Webdesignar

Som webdesignar lagar du internettsider og kan arbeide med både innhald og design.

Arbeidsoppgaver

Ein webdesignar kan arbeide med både innhald og design på nettside, og mange webdesignarar har òg mykje kompetanse på programmering. Nokre gonger skil ein mellom webdesignar og webutviklar eller systemutviklar når det gjeld desse arbeidsoppgåvene. Webutviklaren har gjerne meir kompetanse på programmering, medan webdesignaren kan mykje om utforming av nettsider.

Korleis arbeidsdagen ser ut kjem an på kvar du arbeider. Dersom du driv eige selskap vil ein del av tida gå til å ha kontakt med kundane og marknadsføre firmaet. Er du derimot tilsett i eit større firma som leverer tenester innan webdesign vil du i hovudsak arbeide med utvikling og design.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein webdesignar:

lage spesifikasjonar av bestillingar
teikne skisser, skjermbilde, prototypar med meir
designe brukarvennlege nettsider og applikasjonar
gjennomføre brukartestar, overvake og analysere bruk av nettsider
kundemøte og kundekontakt

Ein webdesignar må ha forståing for brukarane sin åtferd på internett, og vere i stand til å lage nettsider som gjør brukaropplevinga best mogleg.

Webdesignaryrket er i rask utvikling. Det er viktig å halde seg oppdatert, både når det gjeld teknikk og programvare, og på korleis internettbrukarar navigerer og leiter etter informasjon på nettsider.

Kunnskap om interaksjonsdesign er ein fordel. Yrket webdesignar har fellestrekk med mediegrafikar, grafisk designar, mediedesignar, front end-utviklar og interaksjonsdesignar. Mange webdesignarar er utdanna som interaksjonsdesignar.

Kor jobbar webdesignarar?

Som webdesignar kan du vere tilsett i verksemder som sel webdesigntenester til andre verksemder, eller i store verksemder som treng sine eigne webdesignarar. Du kan òg drive eige føretak, som sjølvstendig næringsdrivande.

Bli med ein webdesignar på jobb

Bli med webdesigneren Monica på jobb og se noe av det hun gjør!

Profilbilde av en kvinne i hvit genser sitter på en blå kontorstol.

Webdesigner

Monica Myklebust

– Du må være nysgjerrig! Du må følge med i tiden og utforske hva som rører seg, sier Monica.

Les intervjuet

Webdesigner

Tommy Gamst Vitikka

Å være UX-designer handler mye om å finne ut av behovet til kunden, forteller Tommy Gamst Vitikka som driver Europas nordligste digitalbyrå.

Les intervjuet

Viktige egenskaper for en webdesignar

Som webdesignar må du ha estetisk sans og gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Du bør vere strukturert og kunne takle tidspress og eit høgt arbeidstempo.

Kva tener webdesignarar?

Korleis utdannar du deg til webdesignar?

Webdesignarar kan ha svært ulik utdanningsbakgrunn. Nokre er sjølvlærte, medan andre har høg formell kompetanse innan til dømes webdesign, multimediadesign, grafisk design, macdesign eller programmering. Du kan utdanne deg både på høgskole- og universitetsnivå, samt på fagskole.

Dei som har utdanning for yrket jobbar som?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2024. Tall fra november 2023. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

516409 - Fagskoleutdanning, interaksjonsdesign, toårig
654108 - Høgskolekandidat, informasjonsteknologi, treårig
554136 - Fagskoleutdanning, web- og multidesign, toårig
554167 - Fagskoleutdanning, webdesign, ettårig
554137 - Fagskoleutdanning, webkandidat, ettårig
654124 - Bachelor, webbaserte tjenester, treårig

Bedrifter: Kor jobbar webdesignarar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med webdesignarar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

Kva stillingstitlar er med?