Samfunnsøkonom

Hvorfor valgte du å bli samfunnsøkonom? 

– Faren min er samfunnsøkonom, og jeg har alltid vært glad i matte og tall. Så jeg ønsket å studere noe som inkluderte dette, og da tenkte jeg ingeniørstudier eller samfunnsøkonomi. På videregående gikk jeg realfagslinja og valgte R1- og R2-matte hvor jeg opplevde mestring. Jeg synes de samfunnsrettede fagene var mest spennende, og i kombinasjon med at faren min er samfunnsøkonom, valgte jeg å ta en integrert mastergrad i Samfunnsøkonomi på NTNU i Trondheim. 

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som analytiker i Forsvarsmateriell, som er ansvarlig for å kjøpe inn alt utstyret Forsvaret trenger. Min seksjon heter Utrednings- og kostnadsanalyse seksjonen. Her er vi 7 ansatte som jobber med å regne ut kostnader og risiko for store innkjøp. Når Forsvaret vurderer å skaffe nytt utstyr, for eksempel kjøretøy til luftforsvaret eller våpen til Hæren, ser vi på hva alternativene vil koste og om de er verdt prisen.

På en vanlig dag starter jeg klokka 8 og tar gjerne en kaffeprat med kollegaer. Deretter sjekker jeg mail – her er det viktig å sjekke om det er noen oppdateringer på de prosjektene jeg er på. Hvis det er noe ny informasjon, må jeg oppdatere dette. Jeg henter ut informasjon fra Forsvaret og blant annet ingeniører, da de er mer eksperter på hva som trengs til materiell. De har også dialog med leverandørene av materiellet. Prosjektene varierer i størrelse og omfang. De fleste varer i flere år, men i snitt er jeg kanskje innom 5 prosjekter i året. 

Det er mye møter, både statusmøter og prosjekter, men også møter for å kartlegge kostnader og usikkerheter. Usikkerheter kan være hendelser som gjør at kostnader blir høyere eller lavere, og det er viktig å vurdere i hvor stor grad disse kan påvirke. Enkelt forklart er usikkerhet forskjellen på det vi vet og det vi ikke vet. For eksempel kan en usikkerhet være uro i verden – dette kan for eksempel føre til at leverandører av materiell i et annet land ikke kan levere varene eller tjenestene i tide, noe som kan forsinke prosjektet og øke kostnadene for ekstra arbeid eller alternative løsninger. Disse møtene kalles usikkerhetsworkshops og kan ta lang tid, ofte en hel dag. Dette fordi det er mange involvert, ofte mange usikkerheter å vurdere og mye diskusjoner frem og tilbake. Usikkerhetene blir færre og færre jo lenger ut i prosjektløpet vi kommer, for da vet vi gjerne mer om kostnadene.

Prosjektgruppene sitter ute på de ulike militære basene, noe som gir oss mulighet til å reise en del i jobben å ha møter der Forsvaret faktisk er. I tillegg er det en del utenlandsreiser du kan være med på i forbindelse med anskaffelser av materiell fra andre land. 

For det meste jobber vi Excel – her har vi egne maler for å beregne kostnader og usikkerheter. Excel er et fint program å bruke til dette for å kunne, på en oversiktlig måte, fremstille data i grafer og tabeller. I tillegg er det et kjent program for de fleste, som gjør det brukervennlig og lett å samarbeide i. 

Arbeidsukene er 37,5 timer. Som regel er jeg ferdig på jobb 15.30. Det er lagt opp til at du kan styre arbeidsdagen din selv i stor grad. Så lenge du ikke har møter, er du fri til å avspasere dersom du ønsker å gå tidligere fra jobb en dag. Denne muligheten gjør at jeg ofte kan ta tidligere helg dersom jeg ønsker det. Et annet gode jeg liker veldig godt er at vi har 2 timer trening inkludert i de 37,5 timene. 

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsøkonom? 

