Yrkesbeskrivelse

Arbeidsmedisiner

Lagre i favoritter

Som arbeidsmedisiner er du lege med spesialisering på sykdommer som oppstår i arbeidsmiljøet.

En arbeidsmedisiner er en lege som har spesialisert seg på det medisinske feltet arbeidsmedisin, som handler om forholdet mellom arbeid og helse.

Vanlige arbeidsoppgaver for en arbeidsmedisiner:

forebygge og behandle sykdommer og skader som oppstår i arbeidslivet
bistå arbeidsplasser med å skape et helsefremmende arbeidsmiljø
se etter sammenhenger mellom arbeidsmiljø og sykdommer
gjennomføre risikovurderinger av arbeidsplasser
foreslå og sette i gang forebyggende tiltak, gi råd om rettigheter og vurdere i hvilken grad arbeidstaker er i stand til å arbeide

Som arbeidsmedisiner har du kunnskap om faktorer i arbeidsmiljøet som kan påvirke de ansattes helse. Dette kan være organisatoriske- og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og fysiske arbeidsmiljøfaktorer som støy, støv, vibrasjoner, kjemisk påvirkning eller ergonomiske faktorer.

Arbeidsrelaterte sykdommer kan være lungesykdommer (for eksempel astma og KOLS), sykdommer i nervesystemet (for eksempel løsemiddelskade), hudsykdommer, vibrasjonsskade, hørselsskade, muskel- og skjelettplager, kreftsykdommer og allergi.

Arbeidsmedisineren har en konsultasjonsrolle overfor myndigheter, institusjoner, bedrifter og fagforeninger og gir råd om sammenheng mellom arbeid og helse.

Mange arbeidsmedisinere driver med eller har drevet med forskning.

I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.

Hvor jobber arbeidsmedisinere ?

De fleste arbeidsmedisinere jobber enten i bedriftshelsetjenesten eller ved en av landets seks arbeidsmedisinske avdelinger. Andre arbeidsmedisinere jobber for eksempel hos Arbeidstilsynet, Flymedisinsk institutt eller Nav.

Personlige egenskaper

Som arbeidsmedisiner må du være interessert i å hjelpe mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner og evnen til å se hver pasient som et individ. Du må være selvstendig og ha god vurderingsevne.

Utdanning

Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune. De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt.

De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.

Hva jobber medisinutdannede som?

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tall fra høsten 2022. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

763106 - Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
763102 - Utenlandsleger, tilleggskurs
763101 - Cand.med.-utdanning

Lønn

Intervjuer

Arbeidsmedisiner

Å være i jobb er så viktig for folk, og å kunne gi mitt bidrag til at folk kan stå i jobben er både meningsfylt, variert og spennende, sier Kari Merete Dalen.

Bedrifter

Arbeidsmedisiner i hele landet

Hele landet

Om bedriftsoversikt

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.