Sekretær

Ein sekretær svarer på telefonar og e-postar, utfører saksbehandling og andre administrative oppgåver.

Arbeidsoppgaver

Sekretæren utfører administrativt arbeid, deriblant saksbehandling og daglege driftsoppgåver i eit kontorfellesskap. Sekretæren har ein støttefunksjon og er ein viktig del av den daglege drifta av ein arbeidsplass.

Vanlege arbeidsoppgåver for sekretæren:

å svare på telefonar og e-post
skrive brev, referat og andre document
utføre saksbehandling og andre administrative oppgåver

Sekretæren bruker datamaskin dagleg i arbeidet. Det er viktig å kunne tekstbehandlingsverktøy og verktøy som databasar, rekneark, presentasjonsverktøy og administrasjonsverktøy. Som sekretær bør du også ha kunnskap om økonomistyring og kunne meistre rekneskapsprogram.

Det er viktig å kunne framandspråk, spesielt engelsk. Munnleg og skriftleg kommunikasjon er ein viktig del av jobben. Enkel omsetting kan også vere ei arbeidsoppgåve.

Sekretæren kan ha spesiell kompetanse innan eit bestemt fagområde. Ein helsesekretær har god kunnskap om journalskriving og pasientbehandling, mens ein advokatsekretær har god kunnskap om lovar og rettsomgrep.

Kor jobbar sekretærar?

Som sekretær kan du jobbe innan dei fleste bransjar: både i stat og kommune og i det private næringslivet. Enkelte bransjar krev ein meir spesialisert kompetanse. Du kan i så fall velje å utdanne deg til eksempelvis advokatsekretær, helsesekretær eller administrasjonssekretær.

En dame med langt, blondt hår og lilla genser. Hun ser rett i kameraet og smiler.

Sekretær

Kristine Jansen

– Du må ha evnen til å se alle oppgavene som skal gjøres, samtidig som du må godta at du bare kan gjøre en ting om gangen, sier Kristine.

Les intervjuet

Sekretær

Eirin Hagen

Da jeg var lita lekte jeg at jeg jobbet sånn som dette, med å ta telefonen, ta imot bestillinger og gi beskjeder forteller sekretær Eirin Hagen.

Les intervjuet

Viktige egenskaper for en sekretær

Ein sekretær må vere rask og nøyaktig og til ei kvar tid ha oversyn. Som sekretær må du kunne jobbe sjølvstendig og systematisk. Du må også kunne uttrykke deg godt både skriftleg og munnleg. Gode språkkunnskapar er ein stor fordel.

Kva tener sekretærar?

Korleis utdannar du deg til sekretær?

Sekretærar har ulik utdanningsbakgrunn. Somme har utdanning på vidaregåande nivå eller fagskule, mens andre har høgare utdanning. På universitet og høgskole kan særleg utdanning innan administrasjon vere nyttig.

Kva for ei utdanning er vanlegast for sekretærar?

Kva jobbar kontor- og sekretærutdanna med?

Hvilke utdanninger inngår?

6431 - Sekretærutdanninger
4431 - Sekretærutdanninger
3432 - Kontorfag
4432 - Kontorfag
543103 - Fagskoleutdanning, administrativ koordinator, ettårig
543105 - Fagskoleutdanning, administrativ koordinator, halvårig
543108 - Fagskoleutdanning, sekretær, halvårig
543102 - Fagskoleutdanning, sekretærutdanning
543109 - Fagskoleutdanning, skoleadministrasjonssekretær, halvårig
543101 - Sekretærutdanning, ettårig
543199 - Sekretærutdanning, uspesifisert, påbygging til videregående utdanning
543202 - Fagskoleutdanning, kontor, salg- og serviceledelse, ettårig
543201 - Fagskoleutdanning, kontorfag
543205 - Fagskoleutdanning, kontorfag med IT, halvårig
543206 - Fagskoleutdanning, kontorfag med økonomi og regnskap, halvårig
543204 - Fagskoleutdanning, kontormedarbeider, halvårig
449902 - Service- og administrasjonsfaget, Vg3

Bedrifter: Kor jobbar sekretærar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med sekretærar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

Kva stillingstitlar er med?