Radiograf

Radiografer tar bilder som brukes til å stille diagnoser, eller som grunnlag for stråleterapi.

Arbeidsoppgaver

Ein radiograf tek medisinske bilete ved hjelp av røntgen, ultralyd, MR og CT og PET. Bileta blir brukte til å oppdaga, behandla eller lindra sjukdom. Bileta blir også brukte til å planleggja strålebehandling. Radiografar med vidareutdanning som stråleterapeutar, planlegg og gir stråleterapi innan kreftbehandling.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein radiograf:

laga bilete med ulike teknikkar, som røntgen, ultralyd, MR, mammografi og nukleærmedisin.
redigera og forbetra bileta
vurdera tilvisingar av pasientar og samla nødvendig informasjon
bruka kunstig intelligens for å analysera bilete og funn
delta i team som gjer inngrep, som til dømes reparasjon og utblokking av blodårar
ta vare på pasientar under undersøkingar og prosedyrar
planleggja og gjera stråleterapi (radiograf med vidareutdanning i stråleterapi, kallast stråleterapeut)
assistera ved kirurgi som bruker røntgen
pleie og omsorg for pasientane på radiologisk avdeling
sjekka at det tekniske utstyret fungerer som det skal
forbetra prosedyrane for undersøkingar
sørgja for at tryggingsrutinane blir følgde

Radiografer og stråleterapeutar jobbar både åleine og i team med anna helsepersonell.

Radiograf er ein beskytta tittel som krev autorisasjon frå Helsedirektoratet.

Kor jobbar radiografar?

Dei fleste radiografar jobbar på sjukehus og andre helseinstitusjonar. Dei jobbar oftast i avdelingar for røntgen, biletdiagnostikk eller stråleterapi. Mange radiografar jobbar også i utdanningsinstitusjonar eller i industrien, der dei gir dei støtte til røntgenutstyr og medisinar.

Bli med ein radiograf på jobb

Bli med radiografen Amalie på jobb og se noe av det hun gjør!

Radiograf

Silje Stensrud Vo

- Jeg liker at det stadig skjer utvikling i faget slik at man får faglig påfyll og personlig utvikling gjennom hele yrkeslivet, sier Silje.

Les intervjuet

Radiograf

Amalie Kroken Aarseth

– Vi tar bilder av organ i kroppen eller skjelettet, for å prøve å finne sykdom, sier Amalie Kroken Aarseth.

Les intervjuet

Viktige egenskaper for en radiograf

Som radiograf må du kunna jobba sjølvstendig, men også vera god til å samarbeida og kommunisera. Du må kunna visa omsorg for andre. Du må også tola høgt tempo, stress og fysisk tungt arbeid.

Kva tener radiografar?

Korleis utdannar du deg til radiograf?

Videreutdanning

Etter- og vidareutdanning

Det finst fleire vidareutdanningar for radiografar. Mellom dei er tyding og skildring av skjelettrøntgenbilde (beskrivande radiograf), stråleterapi, medisinsk digital biletbehandling, mammografi, MR, CT, angiografi, strålevern innan røntgendiagnostikk, pediatrisk radiografi og sonografi (ultralyd).

Videreutdanning i radiografi
Universitet og høgskole

Se utdanninger og steder

Kva jobbar radiografiutdanna med?

Hvilke utdanninger inngår?

769925 - Master, RAB-fag (radiografi, audiografi, bioingeniør), toårig
669969 - Videreutdanning for radiografer, tolking og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder
669959 - Videreutdanning for radiografer, ultralyd
669942 - Videreutdanning for radiografer, angiografi
669938 - Bachelor, radiografi, treårig
669931 - Videreutdanning for radiografer, mammografi
669924 - Videreutdanning for radiografer, stråleterapi
669923 - Videreutdanning for radiografer, datateknikk og bildebehandling
669910 - Radiografutdanning, treårig.
469906 - Radiografutdanning

Bedrifter: Kor jobbar radiografar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med radiografar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

Kva stillingstitlar er med?