pasienter med blodforgiftning, hjerteinfarkt, hjerneslag, fall, bilulykker og blindtarmbetennelser. Felles for alle er at de trenger effektiv diagnostikk og behandling før de kan fraktes videre inn i sykehuset eller sendes hjem. Det er leger i spesialisering fra de ulike fagfeltene som tar imot pasientene. Jeg er stort sett litt involvert i alle og bidrar med det som trengs, enten det er som teamleder, ekstra beslutningsstøtte eller med prosedyrer. Eksempler på prosedyrer kan være å legge inn tilganger i blodårer, undersøke med ultralyd eller starte maskebehandling om noen en tungpustet. En del av jobben min er også å samarbeide tett med koordinator i akuttmottaket for å forhindre opphopning av pasienter. På denne måten sikrer vi tverrfaglighet og pasientsikkerhet når det ellers går ei kule varmt. 

Når jeg ikke er i akuttmottaket har jeg ofte ansvar for visittgangen på pasienter innlagt på observasjonsposten, en 24-timerspost i tilknytning til akuttmottaket. Da koordinerer jeg rask utredning av pasientene slik at de enten kan skrives hjem med behandling eller overflyttes videre inn på sykehuset. Det er høy turnover av pasienter og spennende å kunne finne ut hva som feiler alle. Et sted har jeg lest at en lege i snitt tar 40 avgjørelser per time – det syns jeg stemmer ganske godt!

Noe av det som er spennende med jobben min er å kunne bidra mye til kvalitetsforbedring av arbeidsplassen min. Sammen med kollegene mine kjører jeg annenhver uke simuleringsøvelser der vi trener på å jobbe i team i stressende situasjoner med dårlige pasienter. I tillegg driver vi med prosedyretrening for leger i spesialisering. Jeg er også med i mange forskjellige arbeidsgrupper som handler om beredskap – enten det er prehospital håndtering av blodforgiftning eller planverk for massetilstrømning etter store ulykker eller CBRNE-hendelser (CBRNE = kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive agens).

Image

Hva kreves for å kunne jobbe som lege? 

– Legeutdanningen er et profesjonsstudium som kan tas ved flere universiteter i Norge, eller du kan studere i utlandet. Legestudiet varer i 6 år og etter endt utdanning må du søke på en LIS1-stilling (Lege i spesialisering del 1) som er nødvendig for å kunne spesialisere seg videre etterpå. LIS1-tjenesten består av et år på sykehus og et halvår i distriktstjeneste på et fastlegekontor i by eller bygd. På grunn av færre LIS1-stillinger enn søkere må de fleste jobbe et halvår eller to før de kan starte på sin LIS1-tjeneste. Etter LIS1-tjeneste står du fritt til å velge en spesialisering i det fagfeltet du er interessert i.

Som lege er det viktig å være nysgjerrig og interessert i faget. Det er mye du skal kunne og medisinen er stadig i endring, så du blir egentlig aldri ferdig utdannet. Så er det viktig å være empatisk og ha gode kommunikasjonsevner for å kunne snakke med pasienter. Det samme gjelder evnen til å samarbeide med andre i team og vise ydmykhet hvis noen trenger å spørre om råd. Evnen til å ta beslutninger er også viktig, men det er en treningssak som kommer med økt kunnskap.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for de som liker å fordype seg i naturvitenskapelige fag, men som også ønsker å bruke kunnskapen på en praktisk måte og jobbe med folk. Fra det minste molekyl til de største samfunnsmedisinske problemstillingene er det muligheter for å løse en gåte og gjøre en forskjell. Så må du være komfortabel med å møte folk på sitt mest sårbare og tåle å se litt blod og gørr.

Yrket passer ikke dersom du har vanskelig for å gi fra deg ansvar eller grubler for mye på ting som kan gå feil. For å overleve som lege må du klare å snakke om vanskelige situasjoner, tørre å melde ifra om uønskede hendelser og legge det fra deg når du går hjem.

Hva liker du best med å være lege? 

– Det tror jeg må være fleksibiliteten, at jeg får brukt så mange sider av meg selv og at ingen dager er like. Jeg får både fordypet meg ned i de minste detaljer, jakte på rett diagnose og ta mange avgjørelser. Og så får jeg lov til å gjøre en forskjell i livet til pasientene jeg møter. Det er veldig tilfredsstillende.

Hva liker du minst? 

– Av og til kan det kjennes litt overveldende, enten det er fordi du føler du kommer til kort eller fordi du står i tøffe situasjoner. Det kan gjelde både faglige utfordringer og administrative knyttet til organisering av helsetjenesten. Samtidig er det disse opplevelsene du vokser mest på.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som lege har du 46 ulike grener du kan velge å spesialisere deg innenfor, enten du vil bli akuttmedisiner som meg, fastlege, psykiater, kirurg eller noe helt annet. For å bli spesialist må du ta en videreutdanning hvor du er i arbeid og får lønn, men må ta en rekke kurs i de ulike fagfeltene. For å bli spesialist, må du ha jobbet minst 5 år etter endt turnustjeneste og oppfylle spesifikke læringsmål for spesialiteten. 

De fleste spesialister jobber med pasientrettet arbeid, men du kan også velge rene laboratoriefag. De aller fleste leger spesialiserer seg, men mange prøver ulike retninger før de finner sin hylle. Videreutdanningen vår er betalt arbeid som suppleres med en rekke kurs i de ulike fagfeltene. Mange tar doktorgrad og forsker enten på deltid eller heltid og mange er involvert i utdanningen av nye leger. Du kan også jobbe i legemiddelfirma eller andre bedrifter, med folkehelsespørsmål som samfunnsmedisiner eller til og med som statsminister som Gro Harlem Brundtland.

Hva kan man forvente i lønn som lege?

– Ved UNN, som er et stort sykehus, starter årslønnen som LIS1 på 602.000 kroner og overlegelønnen på 989.141 kroner. I tillegg kommer vaktlønn som utgjør cirka 100.000-200.000 kroner per år, samt tillegg for utvidet arbeidstid. Som overlege har du også mulighet for individuelle tillegg. Små sykehus pleier å ha rekrutteringstillegg. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som lege?

– Du er nærmest sikret jobb som lege uansett. Det kan være litt kamp om plassene akkurat når du skal ut i LIS1-tjenesten fordi det er flere søkere enn plasser. Etter dette kommer det an på hvilken spesialitet du peiler deg inn på og om hvor du ønsker å bo. Så lenge du er fleksibel og tåler å vente litt er inntrykket mitt at de aller fleste får jobbe med akkurat det de ønsker, akkurat der de vil bo.