Forfatter

Hvorfor valgte du å bli forfatter?

– Jeg studerte medievitenskap i Oslo og ble etter hvert ansatt som journalist hos Dagbladet. Som journalist får man mengdetrening i skriving. Men på et tidspunkt ville jeg skrive noe annet, og det ble skjønnlitterært. Jeg begynte å skrive prosatekster. Jeg var med i Cappelen Damms debutantanalogi, Signaler, som består av forskjellige tekster skrevet av ulike forfattere. Jeg fikk inn åtte korte tekster. På en opplesning ble jeg invitert til å sende inn tekst til en forlagsredaktør. Fire år senere ga jeg ut min første bok, novellesamlingen Voksenting.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det beste jeg vet er å ha de første to-tre timene til det som faller meg inn av kreativt arbeid. Skisse på noe. Skrive noe nytt. Videreutvikle. Jeg prøver å ikke bare rette og redigere, gjøre de «rette» tingene, men heller la det fosse litt. Hvis jeg klarer å skrive skjønnlitteratur, noe som ikke er en oppgavebesvarelse, så er det det beste. Men det hender at jeg har en deadline på en tekst eller at jeg jobber med et foredrag. I går måtte jeg sitte og redigere bilder til en lysbildepresentasjon. 

Når jeg skriver liker jeg å starte ett sted, og så la skrivingen ta meg et sted jeg ikke visste om før jeg kom dit. Noen ganger når jeg sitter og skriver, har jeg en idé om hva dette skal bli, hvem som skal gjøre hva, hvordan dialoger skal bli. Så tar skrivestrømmen overhånd og resultatet blir helt annerledes – ofte mye bedre. 

Ved siden av det å være forfatter, jobber jeg frilans som journalist, formidler og tekstforfatter. En oppgave jeg ofte får i Operaen, er å skrive et kåseri som jeg fremfører som en introduksjon til forestillinger som danses der. Tidligere var jeg også ansatt der, da skrev jeg alt fra markedstekster og poster i sosiale medier til intervjuer av de ansatte. De erfaringene jeg får i fra yrkeslivet, spiller tilbake på skjønnlitteraturen min. Man skaper ikke i et vakuum, man trenger erfaringer og innspill.

Hva kreves for å kunne jobbe som forfatter?

– Det finnes forfatterstudier som man kan søke på. Det viktigste er å skrive – masse. Leke seg med sjangre. Kanskje prøve å skrive en fortelling, gjerne på flere forskjellige måter, for treningens skyld. Journalistutdanning, litteraturvitenskap, språkstudier og medievitenskap er andre muligheter. Noen forfattere har ikke utdanning. Det viktigste er å elske å skrive. Å ha historier i seg som man brenner etter å fortelle. Å skrive og skrive og aldri gi opp.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være tålmodig. Det tar tid å skrive. Man må også være tålmodig med seg selv. Kanskje det ikke blir helt som man vil med en gang. Man må være åpen. Man må være åpen for innfall, for at en historie tar en annen vei, at en bedre idé dukker opp.

Hvis man er avhengig av å se resultater fort, så kan det bli vanskelig som forfatter. Ting tar tid som forfatter. 

Hva liker du best med å være forfatter? 

– Jeg liker veldig godt å finne på historier. Jeg er veldig glad i å skrive. 

Hva liker du minst?

– Man må jo tjene penger, og det er ikke så mye penger å tjene som forfatter, med mindre bøkene blir bestselgere. De fleste må gjøre andre ting ved siden av, noe som kan ta opp mye tid og overskudd.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere støtteordninger for forfattere. Man kan søke om oppdrag fra Den kulturelle skolesekken eller Den kulturelle spaserstokken, hvor man drar på forfatterturnéer. Hvis man kommer inn i de programmene der, så kan man plutselig ha en sikker formidlingsjobb med lønn for en stund. Man må ha et prosjekt da, noe å vise frem. Det finnes også et program som heter «Leser søker bok», hvor man får støtte til å skrive bøker for lesere med spesielle behov. Ghostwriting er en annen mulighet, hvor man skriver bøker på oppdrag – ofte for kjendiser.

Noen forfattere jobber som journalister, korrekturlesere, tekstforfattere, oversettere, tolker og foredragsholdere. Man kan bli ganske god på visse tema, fordi man har gjort mye research på det. Mange kan være interessert i å høre mer om det i et foredrag. 

Forelesning på høyskoler og universitet er også mulig. Jeg holder gjesteforelesninger på Kunsthøgskolen i Oslo.

Hva tjener man som forfatter? 

– Hvis man gir ut én bok i minsteopplag, som er 1400 eksemplarer, så får man litt over 100 000 kroner utbetalt. Det er ikke så mye. Da kan man søke på støtteordninger. Noen klarer å selge mye mer; 5000 eksemplarer, 10 000 eksemplarer og flere. Da begynner man å tjene penger. Noen blir bestselgere. Hvis boken blir oversatt til utlandet, så kan man kanskje selge mer. Hvis boken også blir filmatisert, kan man tjene ekstra penger på det.

Hvordan er sjansene for å få jobb som forfatter?

– Det finnes mange muligheter til å jobbe med tekst. Å kunne leve av å utelukkende være forfatter kan være vanskelig, men ikke umulig.