Forfatter

Hvorfor valgte du å bli forfatter? 

– Jeg har alltid hatt et ønske om å skape noe, og å fortelle historier. At det ble bøker, var litt tilfeldig. Veien til å bli forfatter kom gradvis etter å ha vært innom flere kreative felt. Jeg har også jobbet med musikk og illustrasjon, men i skrivingen fant jeg en frihet jeg ikke fant i de andre uttrykksformene. 

Da jeg var tenåring og likte å skrive, tenkte jeg at det å bli forfatter var noe helt utenfor rekkevidde. Nå vet jeg at det faktisk er mulig. Vil­kårene for forfattere i Norge er ikke nødvendigvis enkle, men de er bedre enn mange tror. Det finnes gode støtteordninger, som stipender, innkjøpsordningen og Den kulturelle skolesekken. Disse ordningene kan være med på å gjøre det mulig å leve av skrivingen, selv om man ikke nødvendigvis er bestselger. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som forfatter er ingen dager helt like, men det finnes noen faste mønstre. En stor del av jobben min handler om å sette opp min egen hverdag, siden jeg jobber frilans og ofte hjemmefra. Jeg har ikke faste arbeidstider, og må selv finne balansen mellom det å være kreativ og de mer kjedelige og praktiske oppgavene. 

Ofte starter jeg dagen med frokost og en økt med administrativt arbeid: å svare på e-post, sende fakturaer eller følge opp forespørsler. Det krever ikke like mye kreativ energi, og det gir meg en rolig start.

Jeg liker best å skrive senere på dagen, gjerne fra klokken 14 og utover. Det er da jeg kjenner at jeg kommer i flytsonen. Jeg prøver å sette av så mange sammenhengende timer som mulig til skriving, fordi det tar tid å komme skikkelig i gang. Jeg synes det er utrolig gøy å skrive, og hvis jeg kommer inn i sonen sliter jeg ofte med å stoppe. 

Når man jobber hjemmefra kan det være vanskelig å ta ordentlig fri, så i år har jeg et prosjekt hvor jeg øver meg på nettopp det. Jeg har derfor laget små ritualer som markerer at det blir helg, for eksempel å kjøpe blomster hver fredag.

En viktig del av hverdagen min som forfatter er turnévirksomhet, for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken. Da reiser jeg rundt til skoler i hele landet i opptil tre uker. Jeg leser fra egne bøker, snakker om forfatterlivet og om hvordan man får ideer. Det gir meg muligheten til å møte målgruppen min direkte, noe jeg setter stor pris på. Jeg har tidligere jobbet som lærer og savner det daglige samspillet med ungdommer. 

Jeg tror forfatteryrket har endret seg, og fortsatt er i endring. Før kunne man leve av bare boksalg, men nå må man i større grad promotere seg selv, jobbe med sosiale medier og ta aktivt del i formidlingen. Heldigvis liker jeg den delen også, så det gir variasjon i hverdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som forfatter? 

– Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man blir forfatter. Det er et håndverk, så det er lurt å kunne noe om skriving og språk. Man må ikke nødvendigvis gå en egen forfatterutdanning, men det kan være nyttig både for å få skrivetrening og for å utvikle sitt eget uttrykk.

Selv har jeg en bachelor i nordisk og en master i litteraturformidling, noe som ga meg en god forståelse for språk og fortelling. Man trenger ikke å være perfekt i rettskriving eller ha toppkarakterer i norsk – det viktigste er å ha en stemme, en idé og et ønske om å formidle noe. De fleste forfattere har redaktører og korrekturlesere som hjelper med det tekniske, så det å være en forfatter handler mer om å kunne uttrykke følelser, tanker og ideer på en kreativ måte.

Indre motivasjon er også viktig, og du må like å skrive og ha lyst til å fortelle historier. Det kan også være en fordel å være glad i å snakke foran folk, fordi man som forfatter ofte formidler bøkene sine muntlig. 

De fleste som skriver bøker har også en annen jobb, i hvert fall i starten. Mange skriver på fritiden og jobber med noe annet ved siden av, noe som er en ganske vanlig vei inn i forfatteryrket.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Forfatteryrket passer best for deg som er selvstendig, liker å jobbe på egen hånd, og klarer å motivere deg selv uten at noen gir deg klare beskjeder om hva du skal gjøre. 

Man bør også ha ganske «tykk hud». Det er helt vanlig å få avslag når man sender inn bøker, ikke bli invitert på turné, eller få mindre oppmerksomhet enn man trodde, selv om man har jobbet mye med det man gir ut. Bjørn Sortland har sagt at «Bak hver bok står det en skuffet forfatter», noe jeg tror mange kjenner seg igjen i. Skuffelser er en del av jobben, og derfor er det viktig at man tåler å få nei, og har nok av eget driv til å være fornøyd med det man har gjort uten å måtte få stående applaus og medalje hver gang. 

