Radiograf

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var lenge usikker på hva jeg ønsket å bli, da det føltes ut som et veldig stort og vanskelig valg. To år etter videregående fant jeg ut av det. Jeg hadde alltid likt biologi, men jeg visste ikke helt hva jeg likte best innenfor faget. Jeg ble tipset om radiografyrket av en god venninne som kjente noen som jobbet som det.

Når jeg leste om studiet og yrket, fant jeg ut at det kunne være noe for meg. Det var ikke så mye pasientkontakt, noe som jeg tenkte passet for meg, siden jeg kan ha litt for mye empati for mennesker i sårbare situasjoner. Det teknologiske aspektet interesserte meg også mye, samt fag som anatomi, fysiologi, fysikk og sykdomslære. Jeg er den dag i dag veldig glad for at jeg valgte radiografistudiet, for jobben som radiograf gir meg mye glede.

Image

Lenke

Jonina Reynisdotir

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det varierer siden jeg rullerer på å jobbe med røntgen, CT og nukleærmedisin. På nukleærmedisin starter dagen klokken 07.30. På et rom som kalles en hotlab, tar jeg på meg antrekket jeg skal jobbe i. Der lager jeg radioaktive legemiddel som pasientene skal få injisert i blodet senere på dagen. Når jeg er ferdig, går jeg til injeksjonsrommet eller kamerarommet.

De første pasientene kommer rundt klokken 09.00. Da setter jeg veneflon og injiserer legemiddelet, og gir informasjon om undersøkelsen og strålevern. Deretter skal pasientene ta bilder. Vi undersøker skjelettet, stoffskiftet, nyrefunksjon, hjertet, hodet osv., og kan ta både filmer, enkeltbilder og bilder av hele kroppen med gammakameraet. Det kalles et hybridkamera siden det er to kamera i ett, både gammakamera og CT. 

Jeg har videreutdannelse i nukleærmedisin, og jobber mest med det, men også litt som vanlig radiograf på røntgen og CT. Med CT- og røntgenbilder, tar jeg bilder av organer i kroppen. På nukleærmedisin er dagen for det meste planlagt. På røntgen og på CT derimot, er mye planlagt, men det kommer også akutte pasienter som vi må gjøre plass til i timeplanen. Vi samarbeider da tett med røntgenlegene (radiolog) og kontorpersonalet for å presse inn de som haster mest, mens vi samtidig har fokus på å ikke bli forsinket med pasientene som har time.

Felles for både røntgen, CT og nukleærmedisin er at man jobber med å prosessere bildene etter at de er tatt. Det kan være å merke bildene, skifte filter, lage 3D modeller, lage et linjediagram for utskillelse osv. Dette gjøres før man sender over bildene til legen som skal beskrive de. 

Når man jobber som radiograf har man ikke lov til å uttale seg om hva man ser på bildene. Det kan være litt vanskelig, men det er viktig at det er radiologen som beskriver bildet. Jeg som radiograf kan det tekniske best. Jeg skal produsere gode, nøyaktige bilder, og gi pasientomsorg. Radiologen beskriver bildet, for det er de eksperter på. Henvisende lege skal så behandle problemet eller diagnosen ved hjelp av beskrivelsen de har fått.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det kreves en bachelorgrad innen radiografi. Jeg tok min på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Dette yrket passer ikke for de som misliker tidspress og endringer. De fleste radiografer som jobber på sykehus går i tredelt turnus, så yrket passer ikke så godt for de som har problemer med å rullere på å jobbe dag, kveld og natt. Turnusarbeid kan man i noen tilfeller slippe om man jobber i privat sektor. 

For å jobbe som radiograf bør man ha god fysisk helse. Det er mange løft gjennom arbeidsdagen. Eksempelvis kan du måtte skyve en pasient fra en seng og over på kamerabenken. Du bør ha god rygg og gode skuldre. Når man jobber på vakt, må man gå mye.

