
Forfattar
Forfattarar skriv romanar, dikt, teaterstykke, fagbøker og liknande.
Arbeidsoppgaver
Forfattarar jobbar med å skrive bøker og anna skriftleg materiale. Ofte blir forfattartittelen knytt til dei som skriv skjønnlitteratur, forfattaryrket omfattar likevel langt meir.
I mange samanhengar er det vanleg å dele forfattarar inn i grupper etter kva sjanger dei skriv i, til dømes skjønnlitteratur, fagbøker/sakprosa, barnebøker, skodespel og så bortetter. Du kan også ha ein meir spesifikk yrkestittel enn forfattar, dersom sjangeren du skriv i opnar for dette. Ein slik yrkestittel kan vere lyrikar, tekstforfattar, dramatikar eller (film)manusforfattar.
Skjønnlitterære forfattarar skriv romanar, noveller, dikt og liknande.
Ein fagbokforfattar (forfattar av sakprosa) skriv bøker om emne innan eit bestemt fagområde. Det kan vere alt frå lærebøker til biografiar og bøker skrivne av bloggarar. Forfattarar av sakprosabøker er ofte fagfolk eller ekspertar, og skriv for å formidle kunnskapane sine til eit større publikum. Eller dei skriv om eit tema dei er opptekne av.
Vanlege arbeidsoppgåver for forfattarar:
- undersøke eit tema og samle inn materiale
- skrive tekst
- forme ut tekst, ofte i samarbeid med ein forlagsredaktør
- foredrag, opplesingar eller boksigneringar
Arbeidsmetodane og skriveprosessen kan vere svært ulik forfattarar imellom. Nokre forfattarar skriv systematisk eit par timar kvar dag, mens andre skriv svært mykje over kortare periodar. Kor lang tid ein forfattar bruker på å skrive ei bok varierer også ein del. Forfattaryrket er generelt sett svært tidkrevjande.
Mange forfattarar er tilknytt eit forlag og har avtalar om produksjon i samarbeid med det. Andre forfattarar skriv på eiga hand. Desse må jobbe for å få sine verk antatt. Når eit manuskript er ferdig sender ein det til eitt eller fleire forlag. Forlaga vurderer så om dei ønskjer å bruke manuskriptet. Dersom eit forlag vel å anta manuskriptet vil forlaget og forfattaren lage ei avtale, for så å jobbe vidare med prosjektet saman.
Det går også an å gi ut bøker på eige forlag, eller forlag for såkalla sjølvpublisistar, der ein ikkje treng å bli antatt, men må betale for kostandene knytt til utgivinga sjølv.
Nokre forfattarar med god språk- og kulturkunnskapar arbeider også som omsettarar.
Forfattartittelen er ikkje verna. Ein kvar som skriv kan derfor kalle seg forfattar.
Hvor jobber forfattarar ?
Nesten alle forfattarar jobbar frilans. Dei er med andre ord ikkje tilsette hos ein arbeidsgivar. Dei er derfor ofte sjølvstendig næringsdrivande. Dei som alt har etablert seg som forfattarar, samarbeider som oftast likevel med eit forlag.
Intervjuer

Forfatter
Maria Børja

Forfatter
Geir Egil Eiksund
Viktige egenskaper
Det finst nok ingen generelle krav til kva eigenskapar ein forfattar bør ha. Ei evne til kreativ tenking vil generelt sett kome godt med. Du må ha ein bodskap og eit ønske om å formidle han. Det er også svært viktig at du evnar å uttrykke deg, slik at du får fram bodskapen. For forfattarar flest er det også nødvendig å kunne arbeide systematisk og målretta. Skriveprosessen kan nemleg vere både vanskeleg og tidkrevjande. Forfattaryrket krev ei stor grad sjølvdisiplin og evne til å produsere.
Lønn
Utdanning
Ei spesifikk forfattarutdanning er ingen føresetnad for å arbeide som forfattar. Fleire av høgskolane og universiteta i landet tilbyr like fullt studium relevante for forfattaryrket.
De vanligste jobbene blant forfattarstudiumutdanna
- 412399 - Forfatterutdanning, uspesifisert, videregående, avsluttende utdanning
- 4123 - Forfatterutdanninger
Arbeidsmarked
Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.
Bedrifter med forfattarar
Vigo
Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.
Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.
NAV
Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).
Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.
Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.
Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.
Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.
- 3419135 - TEKSTFORFATTER (REKLAME)
- 2551126 - ROMANFORFATTER
- 2551125 - DRAMATIKER
- 2551124 - DIKTER
- 2551122 - TEKSTFORFATTER
- 2551121 - POET
- 2551120 - MANUSFORFATTER
- 2551117 - SKRIBENT
- 2551109 - FAGBOKFORFATTER
- 2551108 - FILMMANUSFORFATTER (FILMFORFATTER)
- 2551101 - FORFATTER
Andre yrke

Animatør

Bibliotekar

Dansar

Diplomat

Filolog

Fotograf

Historikar

Illustratør

Kommunikasjonsrådgjevar

Lektor

Logoped
