Webdesigner
Hvorfor valgte du å bli webdesigner?
– Foreldrene mine var veldig interessert i ny teknologi. Barndommen min var akkurat i den tiden hvor folk flest fikk internett. Jeg tror egentlig min kjærlighet til teknologi kom fra barndommen og den teknologiske magien jeg da opplevde.
Etter videregående hadde jeg mange strøjobber og jeg visste ikke helt hva jeg egentlig ville. Jeg dro på en karriereveiledningstime og ble introdusert for mulighetene innenfor design og programmering – da var det som et lys gikk opp for meg. Jeg begynte derfor å studere digital medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold. Midt i studiet innså jeg at dette ikke var helt riktig og endte opp med å hoppe av for å heller begynne på IT, design og brukerinteraksjon ved UiO (Universitetet i Oslo). Studiet hadde mye fokus på UX-design noe jeg syntes var veldig spennende. Jeg har siden hatt flere jobber innenfor UX-design og jobbet på mange spennende prosjekter. Etter mange innholdsrike år i Oslo, startet jeg for fire år siden mitt eget digitalbyrå her i Honningsvåg, vi er Europas nordligste digitalbyrå. Nå er vi fire ansatte.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Min arbeidsdag er veldig variert, og som UX-designer, programmerer og daglig leder har jeg alltid flere baller i luften. Under prosjektarbeid jobber vi ofte i et tverrfaglig miljø, tett sammen med grafiske designere, andre programmerere og kunden. Sammen diskuterer vi brukervennligheten til nettsiden vi arbeider med, for eksempel om det er åpenbart at menyknappen er en menyknapp og så videre.
Dette er ting vi må bruke tid på å diskutere, og gjerne teste på brukergrupper. Fra brukergrupper får vi tilbakemeldinger vi må ta til oss og jobbe videre med. Vi tester også nettsidene våre med tanke på universell utforming, som for eksempel om det er tilfredsstillende kontrast mellom bakgrunn og tekst. Dette har vi egne verktøy som sjekker for oss. Dersom det viser seg at det ikke er god nok lesbarhet, må vi kanskje vurdere å gjøre en endring i fargepaletten.
Vi bruker også tid på å teste om nettsiden er brukervennlig for kundene med ulike utfordringer, som for eksempel blinde personer som bruker skjermleserverktøy. Hele nettsiden skal også være navigerbar kun med tastatur, så dette må vi også teste.
Målet vårt er alltid å oppfylle behovene til de som skal bruke nettsiden eller applikasjonen vi har laget. Vi ønsker å forstå hva brukerne tenker når de er inne på nettsiden. Forstår de nettsiden? Fungerer nettsiden slik at brukerne får gjort det de trenger? Finner de den informasjonen de leter etter?
I prosessen med slikt arbeid lager vi ofte brukerhistorier. For eksempel kan vi lage en hypotetisk hendelse som denne: «Per er i butikken, han sliter med dårlig syn og skal inn på en applikasjon vi har laget for å finne ut om det er nøtter i nugattien han vurderer å kjøpe.» Da kan vi stille oss spørsmål som: «Vil Per klare å navigere seg fram til dette produktet i appen? Ser vi noen svakheter?» Som utviklere er vi veldig opptatt av løsningen skal fungere for alle. Dette er en kjernesak for oss, men også noe som er lovpålagt.
Kundene våre er mest fra Nord-Norge. Vi har en del samiske kunder, private aktører, entreprenører, organisasjoner, blomsterbutikker, reiselivsbedrifter og så videre. Vi leverer et bredt spekter nettløsninger, alt fra generelle infosider, skreddersydde sider med interaktive elementer, nettbutikker, bookingløsninger, søknadsportaler, med mer.
Samtidig som jeg er UX-designer, fungerer jeg også som utvikler, daglig leder, HR-ansvarlig og økonomiansvarlig. Jeg har ansvar for å gjennomføre salgsmøter med både nye og eksisterende kunder. Mange møter foregår digitalt, men vi reiser også litt. Vi har workshops, oftest i oppstarten av nye prosjekter, hvor vi avdekker behovene, jobber med post-it-lapper og strukturerer innhold.
I innsiktsfasen er det mange ulike måter å jobbe på. Vi intervjuer sluttbrukerne, sender ut spørreundersøkelser, analyserer markedet og vi kan også gjøre noe som kalles A-B-testing. Da prøver vi ut én løsning til én brukergruppe, og en annen løsning til en annen brukergruppe, og forsøker deretter å analysere hvilken brukergruppe som klarte å utføre oppgaven best. Det vurderer vi for eksempel ut ifra hvem som trengte færrest klikk for å komme seg fram til et spesifikt sted på nettsiden eller lignende. Eller så kan vi utføre etnografiske undersøkelser. Da kan vi for eksempel bestemme oss for å følge med på en arbeidsplass, se hvordan de ansatte jobber og forsøke å finne ut av om noe i deres digitale løsninger kunne vært forbedret så de oppnår høyere effektivitet.
Hva kreves for å kunne jobbe som webdesigner?
