Radiograf

Hvorfor valgte du å bli radiograf?

- Det at jeg ble radiograf, er egentlig litt tilfeldig. Etter videregående startet jeg på en annen utdanning som viste seg å ikke være helt det jeg så for meg. Da begynte jeg å søke litt rundt etter noe annet å studere. Jeg ønsket å holde meg innenfor helse og omsorg og fikk gjennom en bekjent greie på radiografyrket. Jeg syntes det hørtes interessant ut og valgte derfor å søke meg inn på radiografutdanningen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- En vanlig dag som radiograf er veldig avhengig av hvor man jobber. Jeg har både jobbet på noen av de største sykehusene i landet, mindre lokalsykehus og nå på et privat institutt. Jobber man på sykehus, vil man kunne få pasienter med akutte skader i tillegg til at man må ta hånd om inneliggende pasienter og planlagt poliklinisk program. Her er det også vanlig å jobbe turnus, gjerne tredelt med dag-, kveld- og nattevakter. I det private har man i stor grad planlagt program hver dag. Hos de aller fleste sykehus og institutter vil man få mulighet til å rullere mellom ulike typer radiografiske laber som for eksempel CT, røntgen og MR slik at dagene blir varierte.

Her jeg jobber nå, varierer jeg mellom å jobbe på dagtid og kveldstid. Når jeg jobber dag, starter jeg enten klokka 7 eller klokka 8. Hvis jeg begynner klokka 7, åpner og skrur jeg på labene og ser at alt er som det skal. Første pasient er femten minutter senere. De dagene jeg begynner klokka 8, starter jeg med å sette meg inn i dagens program. Deretter har jeg første pasientmøte. Resten av dagen tar jeg imot en rekke pasienter. 

Jeg er på ulike laber hver dag og her varieres det mellom røntgen, CT og MR. Vi har ulike arbeidsoppgaver på de ulike labene. På røntgen bruker vi mellom 3-10 minutter på hver pasient. Da er vi mye på beina. Vi må posisjonere pasienten og kanskje flytte diverse utstyr. På røntgen jobber jeg som regel alene. Når vi jobber med CT, er vi alltid minimum to personer som jobber sammen. Arbeidsoppgavene ligner på dem vi har ved røntgen, men her legger vi ofte inn venekateter, som innebærer at vi må stikke pasienten. Vanligvis bruker vi mellom 5-15 minutter per pasient. På MR har vi mest tid til pasientene, for på denne undersøkelsen kan pasienten bli liggende lenge; alt fra 10-40 minutter. Her er vi også to personer. Vi sitter sammen, men jobber på hver vår lab. Hvis vi skal ta bilder av hender og føtter, tar det kort tid, men hvis vi for eksempel skal ta bilder av magen, kan det ta en del lengre tid. På MR er det gjerne det tekniske som er sentralt. 

Image

Hva kreves for å kunne jobbe som radiograf?

- For å bli radiograf må man ta en treårig bachelor. I bunnen må man ha generell studiekompetanse. Studiet består av fag som anatomi, fysiologi, etikk, medikamentlære, sykepleie, strålevern og fysikk. Gjennom teori og praksis lærer man hvordan man bruker avansert medisinsk teknisk utstyr i utredningen av pasientene. I praksisperioden er du innom både private steder og sykehus, så man får et godt inntrykk av hvordan det er å jobbe på de ulike stedene.

Jeg tok min bachelor på OsloMet. Jeg har også tatt videreutdanning i CT.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

- Yrket passer for deg som liker å jobbe med mennesker og som har interesse for anatomi, fysiologi og sykdomslære. Vi jobber også med store, kompliserte maskiner som krever en viss forståelse for fysikk og teknologi. Med korte   pasientmøter vil man ha fordel av å være imøtekommende, empatisk og kunne kommunisere slik at pasientene føler seg ivaretatt den lille tiden de er til undersøkelse.

Som radiograf må man ofte jobbe effektivt og være kvalitetsbevisst og løsningsorientert. Det er et yrke som både er fint for deg som ønsker å jobbe selvstendig, men med evne til å jobbe i team – både med radiografkollegaer og på tvers av yrkesgrupper. 

Hva liker du best med å være radiograf?

- Det jeg liker aller best er de varierte arbeidsoppgavene, å kunne være aktiv på jobb, og det gode arbeidsmiljøet. Jeg liker også at det stadig skjer utvikling i faget slik at man får faglig påfyll og personlig utvikling gjennom hele yrkeslivet. 

Hva liker du minst?

- Tidspress er nok noe de fleste radiografer kan kjenne på. Det er begrenset med tid satt av til hver pasient og hver undersøkelse. Noen prosedyrer er tidkrevende og kompliserte, og andre kan kreve mye etterbehandling av bilder. Som et resultat av sparing kan det også gå ut over bemanning som igjen kan gjøre dagene hektiske.  

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Det er flere muligheter for videreutdanning innenfor yrket, for eksempel innenfor stråleterapi, røntgen, MR og CT.  Det er mulig å gå videre med både master- og doktorgrad for de som er interesserte i forskning.

Hva tjener en radiograf?

- Dette varierer veldig i forhold til turnus og lokale bestemmelser. Det kommer blant annet an på hva slags utdannelse du har, og hva slags vakter du har. Jeg tror det ligger mellom alt fra 350 000 og 700 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som radiograf?

- Det er en stund siden jeg selv var ferdig utdannet, men mitt inntrykk er at det skal være greit å få seg jobb som radiograf i dag. Her må det legges til at det inntrykket man gir i praksisperiodene er den beste jobbsøknaden man kan legge inn.