Allmennlege

Hvorfor valgte du å bli allmennlege? 

– Jeg hadde faktisk startet på en annen spesialisering på sykehuset. Der savnet jeg bredden i allmennmedisinen. Jeg hadde også lyst til å bestemme mer over min egen arbeidshverdag. Jeg fikk muligheten til å prøve ut livet som allmennlege da en kollega tilbød meg et vikariat, og dermed var jeg i gang. Jeg jobbet som vikar i et par år på legesenteret før jeg bestemte meg for å bli fastlege.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jobben min består av å være fastlege på legekontoret, å gå legevakt og en bistilling i kommunen. Tidligere underviste jeg for medisinstudenter på universitetet én dag i uka, men det har jeg tatt en pause fra. 

Som fastlege er jeg næringsdrivende og medeier i legesenteret. Det betyr at det å drive legesenteret er en del av jobben min. Jeg er kvalitetsansvarlig, og passer på at vi har gode rutiner og utvikler oss faglig.

Jeg jobber som fastlege hver dag, mandag til fredag. Jeg har 900 pasienter som jeg har ansvar for å følge opp når de trenger det. Jeg har ca. 18 legetimer hver dag, men gjerne mer enn 50 pasientkontakter daglig hvis du regner med digitale konsultasjoner, skriving av resepter, oppfølging av prøvesvar og så videre.

Arbeidsdagen starter klokka 8 hver morgen. Vi bruker uniform på jobb, så hver dag starter med å gå i garderoben og skifte og bli klar for dagen. Vi starter dagen med felles morgenmøte. På morgenmøtet ser vi over kapasiteten hos legene og helsesekretærene. Særlig må vi sjekke om vi har nok ledige timer til å ta imot pasienter som er akutt syke.

Helsesekretærene fordeler seg på å svare telefonen, gjøre laboratoriearbeid og andre oppgaver. Hver fredag har vi undervisning eller personalmøte, og vi bytter på å undervise for hverandre.

Første pasient har time 8.30. Jeg setter opp timeboka selv og har satt av 20 minutter til hver pasient. Pasientene har veldig forskjellige grunner til å komme til meg – høyt blodtrykk, svangerskap, infeksjoner, hjerteinfarkt, skader, utslett, angst, skilsmisse, isjias, brudd, depresjon, magesmerter, kreft, kjønnssykdom, celleprøve, prevensjon, besvimelse. Dette kan være en typisk dag frem til lunsj.

Pasientene er 0–100 år gamle, noen er syke og noen er friske, noen har langvarige plager og noen ting haster så mye at jeg må slippe alt jeg har i hendene, for eksempel hvis det kommer en ambulanse med en pasient som har hjerteinfarkt. Etter lunsj fortsetter dagen på samme måte. På slutten har jeg noen telefontimer og ofte en del oppfølging, for eksempel blodprøver.

Noen ganger har jeg møter. Andre ganger drar jeg i sykebesøk hjem til pasienter som ikke klarer å komme til legekontoret, for eksempel de som er veldig gamle eller er veldig svekket av kreft eller annen alvorlig sykdom. «En vanlig arbeidsdag» er altså ganske ulik fra dag til dag!

Jeg har legevakt 1–2 ganger i måneden, på ettermiddag, natt eller helg. Da jobber jeg på den kommunale legevakta, som ligger ved sykehuset. Der møter jeg pasienter som jeg ikke kjenner fra før fra hele kommunen, turister og andre som blir akutt syke. Av og til rykker jeg også ut med ambulansen. Jeg har mindre legevakt enn leger som jobber i distriktskommuner, fordi vi i en by som Tromsø er mange leger som deler på ansvaret.

I bistillingen samarbeider jeg med andre i kommunen for å bedre helsetjenestene våre. Jeg er med i møter og arbeidsgrupper, for eksempel sammen med hjemmetjenesten, helsestasjonen, jordmor i kommunen, flyktninghelsetjenesten og så videre

Hva kreves for å kunne jobbe som allmennlege? 

– Først må du studere medisin som tar 6 år og LIS1 tjeneste i 1,5 år. Dette er turnus i sykehus og kommune. Deretter er det spesialisering som tar 5 år. De fleste velger å spesialisere seg i allmennmedisin. Spesialiseringen består av å jobbe som allmennlege, gå legevakt, ta kurs og gå i veiledning, samt jobbe minst 6 måneder på sykehus.