– Det finnes mange ulike studieveier du kan ta for å få jobb som webdesigner eller UX-designer. Du kan studere informatikk, for eksempel design, bruk, interaksjon ved UiO (Universitetet i Oslo) både på bachelor- og masternivå. Noroff har også UX-designstudie vet jeg.
Som person bør du være nysgjerrig og like å utforske. Du må være bevisst på fordommer, og være åpen for hvor ulikt mennesker oppfatter og bruker en nettside eller applikasjon. Du må derfor være flink med mennesker og spørre de riktige spørsmålene. Du må være strukturert, leken og kreativ.
I tillegg kan det være lurt å være litt opptatt av design og bry deg om det estetiske. Mange UX-designere er ikke så opptatt av det estetiske, det overlater de til de grafiske designerne, men det estetiske er jo med på å underbygge grensesnittet. Fargen rød, for eksempel, kan jo bety forskjellig fra kultur til kultur, med andre ord kan noe som virker så enkelt som bevissthet rundt fargebruk faktisk være en viktig faktor på nettsiden. Det samme gjelder bruk av symboler.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Som UX-designer må du like å bruke digitale verktøy. Du trenger ikke å være superteknisk, men det er en fordel hvis du forstår litt av det tekniske. Det er jo en del kontorarbeid, så hvis du ikke liker å sitte foran en pc på jobb, er kanskje ikke dette noe for deg.
Yrket passer for deg som er god å samarbeide og kommunisere med andre.
Du skal kunne innhente informasjon fra kunden som ofte ikke har så mye kunnskap om den digitale verden, du skal forstå hva de ønsker å oppnå med nettsiden. Kunden vil kanskje ikke forstå viktigheten med å bruke tid på en god nettsidestruktur, fargevalg også videre. Du må gjennomføre prosjektene på en måte slik at alle aktørene i prosjektet samarbeider godt, og føler seg hørt, sett og forstått.
Hva liker du best med å være webdesigner?
– Jeg liker at jeg får jobbe tverrfaglig og med mye forskjellig. Hele tiden er det nye problemstillinger, og det er alltid mulighet for å gjøre brukergrensesnittene bedre. Vi må være oppdatert på nye digitale trender. Teknologien går fremover og vi må tilpasse oss. For eksempel var det nok ikke mange som forutså ting som Apple Watch og smart-høyttalere for ti år siden.
Hva liker du minst?
– Innimellom kan det bli noen hete diskusjoner. En grafisk designer er jo veldig opptatt av estetikk, mens en webdesigner kan være mer opptatt av brukervennligheten. Her kan det fort bli noen uenigheter om hvor mye ressurser som skal legges i hver prosess selv om man er enig i at både UX-design, visuelt design og programmering er nødvendige deler av en nettside.
Det er heller ikke alltid at du har stort nok budsjett til den jobben som må gjøres, og det kan oppleves som veldig kjedelig. Kanskje må du sende fra deg en jobb som du ikke synes har nådd sitt fulle potensial.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan jobbe i andre designbyråer, digitalbyråer, IT-selskaper og markedsføringsbyråer. Du kan også jobbe i større private sektorer og offentlige etater. En UX-designer har gjerne også teknisk forståelse og kan noe frontend-utvikling, altså programmering. Da kan man også kombinere en stilling med grafisk design, UX-design og programmering. Da har du både det tekniske og det estetiske.
Hva kan man forvente i lønn som webdesigner?
– Det varierer veldig mye. Det kan være alt fra 400.000 kroner til en million, det går an å komme seg over en million i årslønn. Hvis du jobber som seniorkonsulent i Oslo og er god på det du gjør er det ikke uvanlig å runde en million i årslønn. Så det er litt vanskelig å si hva du kan forvente i startlønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som webdesigner?
– I de store byene vil jeg tro at det er gode sjanser for å få seg jobb. Ute i distriktet må du ofte jobbe mer tverrfaglig. Er du flink til det, så er det gode sjanser for å få jobb. Det kan være vanskelig å finne riktig kompetanse til riktig jobb, men mitt beste tips er å finne ut hva du liker best å jobbe med.
Store firmaer kan gi deg muligheten til å jobbe spesialisert med én bestemt ting, mens i mindre firmaer kan du måtte jobbe med litt av hvert. Det viktigste er nok å komme seg innenfor i bransjen og få erfaring. Du kan gjøre som meg starte din egen bedrift og jobbe deg opp på egen hånd.
Tilhørende utdanninger
IT, utvikling og programmering
Du lærer om ulike områder innen webutvikling, som for eksempel frontend- og backend-utvikling.
Finn studierGrafisk design
Du lærer om design, illustrasjon, webdesign, foto, animasjon – og mye mer.
Finn studierInteraksjonsdesign
Du lærer å planlegge, designe og lage brukervennlige løsninger for et produkt, system eller tjeneste.
Finn studierGrafisk design
Du lærer om utforming og tilrettelegging av forskjellige grafiske produkter, som aviser, logoer, annonser, emballasje og nettsider, ved hjelp av typografi, bilder og andre grafiske elementer.
Finn studier