Gjennomgått i samarbeid med TietoEVRY 03. februar 2022

Dataingeniør

Som dataingeniør jobber du med systemutvikling og drift av maskiner eller systemer.

Arbeidsoppgaver

Datateknologi finnes i alt fra datamaskiner, telefoner og biler til datastyrte maskiner som utfører oppgaver som tidligere ble gjort manuelt. Det finnes derfor mange forskjellige typer jobber innenfor teknologi og utvikling.

Dataingeniør er en oversettelse av den engelske data engineer og det brukes i dag på en rekke stillinger i tillegg til dataingeniør. En dataingeniør kan for eksempel jobbe som systemutvikler, IT-prosjektleder, datanalytiker, IT-adminstrator og sikkerhetsrådgiver IT.

Vanlige arbeidsoppgaver for en dataingeniør:

drifte og vedlikeholde datasystemer, blant annet oppdatere programvare, utstyr og databaser, iverksette tiltak for informasjonssikkerhet og gi teknisk support
systemutvikling herunder systemdesign, programmering av programvare og hardwareutvikling, samt gi anbefalinger om valg av systemer
webutvikling, det vil si å lage brukervennlige nettsider
automatisering
forskning på for eksempel kunstig intelligens, nye programmeringsspråk- og metoder eller informasjonssikkerhet
ikke-tekniske oppgaver som administrasjon, arbeidsledelse, markedsføring, økonomisk styring og undervisning

Hvor jobber dataingeniører?

Dataingeniører jobber både i privat og offentlig sektor, ofte med drift, systemutvikling eller forskning. De fleste dataingeniører driver med en eller annen form for systemutvikling.

Mange dataingeniører i offentlig sektor jobber med drift og vedlikehold av interne nettverk og systemer. Mange bedrifter har egne dataingeniører, mens andre benytter seg av IT-bedrifter som leverer IT-tjenester til andre. Dataingeniører jobber også i oljeindustrien, for utvikling av ny programvare eller drift av etablerte systemer. Mediebedrifter trenger gjerne dataingeniører til utvikling og oppdatering av publiseringssystemer.

Bli med en dataingeniør på jobb

Hva gjør en dataingeniør?

Bli med en dag i jobben som dataingeniør med Lars Gunnar.

Viktige egenskaper for en dataingeniør

Interesse for teknologi og data er en fordel, i tillegg til teknisk innsikt. Ingeniører jobber gjerne med å definere teoretiske problemer, for så å løse dem i praksis. Dersom du skal jobbe som ingeniør er det derfor viktig at du har både teoretiske ferdigheter og praktisk sans.

Hva tjener dataingeniører?

Hvordan utdanner du deg til dataingeniør?

Hva jobber dataingeniørutdannede med?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2024. Tall fra november 2023. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

782911 - Master of Science, security and cloud computing, toårig
782910 - Master, informasjonssikkerhet, 1½-årig
782902 - Master, informasjonssikkerhet, toårig
755108 - Master, teknologi, elektronikk, femårig
755102 - Sivilingeniørutdanning, elektronikk
755101 - Sivilingeniørutdanning, teknisk kybernetikk
754115 - Master, informatikk, toårig
754111 - Master of Science, informatikk, toårig
754106 - Sivilingeniørutdanning, datateknikk
7541 - Informasjons- og datateknologi
655106 - Bachelor, ingeniørfag, elektro, treårig
655102 - Høgskoleingeniørutdanning, elektro, treårig
654133 - Bachelor, IT-drift og informasjonssikkerhet, treårig
654118 - Videreutdanning, informatikk
654114 - Høgskoleingeniørutdanning, data, treårig

Bedrifter: Hvor jobber dataingeniører?

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Bedrifter med dataingeniører

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister ().

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i , blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned

Hvilke stillingstitler er med?