Samfunnsøkonom

Hvorfor valgte du å bli samfunnsøkonom? 

– Jeg gikk på en ganske liten videregående skole, kjente ingen samfunnsøkonomer, og hadde verken hørt om yrket eller utdanningen på den tiden. Jeg valgte realfag med tanke på sivilingeniørstudier i Trondheim. Men siden min bedre halvdel studerte i Oslo, valgte jeg å følge henne dit, og startet med matematikk- og informatikkstudier. En god venn begynte på Samfunnsøkonomi, og jeg fikk øynene opp for faget. Det passet godt med min voksende interesse for samfunnsspørsmål og politikk i en kombinasjon med matematiske og analytiske metoder. Heldigvis hadde studielinjen min en «søsterlinje», som kombinerte matematikk og samfunnsøkonomi. Det var enkelt å bytte linje uten å bli satt tilbake, ettersom de innledende fagene var de samme.  Og dermed var jeg kommet på rett spor og tok en master i Samfunnsøkonomi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er rådgiver innen energi- og klimapolitikk i NITO (Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer), og min jobb er å fremme deres politikk best mulig. Enten det er å skrive høringsinnspill til Regjeringen eller Stortinget, lese meg opp på nyheter innenfor politikkområdet, skrive kronikker og sende til aviser, skrive taler og muntlige innlegg for organisasjonens talspersoner, eller delta i ulike sammenhenger der NITO samarbeider med andre organisasjoner. I tillegg går det noe tid til intern virksomhet, som møter og diskusjoner kollegaer imellom, slik det er på de fleste arbeidsplasser.

Jeg må sette meg nøye inn i politikkforslag og relevant informasjon. Deretter tenker jeg gjennom hva forslaget vil bety for samfunnet og for våre medlemmer. Kollegaer i avdelingen har gjerne litt overlappende fagfelt, så som regel er det noen jeg kan diskutere politikkforslaget med.

Når vi forstår hva forslaget innebærer, må vi vurdere om – og eventuelt hvordan – vi skal reagere. Det er mange spørsmål å få svar på. Er saken viktig nok til av vi skal vi bruke tid på den? Hvor kritiske eller positive skal vi være, og hvem skal være organisasjonens talsperson i denne saken?  

Når dette er bestemt, begynner selve skrivearbeidet. Det er ikke skjønnlitterære romaner jeg skriver. Enkeltdokumenter er sjelden lenger enn to-tre sider, og aller helst enda kortere. For å påvirke politikere må jeg skrive slik at den som bestemmer faktisk orker og har tid til å lese det jeg har skrevet.  Å skrive poengtert, ryddig og kort er det beste.

Mange hører ordet «økonom», og tenker at samfunnsøkonomer jobber med penger, i direkte forstand, på samme måte som en regnskapsfører eller en aksjemegler gjør det. Sannheten er at ganske få samfunnsøkonomer jobber direkte med penger – men for å kunne måle fordeler og ulemper, både nå og i fremtiden, trengs en måte å måle på, og det har vist seg best å regne om til penger, for lettere å kunne sammenligne noe håndfast. Og dessuten foretas politiske budsjettprioriteringer i kroner og øre, og da er det greit at samfunnsøkonomiske råd oppgis i samme enhet.  

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsøkonom?

- De fleste stillingsannonser som søker samfunnsøkonomer krever mastergrad i samfunnsøkonomi, eller lignende masterstudier med stort innslag av emner innen samfunnsøkonomi.

Folk som er utdannet innen samfunnsøkonomi kan jobbe i de fleste sektorer, det må ikke stå «samfunnsøkonom ønskes» i stillingsannonsen for at en samfunnsøkonom skal være en aktuell som søker.

Jeg vil si at studiet er relativt krevende fordi man må ha forståelse for samfunnet, matematikk, databehandlingsverktøy og skriftlig formidling. Dette vet mange arbeidsgivere, og søkere med slik utdanning har som regel mange kvaliteter som en god arbeidsevne og en analytisk og ryddig tenkemåte. Samfunnsøkonomien gir noen nyttige briller å analysere samfunnet gjennom, og dette er briller man vil ha glede av hele livet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man kan gå mange forskjellige veier, men noen egenskaper går nok igjen hos mange samfunnsøkonomer. Jeg tenker først og fremst på en analytisk tenkemåte hvor både fordeler og ulemper forsøkes målt og veid i forhold til hverandre.

For de som er helt uinteresserte i samfunnet, vil jeg tro andre yrker passer bedre. En viktig forskjell mellom samfunnsøkonomi og fag som fysikk og matematikk, er at samfunnsøkonomer forholder seg til mennesker som tar valg i et samfunn, og faget er ganske meningsløst uten dette perspektivet.

Om man verken forstår, eller har et ønske om å forstå, matematiske metoder, vil studiene være svært vanskelieg å gjennomføre, så et visst grunnlag og arbeidsvilje innen matematikken er også nødvendig.

Hva liker du best med å være samfunnsøkonom? 

– Jeg liker at faget spenner så vidt. For min del er det en pågående modningsprosess der jeg innser at de metodene, tankemåtene og prinsippene jeg lærte allerede tidlig i studiet, kan brukes på stadig nye områder. Det er mange muligheter, og man kan vente ganske langt ut i studieløpet før man velger retning. Det er heller ikke for sent å skifte retning, bransje eller arbeidsoppgaver underveis i karrieren.

Hva liker du minst?

– I studiene var det ikke alltid så lett å få oversikt over faget. Det spenner fra makroøkonomi som studerer verdensøkonomien, hvordan brasilianske bønder skal verne regnskogen og til hvilken effekt elbilsubsidiene har i Norge. Alt kan være interessant, men med så mange muligheter, kan det være vanskelig å velge retning og forstå essensen i faget.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. De aller mest kjent er i det offentlige: departementene, Norges Bank, SSB, etater, forskning og undervisning.  Men mange jobber også i privat sektor, for eksempel i konsulentbransjen, politiske organisasjoner, finans med mer.  

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsøkonom?

– Lønnen er avhengig av hvor du jobber, men en undersøkelse viser at samfunnsøkonomer kan forvente høyest lønn av alle samfunnsvitere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsøkonom?

– Sjansene er gode, men det er sannsynligvis best sjanse for den jobben du ønsker i de større byene. Ikke vær redd for å søke på stillinger du mener er relevante, selv om de ikke nevner samfunnsøkonom spesifikt i annonsen.