Gjennomgått i samarbeid med Faglig råd for helse og oppvekstfag 18. februar 2022

Helsefagarbeidar

Som helsefagarbeidar gir du omsorg, og utfører grunnleggjande sjukepleie til menneske i alle aldrar.

Arbeidsoppgaver

Helsefagarbeidaren skal vareta den einskilde pasienten og brukaren sine behov for heilskapleg omsorg, ernæring, grunnleggande sjukepleie og miljøarbeid. Helsefagarbeidaren skal yte profesjonell helsehjelp, kunne utføre grunnleggande førstehjelp og vareta pasientsikkerheita.

Som helsefagarbeidar har du varierte arbeidsoppgåver og kontakt med menneske i alle aldrar. Nokre er sjuke og andre har nedsett funksjonsevne eller skal trene seg opp etter ei ulykke.

Du kan arbeida på ulike stader som på sjukehus, sjukeheim, heime hos menneske som treng helsehjelp, i psykiatrien og i rusomsorga.

Arbeidsoppgåvene til ein helsefagarbeidar varierer, og er avhengig av pasienten eller behovet til brukaren.

Vanlige arbeidsoppgaver for helsefagarbeideren kan være:

  • planlegga og gjennomføra grunnleggande sjukepleie for akutt eller kronisk sjuke og menneske med samansette og komplekse behov 
  • setja i gang førebyggande og behandlande tiltak innan eige ansvars- og kompetanseområde
  • bruka elektronisk pasientjournal og dokumentera forhold om pasienten og kva slags helsehjelp som blir gitt og kvifor
  • assistera med personleg hygiene, påkledning, forflytning og trening for å halda oppe funksjonsnivået til brukaren
  • bruka tilgjengeleg velferdsteknologi som til dømes trygdalarmar, lokaliseringsteknologi (GPS), elektroniske medisindispenserar 
  • bruka tilgjengeleg velferdsteknologi som til dømes trygdalarmar, lokaliseringsteknologi (GPS), elektroniske medisindispenserar
  • laga måltid og kartlegga ernæringssituasjon
  • miljørettede tiltak og aktivitetar
  • utføra førstehjelp ved behov

Helsefagarbeidaren skal bidra i folkehelsearbeidet ved å førebyggje einsemd og bidra til god livskvalitet for pasientane og brukarane. I tilleg skal helsefagarbeidaren bidre til at pasientar og brukarer føle meistring i kvardagen, og legge til rette for eit aktivt liv.

På dei fleste av arbeidsstadene må du rekna med å jobba turnus. Det betyr at du må jobba på dag, kveld, natt og nokon helgar.

Tittelen helsefagarbeidar erstattar titlane hjelpepleiar og omsorgsarbeidar. Helsefagarbeider er ein beskytta tittel og du må ha autorisasjon frå Helsedirektoratet.

 

Kor jobbar helsefagarbeidarar?

Helsefagarbeidaren jobbar i dei heimebaserte tenestene, i helse- og sosialtenesta, på sjukeheim, på bu- og servicesenter, på sjukehus, i rusomsorga, i psykiatrien, i bustader for funksjonshemma eller psykisk utviklingshemma menneske, ved senter for trening og behandling, og i skolen med born eller ungdom som treng ekstra hjelp.
 

Bli med ein helsefagarbeidar på jobb

Korleis er det å jobbe som helsefagarbeidar?

Kvinne med langt blondt hår samlet i strikk bak, iført turkis/grønn arbeidsuniform, holder en nyfødt baby pakket i hvit pledd foran kamera.

Helsefagarbeider

Andrea Selnes Otten

– Det jeg setter mest pris på, er å være tilstede i menneskers sårbare og meningsfulle faser, og å kunne gjøre en reell forskjell, sier Andrea.
En kvinne med langt og lyst hår. Hun er ikledd hvit helseuniform. Bildet er tatt utendørs, og bak henne er fjell.

Helsefagarbeider

Silje Correas Aasnes

Det er veldig hyggelig å ha en jobb der du drar på besøk til folk, sier Silje.
Ole Petter Reiersen har fått en ny yrkesstart som helsefagarbeider.

Helsefagarbeider

Ole-Petter Reiersen

Tidligere baker Ole Petter fikk en ny start i livet etter at han omskolerte seg og ble helsefagarbeider. – Jobben gir meg livskvalitet, sier han.

Viktige egenskaper for en helsefagarbeidar

For å bli helsefagarbeidar må du like å jobbe med menneske. Du må kunne jobbe med menneske som har ulik kulturell bakgrunn og livssituasjon og som har ulike evner og moglegheiter for kommunikasjon. Du må kunne vise omsorg, vennlegheit og respekt og ha evne til å bry deg om andre. Dessutan må du ha gode samarbeidsevner og evne til til læring og omstilling.

 

 

Kva tener helsefagarbeidarar?

