Samfunnsøkonom
Samfunnsøkonomar spår den økonomiske utviklinga og gir råd basert på dette.
Arbeidsoppgaver
Ein samfunnsøkonom skal kunne sjå heilskapleg på økonomien i samfunnet. Som samfunnsøkonom kan du jobbe med både mikroøkonomi og makroøkonomi.
Mikroøkonomi vil seie korleis hushald og bedrifter tilpassar seg marknaden og korleis knappe ressursar blir brukt. Makroøkonomi vil seie større einingar, for eksempel samanhengar mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsløyse og inflasjon.
Vanlege arbeidsoppgåver for ein samfunnsøkonom:
- gi råd til myndigheitene, om til dømes offentlege utgifter, arbeidsmarknadstiltak og næringspolitikk
- utarbeide framskrivingar av til dømes rente og arbeidsmarknaden eller arbeidsløyse
- sjå til at samfunnsøkonomiske omsyn blir tekne vare på i regelverk, til dømes innan skatt og konkurransepolitikk
- bidra til eit godt fagleg grunnlag gjennom tal- og utgreiingsarbeid
- skriva notat, artiklar og rapportar og presentera dei
Ein samfunnsøkonom kan jobbe innanfor ei rekke område og arbeidsoppgåvene varierer etter kvar du arbeidar.
I det private næringslivet arbeider samfunnsøkonomane med å føresei den økonomiske utviklinga ved bruk av makroøkonomiske modellar og ved å forklare problemstillingar gjennom konsulentverksemd og oppdragsforsking.
I offentleg sektor er pengepolitikk, finanspolitikk, finansmarknad, arbeidsmarknad, energi og næring eksempel på ulike arbeidsområde.
Merk at skilnaden mellom samfunnsøkonomar og andre økonomar er kva som studerast. Grovt sett har verksemdøkonomar verksemda som studieobjekt, medan samfunnsøkonomar har økonomien i samfunnet som studieobjekt.
Samfunnsøkonom er ikkje ein beskytta tittel.
Kor jobbar samfunnsøkonomar?
Samfunnsøkonomar jobbar ofte i den delen av den offentlege sektoren som har ansvaret for makroøkonomisk politikk og modellframskrivingar, som for eksempel Finansdepartementet, Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Samfunnsøkonomar jobbar også i mikroorienterte departement og etatar, som Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Konkurransetilsynet, NAV og NVE.
Mange samfunnsøkonomar jobbar også i private sektor. Store bankar og andre finansinstitusjonar har ofte eigne makroøkonomar. Næringslivet sysselsetter også samfunnsøkonomar med spesialisering på andre område, til dømes føretaks- og ressursøkonomi. Andre store arbeidsgivarar er konsulentselskap og private forskingsinstitusjonar.
Korleis er det å jobbe som samfunnsøkonom?
Samfunnsøkonom
Gard Løken Frøvoll
Viktige egenskaper for en samfunnsøkonom
Samfunnsøkonomen bør ha eit analytisk anlegg. Han bør vere flink til å finne kjernen i samansette problemstillingar og flink til å sjå ulike saker i ein større samanheng. Det er viktig å trivast med matematikk.
Kva tener samfunnsøkonomar?
Korleis utdannar du deg til samfunnsøkonom?
Kva jobbar samfunnsøkonomiutdanna med?
- 734903 - Mag.art.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 734902 - Høyere avdeling for siviløkonomer, samfunnsøkonomi
- 7349 - Samfunnsøkonomiske fag, andre
- 734104 - Master, samfunnsøkonomi, femårig
- 734103 - Master, samfunnsøkonomi, toårig
- 734102 - Cand.polit.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 734101 - Cand.oecon.-utdanning, samfunnsøkonomi
- 7341 - Samfunnsøkonomi
- 8349 - Samfunnsøkonomiske fag, andre
Bedrifter: Kor jobbar samfunnsøkonomar?
Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.
Bedrifter med samfunnsøkonomar
Vigo
Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.
Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.
NAV
Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).
Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.
Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.
Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.
Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.
- 2541143 - FORSKER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541140 - UTREDNINGSLEDER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541139 - RÅDGIVER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541118 - SOSIALØKONOM
- 2541115 - ØKONOMIRÅDGIVER (SAMFUNNSØKONOMI)
- 2541102 - SAMFUNNSØKONOM