Hvis du er avhengig av ytre bekreftelse og ros for å føle at du lykkes, kan dette yrket bli krevende. Det er heller ikke et yrke for deg som trives best med tydelige arbeidsoppgaver og faste rammer. Men hvis du liker å skape, fortelle historier og stå i litt usikkerhet, så kan det å være forfatter være både meningsfullt og spennende.

Hva liker du best med å være forfatter? 

– Det jeg liker aller best, er følelsen av å komme i flytsonen når jeg skriver, at ideene bare kommer og alt flyter av seg selv. Da føles det nesten som å leke, og det er utrolig gøy. 

I tillegg setter jeg stor pris på å få tilbakemeldinger fra lesere. Enten det skjer når jeg er ute på skolebesøk og møter elever som har lest bøkene mine, eller når jeg får meldinger fra ungdommer som forteller at de har likt det jeg har skrevet. Det betyr veldig mye for meg, og gjør jobben min ekstra meningsfull. 

Hva liker du minst? 

– Det som kan være vanskelig, er å holde motivasjonen oppe over tid – spesielt når man får avslag. Det å få nei, men likevel fortsette, er noe man må trene på. Jeg var dårlig til å takle det før, men har øvd mye og blitt bedre. For eksempel har jeg søkt på jobber jeg ikke er kvalifisert til og stipender jeg vet jeg ikke kommer til å få. 

Det er også litt tungt å sitte med samme bokmanus i to år og hele tiden måtte pirke på detaljer, når man helst bare vil starte på neste bok. Men når det endelig er ferdig, er det verdt det, og da føles det veldig bra.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Hvis du er glad i formidling, finnes det mange yrker i litteraturfeltet. Noen tar en bachelor eller master i litteratur eller litteraturformidling, og jobber deretter i forlag, på bibliotek eller med litterære arrangementer. Det finnes mange stillinger knyttet til bibliotekene i Norge, der man jobber med å formidle bøker og leselyst – spesielt til barn og unge.

Mange forfattere jobber også som frilansskribenter, enten som kritikere eller med å skrive om bøker, samfunn og kultur. Mange kombinerer også forfatterskapet med å jobbe som journalist eller lærer. Det er også mulig å arbeide som frilansredaktør, manusutvikler eller konsulent for andre forfattere eller forlag.

Kort sagt finnes det mange muligheter for deg som liker å skrive, og som ønsker å bruke det i ulike sammenhenger – både innen kultur, utdanning og media.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er veldig stor variasjon i hva en forfatter tjener. Mange er forfattere på deltid ved siden av en annen jobb, og derfor ligger gjennomsnittsinntekten ganske lavt. 

For min del har jeg de siste to årene jobbet som forfatter på fulltid, og da har jeg faktisk tjent omtrent det samme som jeg gjorde som lektor med opprykk. Det er fordi jeg kombinerer skriving og boksalg med formidlingsoppdrag cirka 50/50. I tillegg har jeg det siste året fått stipend, og et kunstnerstipend kan gi rundt 330 000 kroner i året.

Inntekten er ikke stabil fra år til år. Ett år kan gå veldig bra, mens neste år kan man tjene mye mindre. Man må tåle litt usikkerhet og klare å holde hodet kaldt. Samtidig er det fullt mulig å leve av det, særlig hvis man er aktiv med formidling og har jevn produksjon, for eksempel én bok i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som forfatter? 

– Det er ikke lett å bli plukket opp av et forlag, men det er fullt mulig. Hvem som helst kan sende inn manus, og man trenger verken spesiell utdanning eller agent for å gjøre det. Forlagene får inn hundrevis av manus hvert år, og gir kanskje ut én eller to av dem. Så sjansen er ganske liten, men ikke umulig.

Dersom du har tatt en utdanning innenfor litteratur eller skriving, står du ofte sterkere. Mange forlag følger med på hva som skjer i skriveutdanningene, og det kan gjøre det lettere å bli lagt merke til.

En annen mulighet er å gi ut boka selv, altså selvpublisering. Fordelen med det er at du får hele inntekten selv, i stedet for å dele den med et forlag. Ulempen er at du må dekke alle kostnadene selv, som redaktør, omslag, trykking og distribusjon – noe som fort kan koste mellom 80 000 og 100 000 kroner. Du må selge en god del bøker bare for å gå i null. Men det er fullt mulig, og mange velger å gjøre det. Da blir du på en måte din egen forlegger og driver din egen lille virksomhet.

Personlig har jeg ingen erfaring med det, og jeg er veldig takknemlig for å ha et forlag i ryggen. Men jeg er interessert i bransje-siden av litteraturen også, så kanskje jeg prøver meg i en annen rolle en gang.