Korleis utdannar du deg til helsefagarbeidar?

Utdanning til fagarbeidar er eit yrkesfagleg løp i vidaregåande opplæring.

Videreutdanning

Etter- og vidareutdanning
Som helsefagarbeidar kan du ta vidareutdanning innanfor ulike retningar på fagskole.

Helsefag
Fagskole
Se utdanninger og steder
Habilitering og rehabilitering
Fagskole
Se utdanninger og steder
Kreftomsorg og kroniske sykdommer
Fagskole
Se utdanninger og steder
Eldreomsorg
Fagskole
Se utdanninger og steder
Barsel- og barnepleie
Fagskole
Se utdanninger og steder
Miljøarbeid
Fagskole
Se utdanninger og steder
Psykisk rus- og helsearbeid
Fagskole
Se utdanninger og steder
Sterilforsyning og smittevern i helsetjenesten
Fagskole
Se utdanninger og steder
Veiledning
Fagskole
Se utdanninger og steder
Velferdsteknologi
Fagskole
Se utdanninger og steder

Kva for ei utdanning er vanlegast for helsefagarbeidarar?

Kva jobbar helsefagarbeidarutdanna med?

  • 461903 - Helsearbeiderfaget, Vg3
  • 469910 - Helse- og sosialfag, VK II
  • 569946 - Fagskoleutdanning, utviklingshemning, miljøarbeid og aldring, ettårig
  • 569944 - Fagskoleutdanning, demensomsorg, halvårig
  • 569938 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid og rusarbeid, ettårig
  • 569937 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid, ettårig
  • 569936 - Fagskoleutdanning, nevrologiske lidelser, ettårig
  • 569934 - Fagskoleutdanning, kroniske sykdommer, ettårig
  • 569930 - Fagskoleutdanning, helse, aldring og aktiv omsorg, ettårig
  • 569928 - Fagskoleutdanning, demens og psykisk helse hos eldre
  • 569908 - Fagskoleutdanning, eldreomsorg
  • 569907 - Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid
  • 568902 - Fagskoleutdanning, fysisk aktivitet og kulturarbeid, ettårig
  • 562903 - Fagskoleutdanning, tverrfaglig helseteknologi, halvårig
  • 562118 - Fagskoleutdanning, positiv atferdsstøtte (PAS) i møte med atferd som utfordrer, halvårig
  • 562109 - Fagskoleutdanning, miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming, ettårig
  • 561916 - Fagskoleutdanning, observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten, ettårig
  • 561915 - Fagskoleutdanning, tverrfaglig palliativ omsorg, 10 studiepoeng
  • 561912 - Fagskoleutdanning, palliativ omsorg, ettårig
  • 561911 - Fagskoleutdanning, hverdagsrehabilitering, halvårig
  • 561909 - Fagskoleutdanning, hverdagsmestring, halvårig
  • 561907 - Fagskoleutdanning, rehabilitering, ettårig
  • 561906 - Fagskoleutdanning, kreftomsorg og lindrende pleie, ettårig
  • 561902 - Fagskoleutdanning, rehabilitering
  • 561901 - Fagskoleutdanning, kreftomsorg og lindrende pleie
  • 461902 - Omsorgsarbeiderfaget, VK II
  • 461202 - Videreutdanning for hjelpepleiere
  • 461201 - Hjelpepleier, VK II
  • 561921 - Fagskoleutdanning, klinisk vurderingskompetanse, ettårig
  • 569967 - Fagskoleutdanning, helseteknologi, halvårig
  • 561924 - Fagskoleutdanning, akutt syke - klinisk observasjons- og handlingskompetanse, ettårig
  • 569960 - Fagskoleutdanning, demensomsorg og alderspsykiatri, halvårig
  • 561922 - Fagskoleutdanning, trygg håndtering av utfordrende situasjoner i helse- og omsorgssektoren, halvårig
  • 569965 - Fagskoleutdanning, veiledning i praksis, halvårig
  • 569980 - Fagskoleutdanning, mat og ernæring til personer med nedsatt helsetilstand, 5 studiepoeng
  • 561913 - Fagskoleutdanning, kirurgisk virksomhet, ettårig
  • 569972 - Fagskoleutdanning, traumer og traumehåndtering
  • 561927 - Fagskoleutdanning, simulering og ferdighetstrening, halvårig
  • 562911 - Fagskoleutdanning, e-helse og velferdsteknologi
  • 561925 - Fagskoleutdanning, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, halvårig
  • 569966 - Fagskoleutdanning, videreutdanning i ammeveiledning, 20 studiepoeng

Bedrifter: Kor jobbar helsefagarbeidarar?

Her finn du ei oversikt over bedrifter som har stillingar i dette yrket eller liknande yrke. Dette kan vere nyttig for den som leitar etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplassar. Oversikta kan også vere nyttig for skular som vil finne bedrifter dei kan samarbeide med.

