Samfunnsøkonom
Samfunnsøkonomer forutsier den økonomiske utviklingen og gir råd basert på dette.
Arbeidsoppgaver
Samfunnsøkonomer skal se et helhetlig bilde av økonomien i samfunnet. Som samfunnsøkonom kan du jobbe med både mikroøkonomi og makroøkonomi.
Mikroøkonomi ser for eksempel på hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser brukes. Makroøkonomi betyr at du ser på større enheter, for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon.
Vanlige arbeidsoppgaver for en samfunnsøkonom:
- gi råd til myndighetene, for eksempel om offentlige utgifter, arbeidsmarkedstiltak og næringspolitikk
- lage prognoser, for eksempel av renta og arbeidsmarkedet eller arbeidsledighet
- passe på at samfunnsøkonomiske hensyn ivaretas i regelverk, for eksempel innenfor skatt og konkurransepolitikk
- bidra til et godt faglig grunnlag gjennom tall- og utredningsarbeid
- skrive notater, artikler og rapporter, og presentere dem.
En samfunnsøkonom kan jobbe innenfor en rekke områder og arbeidsoppgavene varierer etter hvor du arbeider.
I det private næringslivet jobber samfunnsøkonomer ofte med å forutsi hvordan økonomien vil utvikle seg. Da bruker de makroøkonomiske modeller for å utrede problemstillinger. De kan eksempelvis arbeide i konsulentvirksomhet eller oppdragsforskning.
I offentlig sektor kan ulike arbeidsområder være for eksempel pengepolitikk, finanspolitikk, finansmarkeder, arbeidsmarked, energi og næring.
Forskjellen på samfunnsøkonomer og andre økonomer er hva som studeres. Grovt sett har bedriftsøkonomer bedriften som studieobjekt, mens samfunnsøkonomer har økonomien i samfunn som studieobjekt.
Samfunnsøkonom er ikke en beskyttet tittel.
Hvor jobber samfunnsøkonomer?
Typiske arbeidssteder er den delen av offentlig sektor som har ansvar for makroøkonomisk politikk og modellframskrivninger, som eksempelvis Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Samfunnsøkonomer jobber også i mer mikroorienterte departementer og etater, som Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Konkurransetilsynet, NAV og NVE.
Mange samfunnsøkonomer jobber i privat sektor. Store banker og andre finansinstitusjoner har ofte egne makroøkonomer. Næringslivet sysselsetter også samfunnsøkonomer med spesialisering på andre områder, for eksempel foretaks- og ressursøkonomi. Andre store arbeidsgivere er konsulentselskaper og private forskningsinstitusjoner.
Hvordan er det å jobbe som samfunnsøkonom?
Samfunnsøkonom
Gard Løken Frøvoll
Viktige egenskaper for en samfunnsøkonom
Samfunnsøkonomen bør være analytisk anlagt, flink til å finne kjernen i komplekse problemstillinger og til å se ulike ting i en større sammenheng. Det er viktig å trives med matematikk.
Hva tjener samfunnsøkonomer?
Hvordan utdanner du deg til samfunnsøkonom?
Hva jobber samfunnsøkonomiutdannede med?
- 734903 - Mag.art.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 734902 - Høyere avdeling for siviløkonomer, samfunnsøkonomi
- 7349 - Samfunnsøkonomiske fag, andre
- 734104 - Master, samfunnsøkonomi, femårig
- 734103 - Master, samfunnsøkonomi, toårig
- 734102 - Cand.polit.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 734101 - Cand.oecon.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 7341 - Samfunnsøkonomi
- 8349 - Samfunnsøkonomiske fag, andre
Bedrifter: Hvor jobber samfunnsøkonomer?
Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.
Bedrifter med samfunnsøkonomer
Vigo
Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.
Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.
NAV
Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).
Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.
Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.
Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.
Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned
- 2541143 - FORSKER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541140 - UTREDNINGSLEDER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541139 - RÅDGIVER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541118 - SOSIALØKONOM
- 2541115 - ØKONOMIRÅDGIVER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541102 - SAMFUNNSØKONOM