Desirée Delmedico Løver er helsefagarbeider for demente. På bildet sitter hun på en stol i beboernes koselige kafe.

YrkesintervjuHelsefagarbeider favoritt ikon

Å kunne gi av seg selv og møte mennesker der de er i livet med respekt, gir stor mening i jobben til Desirée Delmedico Løver.

Desirée Delmedico Løver
37 år
Helsefagarbeider
Nygård Bo og Behandlingssenter i Sandefjord

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg jobbet ti år i butikk og ble lei av å selge materielle ting. Jeg ønsket å finne et yrke som ville gi livet mer mening. En venninne skulle ta fagbrev som helsefagarbeider. «Sleng deg på så tar vi skolen sammen», sa hun. Det var et skummelt valg med tre barn og lån. Men, jeg visste jeg ville jobbe med mennesker og etter hvert finne en jobb. Jeg er relativt nyutdannet og studiene har gitt meg mersmak. Jeg holder på med å få studiekompetanse for å utdanne meg videre til sykepleier. Er veldig sulten på å lære mer.

img_3114.jpg

Helsefagarbeider Desirée Delmedico Løver rer opp en sykeseng med blomstrete sengklær.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i turnus på en demensavdeling med veldig syke mennesker. Det er ti pasienter som trenger mye hjelp. Noen har ikke språk. Skiftet begynner alltid med rapport, fordi det er viktig å vite hvordan dagen/natten har vært for pasientene for å kunne tilrettelegge for best mulig pleie og hjelp. Vi har hovedansvar for et par pasienter hver, men samarbeider også med kollegaer. På dag og ettermiddag hjelper jeg pasientene med gjøremål. Noen trenger veiledning. Det er viktig å ikke gjøre alt for dem, og en stor del av jobben min er å passe på at de som har kapasitet, beholder verdigheten. Andre trenger full bistand.

Yrket i et nøtteskall er å gi omsorg og grunnleggende pleie. Passe på at behov som søvn, mat og smertelindring, blir dekket. Jeg må holde meg oppdatert og ha kunnskap om sykdomslære slik at jeg kan observere tegn til sykdommer og lidelser. Også det mentale må ivaretas. De fleste av våre pasienter har sin barnetro og vi synger salmer og ber aftenbønn med dem. Demente, også de uten språk, faller til ro og finner trygghet i det gjenkjennbare. Om du synger som ei kråke så går veldig fint. Ofte holder det å være hos pasienten. Å snakke for mye kan framkalle uro, og trygghet er det viktigste. Jeg deler ut medisiner, rer senger, lager frokost og kveldsmat, bistår eller utfører pasientens morgenstell eller dusj. På min avdeling er alt rolig og forutsigbart. Det skjer mye ellers på huset – og de som vil – kan være med på konserter og andre ting som skjer. Om sommeren er vi mye i hagen. Blomster er kjempeviktig, gjenkjennbart og gir masse glede. Jeg må kunne lese pasientene og vurdere hvor mye stimuli de orker. Jobben er til tider tøff fysisk og det å jobbe ergonomisk sparer kroppen. Vi skal holde i mange år. Tekniske hjelpemidler som personheis og mye annet er en god hjelp. Ernæring er superviktig og her er beboerne er veldig fornøyde og koser seg med maten.

På slutten av hvert skift skriver jeg rapport om mine ansvarspasienter for at de som tar over best mulig kan legge opp dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg gikk voksenopplæring gjennom Kompetansebyggeren i Vestfold. Jeg startet med helt blanke ark og tok et toårig komprimert kurs. Det første året var teori og deretter var jeg ett år i praksis. Jeg var et halvt år på institusjon og et halvt år i hjemmetjenesten. Så tok jeg fagbrevet som består av en skriftlig del, en praktisk del og en muntlig prøve. Den vanlige veien å gå er å ta Vg1 helse og oppvekstfag, Vg2 helsefag og så ha to års opplæring i bedrift.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke glad i å jobbe med mennesker og omsorg, så passer ikke dette yrket. Vil du ikke jobbe turnus er dette oftest lite egnet. De som trenger hjelp må også ha bistand julaften og 17. mai. Vil du ikke komme tett på andre mennesker og inn i deres intime sfære, så vil ikke jeg anbefale dette yrket. Hvis penger er motivasjon så er ikke dette riktig jobb. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker møtet med forskjellige mennesker. At jeg kan bruke hele meg med alle sanser passer meg veldig bra, og det er et veldig takknemlig yrke.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Som trebarnsmor er det ikke alltid like gøy å jobbe når barna har fri. Jeg må legge til at vi godt kunne hatt bedre betalt.

img_3106.jpg

Nærbilde av hånden til helsefagarbeider Desirée Delmedico Løver som holder en eldre persons hånd.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må både være god både på å samarbeide og kunne jobbe selvstendig. Jobber du i hjemmetjenesten må du kunne ta selvstendige avgjørelser. Å være trygg på seg selv kommer godt med, men det kommer gjerne med erfaring. Du må ha evnen til å kunne gi av deg selv, være omgjengelig og like å møte mennesker. Du bør være observant og være god på å lytte, lukte og se.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe med mennesker fra 0 til 112 år. I bofellesskap, institusjoner, gjøre som meg å jobbe på bo og behandlingssenter. Det er muligheter til jobb i rus og psykiatri, jobbe på sykehus, i hjemmetjenesten eller som personlig assistent. Du kan gå fagskole for å øke kompetansen og spesialisere deg innen rus og psykiatri eller geriatri.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tror grunnlønnen ligger på cirka 360 000 kroner årlig. Med alle tillegg går lønnen opp, men det er ingen topplønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er alltid jobber, men dessverre er det altfor få fulltidsstillinger.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Det er et veldig takknemlig yrke.
    • Du kan jobbe med mennesker fra 0 til 112 år.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser