Kvalitetssikret av Norsk Journalistlag 08. november 2022

Journalist

Journalisten samlar inn informasjon og formidlar han vidare i aviser, nettaviser, fjernsyn eller radio. Sakene omhandlar ofte nyhende eller aktuelle hendingar.

Arbeidsoppgaver

Som journalist samlar du inn opplysingar, som du analyserer og vurderer, før du formidlar desse gjennom ulike media som aviser, radio, fjernsyn, internett, magasin, tidsskrift med meir.

Ofte er du tilsett i ein redaksjon og arbeider med eit bestemt område, for eksempel nyheiter, sport, kultur, utanriks eller anna. I små redaksjonar arbeider journalisten ofte innanfor fleire ulike område. Nokon journalistar spesialiserer seg også innan ulike media, for eksempel som videojournalist.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein journalist:

samle inn informasjon gjennom observasjonar, intervju, videoar eller bilde
tilverke informasjonen, for eksempel gjennom å skrive ein artikkel
presentere informasjonen for lesarar, lyttarar og sjåarar i form av artiklar, reportasjar eller notisar
kjeldepleie og kjeldekontakt
førebu intervju eller debattar
gjere research

Journalisttittelen er ikkje ein verna tittel, og kven som helst kan kalle seg journalist. Journalistrolla utøvast innan etiske og juridiske reglar, som mellom anna er nedfelte i Ver varsam-plakaten. Språket og framstillinga av ei sak skal tilpassast i tråd med denne. Å framstille ei sak sett frå fleire sider, stille kritiske spørsmål og å verne kjeldene sine er nokre av dei viktigaste journalistikkfaglege prinsippa.

Journalisten har lojaliteten sin hos publikum, og skal basere sine saker på frie journalistiske vurderingar. Det betyr at ein journalist ikkje skal la seg pressa til å formidla informasjon i tråd med interessene til andre. Journalistar skal vere auga og kontrollen i samfunnet overfor regjering, Stortinget og domstolane, og derfor kallar me ofte journalistar for vaktbikkja i samfunnet.

Yrket må ikkje forvekslast med ein kommunikasjonsrådgivar, som arbeider med å formidle bestemte bodskap.

Hvor jobber journalistar ?

Som journalist kan du arbeide i medieverksemder, som ulike avisredaksjonar, magasin, vekeblad, radiostasjonar, fjernsynsstasjonar og nettredaksjonar. Ein del personar med bakgrunn frå journalistikk byrjar å jobbe i offentlege og private informasjons- og kommunikasjonsavdelingar.

Journalisten kan mellom anna arbeide som researchar, reporter, programleiar eller produsent. Fleire journalistar arbeider som avis- eller nettredaktørar i fjernsyn, radio eller i trykt presse.

Intervjuer

Journalist

Karina Rydningen Torberntsson

Jeg får et innblikk i ulike liv, og i beste fall muligheten til å endre de til det bedre, forteller Karina om jobben som journalist.

Les intervjuet

Journalist

Tiril Mettesdatter Solvang

Nyhets- og klimajournalist Tiril tør å mase. Hun håndterer korte tidsfrister og bør aller helst ha en plan B.

Les intervjuet

Programleder

Dennis Siva Lie

Dennis studerte biologi da han bestemte seg for å satse på formidling av naturvitenskap. I dag har han drømmejobben som programleder i Newton på NRK.

Les intervjuet

Viktige egenskaper

Ein journalist bør vere samfunnsengasjert, kreativ og nysgjerrig. God munnleg og skriftleg framstillingsevne er ein føresetnad. Journalisten må like å vere saman med andre menneske og kunne arbeide under tidspress.

Lønn

Utdanning

De som jobber som journalistar har som oftest studert:

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021.

De vanligste jobbene blant journalistikkutdanna

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

635299 - Journalistikk, uspesifisert, lavere nivå
635205 - Bachelor, journalistikk, treårig
635204 - Diplomstudiet, økonomi og næringslivsjournalistikk
635202 - Høgskolekandidat, journalist, toårig
6352 - Journalistikk
616302 - Høgskolekandidat, fotojournalist, toårig
535206 - Fagskoleutdanning, nettjournalistikk, halvårig
535205 - Fagskoleutdanning, journalistikk, toårig
535204 - Fagskoleutdanning, journalistikk
535201 - Journalistikk og media, ettårig
5352 - Journalistikk

Arbeidsmarked

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Bedrifter med journalistar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.

Hvilke stillingstitler er med?