
Journalist
Journalisten samlar inn informasjon og formidlar han vidare i aviser, nettaviser, fjernsyn eller radio. Sakene omhandlar ofte nyhende eller aktuelle hendingar.
Arbeidsoppgaver
Som journalist samlar du inn opplysingar, som du analyserer og vurderer, før du formidlar desse gjennom ulike media som aviser, radio, fjernsyn, internett, magasin, tidsskrift med meir.
Ofte er du tilsett i ein redaksjon og arbeider med eit bestemt område, for eksempel nyheiter, sport, kultur, utanriks eller anna. I små redaksjonar arbeider journalisten ofte innanfor fleire ulike område. Nokon journalistar spesialiserer seg også innan ulike media, for eksempel som videojournalist.
Vanlege arbeidsoppgåver for ein journalist:
- samle inn informasjon gjennom observasjonar, intervju, videoar eller bilde
- tilverke informasjonen, for eksempel gjennom å skrive ein artikkel
- presentere informasjonen for lesarar, lyttarar og sjåarar i form av artiklar, reportasjar eller notisar
- kjeldepleie og kjeldekontakt
- førebu intervju eller debattar
- gjere research
Journalisttittelen er ikkje ein verna tittel, og kven som helst kan kalle seg journalist. Journalistrolla utøvast innan etiske og juridiske reglar, som mellom anna er nedfelte i Ver varsam-plakaten. Språket og framstillinga av ei sak skal tilpassast i tråd med denne. Å framstille ei sak sett frå fleire sider, stille kritiske spørsmål og å verne kjeldene sine er nokre av dei viktigaste journalistikkfaglege prinsippa.
Journalisten har lojaliteten sin hos publikum, og skal basere sine saker på frie journalistiske vurderingar. Det betyr at ein journalist ikkje skal la seg pressa til å formidla informasjon i tråd med interessene til andre. Journalistar skal vere auga og kontrollen i samfunnet overfor regjering, Stortinget og domstolane, og derfor kallar me ofte journalistar for vaktbikkja i samfunnet.
Yrket må ikkje forvekslast med ein kommunikasjonsrådgivar, som arbeider med å formidle bestemte bodskap.
Hvor jobber journalistar ?
Som journalist kan du arbeide i medieverksemder, som ulike avisredaksjonar, magasin, vekeblad, radiostasjonar, fjernsynsstasjonar og nettredaksjonar. Ein del personar med bakgrunn frå journalistikk byrjar å jobbe i offentlege og private informasjons- og kommunikasjonsavdelingar.
Journalisten kan mellom anna arbeide som researchar, reporter, programleiar eller produsent. Fleire journalistar arbeider som avis- eller nettredaktørar i fjernsyn, radio eller i trykt presse.
Intervjuer

Journalist
Karina Rydningen Torberntsson
Journalist
Tiril Mettesdatter Solvang

Programleder
Dennis Siva Lie
Viktige egenskaper
Ein journalist bør vere samfunnsengasjert, kreativ og nysgjerrig. God munnleg og skriftleg framstillingsevne er ein føresetnad. Journalisten må like å vere saman med andre menneske og kunne arbeide under tidspress.
Lønn
Utdanning
De som jobber som journalistar har som oftest studert:
De vanligste jobbene blant journalistikkutdanna
- 635299 - Journalistikk, uspesifisert, lavere nivå
- 635205 - Bachelor, journalistikk, treårig
- 635204 - Diplomstudiet, økonomi og næringslivsjournalistikk
- 635202 - Høgskolekandidat, journalist, toårig
- 6352 - Journalistikk
- 616302 - Høgskolekandidat, fotojournalist, toårig
- 535206 - Fagskoleutdanning, nettjournalistikk, halvårig
- 535205 - Fagskoleutdanning, journalistikk, toårig
- 535204 - Fagskoleutdanning, journalistikk
- 535201 - Journalistikk og media, ettårig
- 5352 - Journalistikk
Arbeidsmarked
Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.
Bedrifter med journalistar
Vigo
Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.
Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.
NAV
Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).
Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.
Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.
Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.
Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.
- 3492111 - PROGRAMLEDER (RADIO OG FJERNSYN)
- 3492101 - PRODUCER (RADIO OG FJERNSYN)
- 3491134 - KRITIKER (ANMELDER)
- 3491125 - REDAKSJONSSEKRETÆR
- 3491124 - DESKSJEF
- 3491123 - DESKMEDARBEIDER
- 3491122 - DESKARBEIDER
- 3491119 - REDIGERER (AVIS)
- 3491118 - REDAKSJONSASSISTENT (JOURNALIST)
- 3491117 - FINANSJOURNALIST
- 3491116 - UTENRIKSKORRESPONDENT
- 3491115 - REDAKSJONELL MEDARBEIDER (JOURNALIST)
- 3491112 - FREELANCEJOURNALIST
- 3491110 - NETTJOURNALIST
- 3491103 - JOURNALIST
Andre yrke

Advokat

Ambassadør

Arkeolog

Arkivar

Art director

Diplomat

Filosof

Forskar

Fotograf

Fotojournalist

Geograf