Om man ikke har god fysisk helse, kan man i noen tilfeller få tilrettelegging ved å bli plassert på en modalitet med mindre belastning. På modaliteten MR, som er et kamera som tar bilde ved hjelp av magnetisme og radiofrekvente pulser, er det noen forbehold for ansatte og pasienter. I rommet der MR-maskinen står er magneten alltid på, og magnetfeltet kan påvirke blant annet pacemakere.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg får møte mange kjekke mennesker hver dag, både pasienter og kolleger. Jeg liker også å jobbe med teknologi ved å skape gode, nøyaktige bilder, som gjør jobben for radiologene eller nukleærmedisinerne bedre, som igjen fører til at pasientene får riktig diagnose og behandling for sitt problem. Teknologien er i stadig utvikling og jobben blir aldri kjedelig. Derfor vil jeg ha mulighet til å lære noe nytt gjennom hele arbeidskarrieren min. Det er veldig positivt.

På røntgen og CT liker jeg godt at det er litt action, ved at man aldri vet helt hva dagen bringer. Mens på nukleærmedisin elsker jeg faget og alle mulighetene innenfor molekylærbiologi.

Høydepunktet med jobben at jeg får mulighet til å utvikle min fagkunnskap, gjennom å vise interesse ved å ta på meg litt ekstra arbeid. Jeg har deltatt på kurs og tatt videreutdanning. Akkurat nå deltar jeg i et prosjekt for å etablere PET/CT i Helse Møre og Romsdal. PET/CT er et høyteknologisk kamera som er populært å bruke til å diagnostisere kreft tidlig. Jeg har vært med på å bestemme type kamera, logistikk for driften, planløsning på arealene vi skal jobbe i, og hospitert hos andre sykehus. Dette syntes jeg er veldig givende, og er stolt av å ha vært med på prosessen.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

–  Mangel på tid kan av og til være frustrerende. Det er satt av en viss tid til å ta bilder av én pasient og det er bare den tiden man har, hvis man i det hele tatt har den tiden, da vi også må undersøke akutte pasienter innimellom planlagte pasienter. Man må jobbe effektivt gjennom hele dagen. En annen ting som kan være negativt når man jobber på et sykehus, er at det er mye fokus på økonomi. Noe som kan bety at man ikke alltid har den nyeste teknologien på markedet til enhver tid, eller at man noen ganger kunne trengt mer personell på vaktarbeid.

Image

Lenke

Jonina Reynisdotir

Lisens

1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Det er mange personligheter som jobber som radiograf, men det er en fordel å bry seg om mennesker, like å jobbe i høyt tempo, reagere raskt og være nøyaktig og kvalitetsbevisst. Man må også være flink til å bry seg om pasienten i korte møter, og være god på å skape trygghet og tillit selv om man ikke er med pasientene over lengre tidsperioder. Pasientene er ofte i sårbare situasjoner, så det er viktig å være flink med mennesker.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan ta videreutdanninger og mastergrader. Jeg har videreutdanning innen nukleærmedisin. Man kan også ta videreutdanning innen CT eller MR. Disse videreutdanningene er veldig populære, og man kan studere fulltid eller deltid mens man jobber. Du kan også ta videreutdanning innen stråleterapi, da blir du stråleterapeut som jobber med kreftbehandling. Du kan ta master i MR, biomedisin eller helsevitenskap. Noen velger å gå en helt annen vei og tar for eksempel en bachelorgrad innen ledelse, fordi de vil bli leder for en avdeling på sykehuset. 

Som radiograf kan du jobbe med mange ulike ting. Du kan være fagansvarlig radiograf, da lager du protokoller og driver med optimalisering, hvor du samarbeider med fysikere og leger. Du kan også jobbe med undervisning, bidra med forskning, strålevern på avdelingen eller ha ansvaret for studentveiledning. Noen velger å gå en helt annen retning og bruker fagkunnskapen til å bli selger for store firma, som selger utstyr som røntgenavdelingen bruker, som for eksempel CT eller kontrastmidler. Mulighetene er mange. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er jeg ikke helt sikker på, men jeg antar 400 000 til 450 000 kroner når man er nyutdannet. 

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det kan være litt vanskelig å få jobb hvis du ikke er villig til å flytte på deg. Hvis du er villig til å flytte på deg, kan det gå veldig greit. Det kan være lurt å fokusere på å bygge nettverk under studietiden når man har praksis på sykehusene. Det er også en fordel om man har jobbet som sommervikar på en røntgenavdeling. Da vil sykehuset ofte prøve å beholde deg, hvis du har gjort et godt inntrykk. Veldig mange begynner med vikariat, og får fast jobb etter ett eller tre år.