Du jobber som allmennlege mens du spesialiserer deg. Jeg kan anbefale å prøve ut yrket som vikar først slik jeg gjorde. Da vet du mer om hvordan du trives med det, og hva slags legekontor du vil jobbe på, før du tar på deg noen større forpliktelser. Du kan begynne på spesialiseringen mens du er vikar. 

En allmennlege må være interessert i mennesker og like sosial kontakt. Jobben krever god arbeidskapasitet og fleksibilitet. Du omstiller hodet veldig mange ganger i løpet av en arbeidsdag. Du må være faglig flink, men tåle å gjøre ting «bra nok» og gå videre med dagen. Du må like å lære deg nye ting og tåle å stå i at du ikke vet alt på forhånd.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for personer som liker en utfordring, som har god kapasitet, liker sosial kontakt og har lyst til å bli kjent med og hjelpe pasienter over tid. Yrket passer ikke for personer som trenger mye forutsigbarhet eller foretrekker å holde seg for seg selv.

Hva liker du best med å være allmennlege? 

– Jeg liker aller best at jeg får bli kjent med pasientene og deres familier over tid. Det er skikkelig fint å merke at barn og voksne føler seg trygge når de kommer til legekontoret og at relasjonen vår betyr noe for hvordan pasienten tar vare på sin egen helse.

Det motiverer meg når pasienten har blitt frisk eller har fått bedre livskvalitet av behandlingen jeg har gitt. Jeg synes det er stort når pasienter klarer å fortelle om noe som har plaget dem lenge, for eksempel skamfølelser eller overgrep, og at jeg kan hjelpe dem slik at de får den oppfølgingen de trenger.

Jeg liker også veldig godt variasjonen. På en formiddagen kan jeg både stille diagnoser, behandle, ha gode samtaler og operere. Jeg synes også det er fint at jobben strekker seg ut i samfunnet, hjem til folk og inn i møterom i kommunen. Næringsdrift passer godt for meg, fordi jeg liker utfordringen med å drive egen bedrift og å ha friheten til bestemme over min egen arbeidshverdag. 

Hva liker du minst?

– Noen ganger synes jeg det er for mye jobb og for mange krav på én gang. Jeg kan bli frustrert når arbeidsoppgavene krever mye tid, samtidig som jeg har behov for å være sammen med barna og mannen min. Det kan også være tungt å bære ansvaret som følger med yrket, samtidig som tilliten som ligger bak dette ansvaret er en fin del av jobben.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste allmennleger jobber som fastlege. Du kan også ha andre legejobber i kommunen, som legevakt, helsestasjon, sykehjem, helsehus, fengsel, flyktningtjenesten med mer. Mange har en slik legejobb i kommunen på deltid i tillegg til å være fastlege, for eksempel som en 20 % bistilling. Noen forsker og underviser. Noen tar med kompetansen fra allmennmedisin og jobber for NAV, statsforvalter, som kommuneoverlege/bydelsoverlege eller i politikken.

Hva kan man forvente i lønn som allmennlege?

– Det kommer an på hvor mye du jobber, om du er næringsdrivende eller ansatt med fastlønn, og om du er spesialist eller ikke. Fastleger jobber mye. I en undersøkelse fra 2018, jobbet fastleger gjennomsnittlig 55 timer i uka, altså tilsvarende 150 % stilling, og 3 av 4 fastleger jobbet også i helgen. 

Ifølge KS var gjennomsnittlig inntekt for fastleger med næringsdrift 1,9 millioner per år i 2020. Fastlegene jobbet ekstra mye akkurat det året pga. pandemien, så snittlønna nå ligger kanskje litt lavere. Lønna kommer fra både fastlegejobben, legevakt og eventuelt tilleggsstillinger.

Som næringsdrivende er du selv ansvarlig for å dekke eventuelle sykedager, sykt barn-dager, spare til pensjon med mer. De fleste løser det med å legge av en buffer eller betale for forsikring for sykedager, samt å spare til pensjon i fond. Disse utgiftene må tas med i totalberegningen. 

Fastleger med fastlønn tjente i gjennomsnitt 1,1 millioner per år i 2021, ifølge KS.

Hvordan er sjansene for å få jobb som allmennlege?

– Veldig gode! Du kan jobbe i alle kommuner i hele landet og du kan bruke spesialistutdanningen i mange forskjellige legejobber. Hvis du er åpen er mulighetene nærmest uendelige.