Dataingeniør

Som dataingeniør jobbar du med systemutvikling og drift av maskiner eller system.

Arbeidsoppgaver

Datateknologi finst i alt frå tradisjonelle datamaskiner, telefonar, bilar og til ulike datastyrte maskiner som utfører oppgåver som tidlegare blei gjort manuelt. Det finst mange ulike jobbar innan teknologi og utvikling.

Dataingeniør er ei omsetjing av det engelske data engineer og det blir i dag brukt på ei rekke stillingar i tillegg til dataingeniør. Ein dataingeniør kan til dømes jobba som systemutviklar, IT-prosjektleder, datanalytiker, IT-adminstrator og sikkerheitsrådgivar IT.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein dataingeniør kan vere:

drifte og halde ved like datasystem, under dette oppdatere programvarer, utstyr og databasar, sette i verk tiltak for informasjonssikkerheit og bidra med teknisk støtte
systemutvikling, medrekna systemdesign, programmering av til dømes programvare, utvikling av maskinvare, og å gi tilrådingar om mellom anna val av system
webutvikling, det vil seie å lage nyttevenlege nettsider
automatisering
forsking på til dømes kunstig intelligens, nye programmeringsspråk, nye programmeringsmetodar og informasjonssikkerheit
ikkje-tekniske oppgåver som administrasjon, arbeidsleiing, marknadsføring, økonomisk styring, instruksjon og undervising

Kor jobbar dataingeniørar?

Dataingeniørar jobbar både i privat og offentleg sektor, ofte med drift, systemutvikling eller forsking. Dei fleste dataingeniørar driv med ei eller anna form for systemutvikling.

Mange dataingeniørar i offentleg sektor jobbar med drift og vedlikehald av interne nettverk og system. Mange bedrifter har eigne dataingeniørar, medan andre gjer bruk av IT-bedrifter som leverer IT-tenester til andre. Dataingeniørar jobbar også i oljeindustrien, med utvikling av ny programvare eller drift av etablerte system. Mediebedrifter treng gjerne dataingeniørar til utvikling og oppdatering av publiseringssystem.

Bli med ein dataingeniør på jobb

Hva gjør en dataingeniør?

Bli med en dag i jobben som dataingeniør med Lars Gunnar.

Viktige egenskaper for en dataingeniør

I tillegg til teknisk innsikt, bør du ha ei interesse for teknologi og data. Ingeniøren jobbar gjerne med å definere teoretiske problem, for så å løyse dei i praksis. Dersom du skal jobbe som ingeniør er det derfor viktig at du har både teoretiske ferdigheiter og praktisk sans.

Kva tener dataingeniørar?

Korleis utdannar du deg til dataingeniør?

Kva jobbar dataingeniørutdanna med?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2024. Tall fra november 2023. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

782911 - Master of Science, security and cloud computing, toårig
782910 - Master, informasjonssikkerhet, 1½-årig
782902 - Master, informasjonssikkerhet, toårig
755108 - Master, teknologi, elektronikk, femårig
755102 - Sivilingeniørutdanning, elektronikk
755101 - Sivilingeniørutdanning, teknisk kybernetikk
754115 - Master, informatikk, toårig
754111 - Master of Science, informatikk, toårig
754106 - Sivilingeniørutdanning, datateknikk
7541 - Informasjons- og datateknologi
655106 - Bachelor, ingeniørfag, elektro, treårig
655102 - Høgskoleingeniørutdanning, elektro, treårig
654133 - Bachelor, IT-drift og informasjonssikkerhet, treårig
654118 - Videreutdanning, informatikk
654114 - Høgskoleingeniørutdanning, data, treårig

Bedrifter: Kor jobbar dataingeniørar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med dataingeniørar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

Kva stillingstitlar er med?