Journalist

Hvorfor valgte du å bli journalist?

– Det var veldig tilfeldig. Jeg ønsket meg jobb som 15-åring, men mulighetene var få. Tilfeldigvis så mamma en annonse i Smaalenenes Avis. De lette etter ungdommer mellom 15 og 20 år til å skrive i deres ungdomsredaksjon. Jeg har alltid vært glad i å skrive, men var på den tiden litt sjenert og hadde aldri vurdert å bli journalist. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var drømmeyrket. Man møter utrolig mange interessante mennesker, lærer nye ting, og får være kreativ.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg tar toget til jobb, og det første jeg gjør er å gå gjennom e-postene. Kanskje har jeg fått tips om en sak eller fått svar på henvendelser jeg sender ut i forbindelse med ulike saker. Man har ofte kontakt med mange kilder når man jobber med en artikkel eller reportasje. Jeg går også gjennom sosiale medier og ulike nettsider for å finne interessante saker å skrive om. I dette yrket er det mye opp til en selv hvordan arbeidsdagene legges opp og hva man vil jobbe med.

Klokka 08:30 har vi et felles morgenmøte i redaksjonen hvor vi snakker om hvilke saker vi skal lage og hva som skjer i løpet av dagen. Vi legger en plan, men i en nyhetsredaksjon er det alltid ting som dukker opp underveis som vi må hive oss rundt og dekke. Det kan være alt fra ulykker til hyggelige eller morsomme gladnyheter. På morgenmøtene forventes det at man kommer opp med egne ideer til artikler. Det gjør at man kan skrive om ting som man er nysgjerrig på eller interessert i. Personlig er jeg veldig opptatt av å få fram historiene til folk, gjerne ved å skrive lengre reportasjer eller portretter. 

Etter morgenmøtet reiser jeg ofte ut på intervjuer. Disse har jeg da avtalt og forberedt. Jeg treffer vedkommende, tar bilder og spør om alt som er relevant for den aktuelle saken. I dyptgående reportasjer og portretter, har jeg noen ganger sittet over tre timer med intervjuobjektene. Til en slik sak hører også gjerne mye research med, i tillegg til at skrivingen tar lengre tid. Andre saker løses mye raskere.

Jeg jobber også med prosjekter over tid. Tidligere i år ble jeg ferdig med et prosjekt jeg hadde arbeidet med i flere måneder. Jeg skriver på kontoret, hvor jeg sitter i et åpent landskap sammen med mange andre journalister. Når jeg har skrevet ferdig og lagt inn bilder til saken, er det nettavdelingen som overtar og publiserer i henhold til sin plan. 

Jeg jobber turnus. Det betyr at jeg jobber vakter på syv til åtte timer, mellom 06:00 og 24:00, i ukedager og i helgene. Man må også regne med å jobbe helligdager i dette yrket. 

Hva kreves for å kunne jobbe som journalist?

 – Nysgjerrighet og et ønske om å lære. Det er i hvert fall det som driver meg og som gjør at jeg alltid synes det er like gøy å gå på jobb, uansett hva jeg skriver om. Journalistikk er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at man ikke trenger en utdannelse for å kunne kalle seg selv journalist. Men det er mange fordeler ved å ta en utdannelse.

Selv tok jeg treårig journalistutdanning ved Høgskulen i Volda. Det gjorde at jeg ble tryggere etisk og lærte både om radio- og TV-produksjon. Under utdannelsen var jeg i praksis i radioprogrammet Ekko. Da var jeg så heldig å få lære av noen av de flinkeste radiojournalistene i Norge. Flere jeg kjenner har fått fortsette å jobbe der de var i praksis, så dette er en fin mulighet til å vise hva man er god for og skaffe et nettverk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Journalistikk passer både for kreative mennesker og for statistikere, for introverte og ekstroverte mennesker. Det er miksen av ulike mennesker som gjør at man kan lage så mye forskjellig. Men det er nok viktig å ha en indre drivkraft. Det er et yrke hvor ting skjer fort og ingen dager er like. Man bør kunne omstille seg, ta raske beslutninger og kunne ha flere baller i luften. Jeg tror også mange journalister har en sterk rettferdighetssans og har et ønske om en bedre verden.

Hva liker du best med å være journalist? 

– At jeg får et innblikk i ulike liv og i beste fall muligheten til å endre de til det bedre. Historiene vi journalister dekker skjer alltid i et lokalsamfunn, uansett om man jobber i lokale medier eller riksmedier. Jeg tror jeg nesten aldri har fått et nei når jeg har kommet med en idé. Derfor har jeg dekket store hendelser, skrevet lange reportasjer og dekket alt fra næringsliv til helse. Man blir også veldig flink til å komme opp med ideer til saker.

Hva liker du minst?

 – Det er vanskelig å svare på, for jeg elsker jobben min! Men jobben kan bli altoppslukende. Jeg klarer ikke alltid å legge sakene fra meg når jeg kommer hjem.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Man kan redigere nettsidene til ulike aviser. Man kan også lage radio, podkast eller lese opp nyhetene på TV. Noen liker sport, underholdning, å lage dokumentarer eller andre TV-programmer. En del ønsker andre utfordringer, og velger å bli ledere eller å bruke journalistikkerfaringen i en PR- og kommunikasjonsjobb.

Hva kan man forvente i lønn som journalist?

 – Det kommer litt an på hvor man får jobb, men en startlønn ligger nok ofte på rundt 500.000. Gjennomsnittslønna er i 2022 på 664.200 kroner, ifølge et av bransjebladene.

Hvordan er sjansene for å få jobb som journalist?

 – Veldig gode. Jeg anbefaler alle å prøve seg i en lokalavis. Da får man en ypperlig mulighet til å finne ut hva man liker.