Kvalitetssikret av Faglig råd for helse og oppvekstfag 18. februar 2022

Helsefagarbeidar

Som helsefagarbeidar gir du omsorg, og utfører grunnleggjande sjukepleie til menneske i alle aldrar.

Arbeidsoppgaver

Helsefagarbeidaren skal vareta den einskilde pasienten og brukaren sine behov for heilskapleg omsorg, ernæring, grunnleggande sjukepleie og miljøarbeid. Helsefagarbeidaren skal yte profesjonell helsehjelp, kunne utføre grunnleggande førstehjelp og vareta pasientsikkerheita.

Som helsefagarbeidar har du varierte arbeidsoppgåver og kontakt med menneske i alle aldrar. Nokre er sjuke og andre har nedsett funksjonsevne eller skal trene seg opp etter ei ulykke.

Du kan arbeida på ulike stader som på sjukehus, sjukeheim, heime hos menneske som treng helsehjelp, i psykiatrien og i rusomsorga.

Arbeidsoppgåvene til ein helsefagarbeidar varierer, og er avhengig av pasienten eller behovet til brukaren.

Vanlige arbeidsoppgaver for helsefagarbeideren kan være:

planlegga og gjennomføra grunnleggande sjukepleie for akutt eller kronisk sjuke og menneske med samansette og komplekse behov
setja i gang førebyggande og behandlande tiltak innan eige ansvars- og kompetanseområde
bruka elektronisk pasientjournal og dokumentera forhold om pasienten og kva slags helsehjelp som blir gitt og kvifor
assistera med personleg hygiene, påkledning, forflytning og trening for å halda oppe funksjonsnivået til brukaren
bruka tilgjengeleg velferdsteknologi som til dømes trygdalarmar, lokaliseringsteknologi (GPS), elektroniske medisindispenserar
bruka tilgjengeleg velferdsteknologi som til dømes trygdalarmar, lokaliseringsteknologi (GPS), elektroniske medisindispenserar
laga måltid og kartlegga ernæringssituasjon
miljørettede tiltak og aktivitetar
utføra førstehjelp ved behov

Helsefagarbeidaren skal bidra i folkehelsearbeidet ved å førebyggje einsemd og bidra til god livskvalitet for pasientane og brukarane. I tilleg skal helsefagarbeidaren bidre til at pasientar og brukarer føle meistring i kvardagen, og legge til rette for eit aktivt liv.

På dei fleste av arbeidsstadene må du rekna med å jobba turnus. Det betyr at du må jobba på dag, kveld, natt og nokon helgar.

Tittelen helsefagarbeidar erstattar titlane hjelpepleiar og omsorgsarbeidar. Helsefagarbeider er ein beskytta tittel og du må ha autorisasjon frå Helsedirektoratet.

Hvordan er det å jobbe som helsefagarbeider? Bli med helsefagarbeider Marigona på jobb.

Hvor jobber helsefagarbeidarar?

Helsefagarbeidaren jobbar i dei heimebaserte tenestene, i helse- og sosialtenesta, på sjukeheim, på bu- og servicesenter, på sjukehus, i rusomsorga, i psykiatrien, i bustader for funksjonshemma eller psykisk utviklingshemma menneske, ved senter for trening og behandling, og i skolen med born eller ungdom som treng ekstra hjelp.

Intervjuer

Helsefagarbeider

Ole-Petter Reiersen

Tidligere baker Ole Petter fikk en ny start i livet etter at han omskolerte seg og ble helsefagarbeider. – Jobben gir meg livskvalitet, sier han.

Les intervjuet

Helsefagarbeider

Marie Perzon

– Som helsefagarbeider er det viktig at du ser hele mennesket, sier Marie Perzon.

Les intervjuet

Portrettbilde av ung kvinne i helseuniform.

Helsefagarbeider

Amalie Aslaksen

– Det beste med å være helsefagarbeider er å vise omsorg, være med folk og snakke med forskjellige brukergrupper, sier Amalie Aslaksen.

Les intervjuet

Viktige egenskaper

For å bli helsefagarbeidar må du like å jobbe med menneske. Du må kunne jobbe med menneske som har ulik kulturell bakgrunn og livssituasjon og som har ulike evner og moglegheiter for kommunikasjon. Du må kunne vise omsorg, vennlegheit og respekt og ha evne til å bry deg om andre. Dessutan må du ha gode samarbeidsevner og evne til til læring og omstilling.

Lønn

Utdanning

Utdanning til fagarbeidar er eit yrkesfagleg løp i vidaregåande opplæring.

Etter- og vidareutdanning
Som helsefagarbeidar kan du ta vidareutdanning innanfor ulike retningar på fagskole.

De som jobber som helsefagarbeidarar har som oftest studert:

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021.

De vanligste jobbene blant helsefagarbeidarutdanna

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

569946 - Fagskoleutdanning, utviklingshemning, miljøarbeid og aldring, ettårig
569944 - Fagskoleutdanning, demensomsorg, halvårig
569938 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid og rusarbeid, ettårig
569937 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid, ettårig
569936 - Fagskoleutdanning, nevrologiske lidelser, ettårig
569934 - Fagskoleutdanning, kroniske sykdommer, ettårig
569930 - Fagskoleutdanning, helse, aldring og aktiv omsorg, ettårig
569928 - Fagskoleutdanning, demens og alderspsykiatri, ettårig
569908 - Fagskoleutdanning, eldreomsorg
569907 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid
568902 - Fagskoleutdanning, fysisk aktivitet og kulturarbeid, ettårig
562903 - Fagskoleutdanning, velferdsteknologi, halvårig
562118 - Fagskoleutdanning, positiv atferdsstøtte (PAS) i møte med atferd som utfordrer, halvårig
562109 - Fagskoleutdanning, miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, ettårig
561916 - Fagskoleutdanning, observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten, ettårig
561915 - Fagskoleutdanning, tverrfaglig palliativ omsorg, 10 studiepoeng
561912 - Fagskoleutdanning, palliativ omsorg, ettårig
561911 - Fagskoleutdanning, hverdagsrehabilitering, halvårig
561909 - Fagskoleutdanning, hverdagsmestring, halvårig
561907 - Fagskoleutdanning, rehabilitering, ettårig
561906 - Fagskoleutdanning, kreftomsorg og lindrende pleie, ettårig
561902 - Fagskoleutdanning, rehabilitering
561901 - Fagskoleutdanning, kreftomsorg og lindrende pleie
461903 - Helsearbeiderfaget, Vg3
461902 - Omsorgsarbeiderfaget, VK II
461202 - Videreutdanning for hjelpepleiere
461201 - Hjelpepleier, VK II

Arbeidsmarked

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med helsefagarbeidarar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

Hvilke stillingstitler er med?