Lærer

Lærer er et samlebegrep om alle som jobber med undervisning, og gjelder både de som jobber i barnehage, grunnskole, videregående skoler, folkehøgskoler og voksenopplæring.   

En lærer støtter barn og voksne i deres læring, utvikling og danning. Som lærer er det viktig å ha gode faglige, pedagogiske og sosiale ferdigheter.

Det er mange måter å bli lærer på og det avhenger av hvem du vil undervise eller hva du vil undervise i.  

Barnehagelærer

For å bli barnehagelærer går du barnehagelærerutdanningen som er en treårig bachelor studium. Utdanningen kvalifiserer deg for pedagogisk arbeid i barnehage. Med videreutdanning retta mot undervisning på barnetrinnet, minimum 60 studiepoeng, kan barnehagelærere også undervise på småskoletrinnet, 1. -4. trinn. 

Les om yrket barnehagelærer

Grunnskolelærer

For å bli lærer på grunnskolen kan du gå grunnskulelærerutdanningene for 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Begge utdanningen er femårige og gir deg en mastergrad. I utdanningen for 1.-7. trinn er fokuset på begynneropplæring og rollen som kontaktlærer. I 5.-10. trinn blir det lagt vekt på grunnleggende ferdigheter, prøvesystem, klasseledelse og vurdering av elevers læring. Samisk grunnskolelærerutdanning er bygd opp på samme måte, men fokuserer på samisk språk og kultur. 

Mer om yrket grunnskolelærer

Lektor

En lektor er en lærer med utdanning på masternivå. For å bli lektor kan du gå lektorutdanningen for 8. – 13. trinn. Forskjellen på en lektorutdanning og vanlig grunnskolelærerutdutdanning er at man tar master i undervisningsfag. Man får også lektortittelen med grunnskolelærerutdanning. 
Med lektorutdanningen kan du undervise i ungdomsskolen, på videregående opplæring, på mellomtrinnet og voksenopplæringen. Gjennom lektorutdanningen får du kompetanse til å undervise i to fag på skolen. I utdanningen fordyper du deg i et av fagene du skal undervise i, mens det andre faget utgjør 60 studiepoeng. 

Mer om yrket lektor 

Faglærer og yrkesfaglærer

Faglærere har spisskompetanse innenfor praktisk-estetiske fag som for eksempel musikk, formgivning eller kroppsøving.

Yrkesfaglærere har spisskompetanse innen en rekke ulike fagfelt, som for eksempel bygg- og anleggsteknikk eller helse- og oppvekstfag. 

For å bli faglærer eller yrkesfaglærer kan du ta et treårig bachelorgradsstudium. Faglærer utdanningene krever vanligvis generell studiekompetanse, mens yrkesfaglærerutdanningene krever fagbrev og arbeidserfaring.

For å bli yrkesfaglærer kan du også ta årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y). Det krever også fagbrev og ofte to års relevant arbeidserfaring. 

Hvis du har en bachelor i utøvende eller skapende kunstfag, eller idrettsfag, kan du søke på årstudium i praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og bli faglærer. Det er egentlig et krav om å ha mastergrad, men fram til 2024 gis det unntak for de nevnte fagene.

Mer om yrkene faglærer og yrkesfaglærer

Adjunkt

Adjunkt er en lærer med en fireåring grunnskolelærerutdanning. Du kan også få tittelen adjunkt med en bachelorgrad fra universitet eller høgskole i tillegg til 1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU). I dag er det krav om å ha mastergrad før du kan søke om praktisk pedagogisk utdanning, men fram til 2024 er det unntak hvis du har bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag eller idrettsfag.

Mer om yrket adjunkt

Pedagog

En pedagog kan være en betegnelse på en lærer, men du kan også være pedagog uten å være lærer. 
Det er flere utdanningsløp som leder til tittelen pedagog. Du kan ta pedagogikkutdanning på universitet eller høgskoler. Lærere, barnehagelærere og barnevernspedagoger som har hatt pedagogikk som en del av utdanningen, kan også kalle seg pedagoger. 

Selve pedagogikkutdanningen kvalifiserer deg ikke til å undervise i skolen og er ikke godkjent som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Men det kan kombineres med andre akademiske studier. 

Pedagoger kan også arbeide som konsulenter, med organisasjonsutvikling og opplæring som spesialfelt, eller innen kartleggings- og forskningsarbeid For ansatte i barnehage og skole med barnehagelærer- eller lærerutdanning er pedagogikkfaget gjerne en videreutdanning. 

Mer om yrket pedagog

Spesialpedagog

Spesialpedagogen fungerer ofte som en støtte for læreren og legger til rette for elever med spesielle læringsbehov. Det kan være elever som har psykososiale vansker, lese- og skrivevansker, språkvansker, syns- eller hørselsvansker, generelle lærevansker (utviklingshemming) og autismespekterforstyrrelser.

For å bli spesialpedagog kan du ta en bachelor eller masterutdanning på universitet eller høgskole. En del spesialpedagoger har gjerne spesialisering innenfor fagområder som logopedi, synsskader, hørselsskader eller utviklingshemming eller andre utfordringer. 

Mer om yrket spesialpedagog

Morsmålslærer

Morsmålslærere, eller tospråklige lærere/assistenter, underviser elever i særskilt språkopplæring. Det er et tilbud for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke klarer å følge vanlig undervisning på norsk. De får da undervisning på sitt eget morsmål, helt til de kan følge den ordinære undervisningen. For å bli morsmålslærer må du enten ha lærerutdanningen fra hjemlandet til eleven, treårig lærerutdanning for morsmålslærere, eller høyere utdanning på tre år som inkluderer pedagogikk og språket og kulturen til eleven.

Mastergrad + praktisk pedagogisk utdanning

Med fullført mastergrad innenfor relevante skoleemner kan du også ta praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU). Relevante skoleemner kan være engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk, samfunnsfag.

Det vil gi deg tittelen lektor. Det gis unntak fra masterkravet hvis du søker med en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag eller idrettsfag. Det vil gi deg tittelen adjunkt. Dette unntaket gjelder til 2024.