Bedrifter med helsefagarbeidarar

Vigo

Informasjon om løpande lærekontraktar og godkjende lærebedrifter blir fylkesvis henta frå Vigo. Alle fylka i landet har inngått ein driftsavtale med Vigo og Utdanning.no  for å få denne informasjonen presentert nettsidene våre.

Vi hentar nye data frå Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlingar og lærebedrifter kvar natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi frå Navs Arbeidsgivar- og arbeidstakarregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivarar pliktar å registrere sine tilsette i Aa-registeret, mellom anna med rett stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitlar (STYRK-kodar) å velje mellom. Nokre yrke har mange detaljerte og dels overlappande underkategoriar, eksempelvis røyrleggjarar, og andre yrke manglar ein eigen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil finnast nokre unøyaktigheiter og feilregistreringar.

Me har knytt flest mogleg av Nav sine 9000 stillingstitlar opp mot 600 yrkesskildringar på Utdanning.no . Dette er ein manuell prosess og feil kan finnast. Vi jobbar kontinuerleg med å kvalitetssikre desse koplingane og tek gjerne imot innspel.

Nokre stillingstitlar frå Aa-registeret er kopla til meir enn éi yrkesskildring. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er til dømes knytt opp mot yrka "Møbelsnikkar", "Trevaresnikkar" og "Industrisnikkar". Om ein legg saman stillingstal for desse enkeltyrka vil det samla stillingstalet bli for høgt.

Vi innhentar nye data frå Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgonen den 13. i kvar månad.

  • 5139146 - ASSISTENT (PU)
  • 5132121 - HELSEFAGARBEIDER
  • 5132120 - OMSORGSARBEIDER (PSYKISK HELSEARBEID)
  • 5132119 - HJELPEPLEIER (PSYKISK HELSEARBEID)
  • 5132116 - HJELPEPLEIERMEDARBEIDER
  • 5132114 - SERVICEARBEIDER (OMSORGSARBEID)
  • 5132113 - OVERPLEIER
  • 5132112 - SPESIALHJELPEPLEIER
  • 5132110 - ASSISTERENDE BESTYRER (OMSORGSARBEID)
  • 5132108 - MILJØARBEIDER (HELSE- OG OMSORG)
  • 5132107 - LEDENDE HJELPEPLEIER
  • 5132102 - OMSORGSARBEIDER
  • 5132101 - HJELPEPLEIER
  • 5131123 - BARNEPLEIER

Andre yrke

Jente stabler trekuler under oppsyn av kvinnelig ergoterapeut.

Ergoterapeut

Ergoterapeutar er ekspertar på aktivitet og deltaking, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.
Aktivitør går tur med bruker.

Aktivitør

Aktivitøren planlegg og gjennomfører aktivitetar for ulike brukarar.
En kvinne holder en bunke brettede håndklær og smiler mot kamera. Hun har på seg en grå genser og en blå vest. Hun har brunt hår i en hestehale. Hun er innendørs i et rom med hvite vegger.

Heimehjelp

Ei heimehjelp hjelper menneske som treng bistand til daglege gjeremål.
Helsesykepleier måler hodeomkretsen til nyfødt baby.

Helsesjukepleiar

Som helsesjukepleiar gjer du eit viktig arbeid med å ta vare på den fysiske og psykiske helsa til barn og unge.
Hudpleier gir behandling til kunde.

Hudpleiar

Ein hudpleiar behandlar hud og kropp, og førebygger hudproblem.
Tannlege polerer tennene til en pasient, mens en tannhelsesekretær holder et beger med slipepasta som brukes i poleringen.

Tannhelsesekretær

Tannhelsesekretæren assisterer tannlegen, og har hovudansvaret for hygiene og smittevern på tannklinikken.
Illustrasjonsbilde av intensivsykepleier i arbeid.

Intensivsjukepleiar

Ein intensivsjukepleiar behandlar og pleier pasientar med akutte eller kritiske sjukdommar og skadar.
Radiograf og CT-maskin.

Radiograf

Radiografen tek bilete som blir brukte til å stille diagnosar eller som grunnlag for stråleterapi.
Maskinsjef står i hamna og snakker i en mobiltelefon.

Maskinsjef

Som maskinsjef er du teknisk sjef om bord på eit skip eller flyttbar rigg.
En ortopeditekniker skrur på en beinprotese

Ortopediteknikar

Ortopediteknikaren lagar og reparerer ortopediske hjelpemiddel.
Mannlig sykepleier undersøker pasient mens kvinnelig sykepleier står ved siden av og ser på.

Kreftsjukepleiar

Kreftsjukepleiarar arbeider med kreftsjuke pasientar og deira pårørande.
Kostøkonom prater med kokker

Kostøkonom

Kostøkonomar har ansvar for at storkjøkken serverer god og næringsrik mat til ein forsvarleg pris.