Journalist
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg var et fantasirikt barn som elsket å fortelle historier, og forsto tidlig at jeg ville skrive og bli journalist, men de rundt meg mente det var et vanskelig valg. Jeg la det derfor litt på hylla og tenkte at juss var tryggere. Etter et besøk på juridisk fakultet la jeg også jusplanene på hylla. Så kjedelig, tenkte jeg, å sitte her med nesa begravd i norske lover. En bekjent fortalte med stor entusiasme om mediestudier på Høgskulen i Volda. Jeg søkte, kom inn og elsket studiene fra første øyeblikk. I dag har jeg drømmejobben og ser masse muligheter for personlig utvikling i NRK. Jeg har hatt litt flaks, men jeg har også stått på for å få en jobb som passer meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag er vanskelig å beskrive fordi jeg ikke vet hvordan dagen vil bli når jeg kommer på jobb. Jeg har en kombinert stilling i klimagruppen til NRK og som nyhetsreporter. Dagene starter med et morgenmøte. Sjefen kan gi meg en sak, eller jeg kan komme med egne ideer. Avhengig av hvor stor saken er jobber jeg både i team og alene, men har alltid med en fotograf ut på oppdrag. Jeg jobber turnus og har dag- og kveldsvakter, helg og en god del overtid.
Når jeg først kommer på jobb på en nyhetsvakt, vet jeg sjelden hvem jeg skal snakke med, eller hvor jeg skal den dagen. Ting skjer fort og vår oppgave er å dekke løpende nyheter, som ulykker og pressekonferanser. På disse vaktene er det som regel lite researcharbeid. Når, hvordan, hvorfor, hvem og hvor er det viktigste å finne ut av. Min drivkraft som nyhetsreporter er det uforutsigbare. Jeg nullstilles og starter på nytt. Kunnskapene og erfaringene tar jeg med meg videre, og det kan bli mye ny læring i løpet av en dag.
I klimagruppen driver vi med gravende journalistikk og sakene krever forarbeid. Jeg har som regel god tid til å følge opp ideer, sette meg inn i stoffet og å lage saken, men skjer det noe stort må jeg legge den på hyllen på grunn av nyhetsbildet.
Jeg kommer bort i mange rare situasjoner og møter med mennesker. De kan være sinte, lykkelige, bitre og triste. Arbeidsdagene er varierte. I sommer kjørte jeg for eksempel et friskt rally med Oliver Solberg og brukte også uker i skogen med grantrær, sopp og myr for å lage saker til klimagruppen. Jeg produserer også for TV, radio og nett. I NRK må så å si alle kunne levere til alle plattformene.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Selv tok jeg en bachelor i journalistikk på Høgskulen i Volda. Jeg hadde praksis i NRK og fikk jobb der etter endt studie.
Journalist er ikke en beskyttet tittel og det er mange veier til yrket. Pressen følger et etisk regelverk og Vær Varsom-plakaten er selve grunnmuren til journalistisk forståelse. Det lønner seg å være journalistutdannet for å forstå blant annet det å være objektiv og balansert. Det betyr at du ikke skal la dine egne meninger påvirke hvordan saken fremstilles.
For meg var det veldig viktig å velge et studie med mye praksis for å være forberedt på yrket.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Er du ikke åpen for forandring, så kan du ikke bli journalist. Å være åpen er kanskje en av de viktigste egenskapene, tror jeg. Mennesker er kanskje ikke som du trodde de ville være og situasjoner forandrer seg gjennom sakens gang. Du må ikke være låst i egne oppfatninger. Samtidig må du være god på å finne en plan B. Tar du deg lett nær av ting og er veldig sårbar, da passer nok ikke dette så bra. Du må tåle at folk er sinte på deg og ikke ta det personlig.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg føler meg veldig heldig. I denne jobben er jeg både forpliktet og velsignet med å kunne stille spørsmål til så å si hvem som helst, og faktisk få svar på det jeg lurer på.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Baksiden ved yrket at det kan bli litt vel hektisk Det er heller ikke alltid like gøy å få kjeft fra publikum, eller kilder, som er uenige eller misfornøyde med jobben du gjør.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– En journalist må drives av nysgjerrighet og like formidling. Jeg tror det er en myte at man må være veldig utadvendt. Jeg kjenner flere sjenerte eller innadvendte journalister som er rivende dyktige. Noen ganger skjer ikke ting som du hadde trodd, saker tar kanskje lang tid, eller folk du vil ha tak i svarer ikke. Da gjelder det å ikke gi seg.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes veldig mange muligheter og forskjellige typer journalister. Du kan jobbe i lokalavis eller i nasjonale medier. Noen eksempler er å jobbe med løpende nyheter, feature eller gravende journalistikk. Eller å gjøre som meg og kombinere sjangrene.
Du kan jobbe med tv, radio, nett, avis og nyere plattformer, som podkast, datajournalistikk (koding), og også som journalist med sosiale medier som Facebook og Instagram. Videre kan du også utvikle deg som vaktsjef eller redaktør. Da jobber du med journalistikk, men på en annen måte.
Hva kan man forvente av lønn?
– Gjennomsnittslønnen til en norsk journalist 625.000 kroner i året. Det varierer veldig etter hvor du jobber. De private mediehusene, som VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten, er kjent for å gi bedre lønn enn for eksempel i NRK eller mindre lokalaviser.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Da jeg studerte fikk vi ofte høre at det var vanskelig å få jobb som journalist. Det er sant at det er mange søkere på stillinger, og det vanskeligste er kanskje å sikre seg den første sommerjobben for å få en fot innenfor. Det er lurt å ikke være kresen, og den første lille jobben i lokalavisen hjemmefra er gull verdt.
Journalist er ikke en beskyttet tittel og det er mange veier til yrket.
Det er lurt å ikke være kresen, og den første lille jobben i lokalavisen hjemmefra er gull verdt.
