Journalist

Hvorfor valgte du å bli journalist?

– Jeg startet karrieren som 14-åring da jeg var med å lage reportasjer for lokal-TV i Kristiansund. Erfaringen gjorde yrkesvalget mitt enkelt. Jeg er en nysgjerrigper som elsker å skrive, lese og snakke med folk. Alt klaffet ved første forsøk og jeg har aldri overveid noe annet enn å bli journalist.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Alle dager starter med et morgenmøte, og det store spørsmålet vi i redaksjonen stiller oss, er hva leseren ønsker å lese om? Vi legger en plan for dagen og går løs på oppgavene. Som frontsjef jobber jeg med absolutt alle saker, også videosnutter, som skal ut på nettsiden. Det betyr et sted mellom 15 til 20 små og store saker på en dag. Sakene må være av interesse for lokalbefolkningen, og presenteres på en måte som gir oss flest mulig lesere. 

Journalistene sender sakene til meg med minst to forslag til tittel og ingress. Jeg bruker mye tid på å teste ulike titler, bilder og finne nye vinklinger. Bildevalget er kjempeviktig for at leserne skal klikke seg inn på saken. Jeg følger med på lesertall og klikk for å se hvilke saker som engasjerer mest. «Breaking news» eller hovedoppslaget er selve nøkkelen til leseren, og det gjelder uansett størrelse på avisen. 

Tønsbergs Blad har cirka 20 000 abonnenter, og leserne gir oss mange gode tips til nye saker, eller oppfølging av saker. Vi har veldig gode rutiner på å alltid ha lister med saker vi kan lage. Som frontsjef har jeg ikke tid til å lage egne saker, og skriver kun korte nyhetssaker og notiser.

Jeg trives godt med å ha en deadline. Den har forandret seg fra papiravisen med kl. 17 som en ufravikelig tidsfrist, til nettet som er både umettelig og har en mer flytende deadline. Det ligger i yrket å være først ute med en nyhet, ting skjer fort og det gjelder å henge med i svingene. 

Jeg samarbeider tett med avisens 24 journalister, fotografer, nyhetsleder og -redaktør. Alle her jobber i en skiftordning med dag og kveld. Jeg liker godt å jobbe skift, fordi det gir friperioder over flere dager. 

Benytter du kunstig intelligens i jobben? 

– Ja, masse! Det er en god hjelp til tekstforbedring, tittelforsvar, research og til å hente ut informasjon. KI overtar ikke jobben til en journalist, men gjør den mye enklere. Jeg tror vi alltid vil trenge mennesker som snakker med folk og ser ting med egne øyne. 

Hva kreves for å kunne jobbe som journalist?

– Egentlig så kreves det ingen formell utdanning. Alle kan kalle seg journalist, og her på huset har vi mange selvlærte. Det er selvsagt en kjempestor fordel å ha alle verktøyene man får gjennom en journalistutdanning.

Jeg vil si det er et krav å være nysgjerrig og samfunnsinteressert. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som lurer på det som skjer, liker å skrive og å ta bilder. Man kan være introvert og være en god journalist, men man må kunne, og like, å snakke med folk. Det betyr å ha evnen til å få folk til å snakke. 

Det passer for alle aldersgrupper. Selv startet jeg som 14-åring, og det er utallige ungdoms- og studentredaksjoner rundt om i landet. Det passer også for godt voksne. Livserfaring og kunnskap kommer godt med i dette yrket. Journalistikk er et håndverk, og erfaring gjør mester. 

Det passer dårlig for de slurvete, unøyaktige og subjektive. Alt kan læres, og med de journalistiske verktøyene og med Vær Varsom-plakatens etiske retningslinjer i bunn, er det håp for mange skrivelystne. 

PS! Journalister er oftest ikke tallknusere. For meg var det en stor fordel å finne et yrke hvor jeg ikke måtte være god i matte. 

Hva liker du best med å være journalist?

– Jeg elsker mulighetene. Alt mellom himmel og jord kan bli en sak. 

Hva liker du minst? 

– Aller minst liker jeg å hanskes med dårlig oppførsel i kommentarfelt. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mulighetene er gedigne og globale. For å nevne noe så kan det være tradisjonelle medier som aviser og magasiner, TV eller radio, podkast eller nettmedier. Innen kommunikasjon, PR, innholdsproduksjon eller sosiale medier. Stort sett er det muligheter der det er behov for de som kan formidle klart og presist. 

Veldig mange jobber frilans for flere oppdragsgivere. 

Hva kan man forvente i lønn som journalist?

– Lønnen avhenger av erfaring og type mediehus. Startlønnen ligger et sted mellom 450 000 og 500 000 kroner i året. Den stiger i takt med ansvaret, og en redaktør kan tjene godt over én million. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som journalist?

– Akkurat nå tror jeg sjansene er gode utenfor Oslogryta. Mitt råd er å starte i en lokalavis hvor man får prøvd seg på alle sjangre for å finne sitt interessefelt. Jeg var bomsikker på at jeg ville bli kulturjournalist, men fant fort ut at nei, det passet ikke meg i det hele tatt.