Allmennlege

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde ikke tenkt så nøye over jobbmuligheter og var i gang med en master i historie og etnologi på Blindern. Fetteren min kom inn på medisinstudiet og maste på at jeg skulle hoppe av masteren og gjøre som han – studere medisin. Jeg tenke meg nøye om og forsto at jeg verken ville bli lærer eller jobbe på museum.

Jeg hoppet av masteren og brukte et år på å ta realfag og kom meg inn på medisinstudiet i Oslo. Jeg hadde på det tidspunktet ingen klar plan om å bli fastlege/allmennlege, men etter et års tid på medisinsk avdeling på sykehus etter turnustjenesten fant jeg ut at jeg trivdes bedre med en større bredde av faget og ulike problemstillinger. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg kommer litt før første pasient for å sjekke om det er noen prøvesvar jeg må ta tak i umiddelbart. Så kommer en jevn strøm av pasienter. Jeg har 20 minutter på hver pasient. Før pasienten kommer inn åpner jeg journalen for å se historikken. Har en pasient vondt i magen, sjekker jeg om han har hatt plager med dette tidligere og hvilke utredning og vurdering som er gjort. Pasienten forteller fritt det de har på hjertet og det kan være en bekymring eller et symptom. Mange har allerede gjort seg opp en mening om hva som feiler de. De googler og finner fram til alvorlige bekymringer. 

I pandemitiden har det vært mye videokonsultasjoner. Jeg antar det er framtiden, men for de fleste er personlig oppmøte bedre. En stor del av konsultasjonene er kontroller av folk med kroniske sykdommer. For eksempel diabetikere som kommer hver tredje måned. Noen blir jeg godt kjent med, men etter tre år her er det fortsatt pasienter jeg ikke har møtt. 

Jeg har to hovedtyper av konsultasjoner. De som kommer til kontroll med en definert sykdom. Den andre gruppen kommer med nye symptomer som må utredes og behandles. Det kan være alt fra søvnløshet til brystsmerter. Det viktigste med min jobb er å følge opp folk med kroniske sykdommer, så sykdomsutviklingen bremses så mye som mulig, gjenkjenne alvorlig symptomer, og finne gode løsninger på alminnelige sykdommer og plager som kan kureres eller lindres med behandling her på kontoret. Av og til trenger pasienten bare trøst og støtte. På ettermiddagen har jeg hastepasienter som kommer inn for akutte plager.

Jeg kan ta mange prøver her, blodprøver, blodtrykk, ultralyd, pusteprøver og mer. Noen henviser jeg videre til spesialister, bestiller røntgenundersøkelser og i noen tilfeller bestiller jeg ambulanse for øyeblikkelig innleggelse. Jeg har en overvekt av eldre pasienter med komplekst sykdomsbilde som må følges opp. Det trives jeg godt med fordi jeg får brukt hele faget. Et par ganger i uken har jeg hjemmebesøk fordi pasientene er for syke til å komme til meg.

Hver mandag kveld er jeg på helsestasjonen for ungdom. Jeg har også legevakter cirka ti kvelder i året. Hadde jeg vært fastlege på et lite sted ville jeg hatt hyppigere legevakter. Fastleger jobber i gjennomsnitt 10 til 15 timer mer enn 37,5 timer i uka, men har i større grad enn sykehusleger mulighet til å styre dette selv. Man kan til en viss grad regulere hvor mange pasienter man skal ha.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli lege må du ha realfag og for å studere i Norge må du ha et snitt mellom fem og seks. Legestudiet er et seksårig profesjonsstudium. Deretter er det 1,5 år med turnus, i dag kalles det LIS1. De aller fleste spesialiserer seg.

Selv er jeg spesialist i allmennmedisin og min spesialisering tok fem år. Ett år på sykehus, to år i åpen praksis, og to år som kan velges friere og med mange muligheter. Parallelt med jobben er det kurs som må gjennomføres. Kravene er under stadig forandring.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Har du ikke et minimum av empati så passer det ikke å bli fastlege. Dessuten bør man være nokså altetende, ha et bredt interessefelt innenfor faget og like å ordne opp selv. Om man ønsker å jobbe i større team eller «bare» er interessert i å arbeide med ett organ eller bare en type problemstillinger, er man nok mer egnet for å jobbe på sykehus.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker prosessen, eller selve detektivjobben ved å finne ut hva som feiler folk. Jeg trives også godt med å ha mine faste pasienter, som jeg etter hvert kjenner godt, og som også kjenner meg godt og vet hva de kan forvente av meg.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Vi fastleger er næringsdrivende, og har ansvar for alt som har med drift av kontoret å gjøre. Det kan til tider bli litt mye administrasjon og jeg vil si at økonomi er et nødvendig onde. 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er en fordel å være nysgjerrig. Er du ikke det, så er det ikke lett å bli en god fastlege. Du bør være strukturert og ha egenskaper så pasienten føler seg ivaretatt og er fortrolig med deg som lege. En annen viktig ting er at du selv liker jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste allmennleger er fastleger og arbeider på legekontorer, stort sett bestående av to til til til leger. Noen er vikarer, er på legevakt, eller jobber for vikarbyråer. Noen har for eksempel en uke i måneden i avsidesliggende områder. Det er alltid en mulighet å ta et nytt spesialiseringsløp og for eksempel jobbe på sykehus. Noen velger å reise ut med for eksempel Leger uten grenser i perioder.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Gjennomsnittslønnen ligger godt over en million kroner i året. Litt avhengig av hvor mye du jobber.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er svært gode. I distriktene er det manko på fastleger og er du villig til å flytte på deg er det mange jobber. Også i de større byene er det relativt gode sjanser for egen hjemmel når man nærmer seg spesialisering.