– Samfunnsøkonom er ikke en beskyttet tittel, men når arbeidsgivere ser etter samfunnsøkonomer, er det som regel et minimumskrav at søker har bachelorgrad, men mastergrad i samfunnsøkonomi er ønskelig.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– En samfunnsøkonom må være samfunnsorientert og opplyst. Du er oppdatert på hva som skjer i verden. Særlig i min nåværende jobb med tanke på uro i verden.

Det viktigste jeg har lært fra arbeidslivet fram til nå, er kanskje det å være nysgjerrig. Jeg jobber med så utrolig mange spennende mennesker med bred erfaring fra ulike bransjer. De fleste kommer fra Forsvarssektoren, men også fra andre statlige og private organisasjoner. Fra de kan jeg lære masse, og motsatt. Å være nysgjerrig og lærevillig har bidratt enormt til min utvikling. 

Hvis du ikke har analytiske evner eller er interessert i statistikk og tall, vil dette yrket være utfordrende for deg. Å jobbe med prosjekt er gruppesamarbeid, og det er derfor en stor fordel at du liker å være sosial og møte nye mennesker. 

Hva liker du best med å være samfunnsøkonom? 

– Jeg liker best det som har med tall og analyse å gjøre. Å kunne analysere og begrunne hvorfor noe blir dyrere enn noe annet, vurdere tiltak som kan minimere kostnader og indirekte være med på beslutningsgrunnlag som påvirker samfunnet. 

Jeg liker godt å se hvordan det er mulig å bruke økonomiske modeller og tall til å samle informasjon. Denne informasjonen kan bli resultater som staten bruker når de skal ta viktige beslutninger. Forsvaret er en etat i sterk vekst og jeg liker godt ansvaret mitt i Forsvarsmateriell som jeg ser på som kjempeviktig. Det er fellesskapets ressurser vi forvalter, samtidig som opprustningen er med på å styrke Norges forsvarsevne i en verden som preges av uro. 

Hva liker du minst? 

– Ressursmangel i form av mangel på personell i forsvarssektoren er en gjennomgående usikkerhet i prosjektene. Det er mange parallelle oppgaver og begrenset personellkapasitet, og dette fører til at prosjektene ofte kommer i en tidsklemme. Det vil si at det er mye som skal gjøres på veldig kort tid. 

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innad i Forsvarsmateriell kan du ta ulike kurs, hvor noen gir studiepoeng. For eksempel er PRINSIX et veldig relevant kurs, og nivå 2 her gir 30 studiepoeng. 

Du har mange jobbmuligheter som ferdig utdannet samfunnsøkonom. Du kan både jobbe i det private og det offentlige, samt i mange ulike bransjer. Norges Bank, departementene og konsulentbransjen er de arbeidsstedene hvor jeg kjenner flest samfunnsøkonomer. Men jeg vet også om samfunnsøkonomer som jobber i byggebransjen, Statsbygg, Sweco, Veidekke og Statnett. I tillegg kjenner jeg en del samfunnsøkonomer i finansbransjen. 

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsøkonom?

– Lønnen varierer veldig utifra hvor du jobber, men i offentlig sektor følges hovedtariffavtalen. En nyutdannet samfunnsøkonom kan forvente mellom 520.000 og 615.000 kroner i startlønn. Hvis du har en mastergrad, kan du forvente høyere lønn, og lønningene er som oftest høyere i privat sektor enn offentlig. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsøkonom?

– Mitt inntrykk er at samfunnsøkonomer er ettertraktet på jobbmarkedet fordi de har god tallforståelse, analytiske evner og samfunnskunnskap. Dette gjør dem i stand til å løse mange ulike problemer.

Da jeg søkte jobb for 2 år siden mens jeg enda skrev master, hadde cirka halve klassen min allerede fått jobb. Den andre halvparten fikk jobb før masteren var levert. 

Jeg vil si at det å få seg jobb som samfunnsøkonom i dag er ganske greit, men det spørs naturligvis litt på hvor i landet du søker.