Hvorfor valgte du dette yrket?

– Allerede på ungdomsskole og videregående likte jeg godt språkfag, og hadde både norsk, engelsk og tysk. Det var fag jeg følte jeg fikk til, og hadde lett for. Jeg var interessert i lesing og å uttrykke meg skriftlig, og ønsket et kreativt yrke. Ettersom veien inn i forfatteryrket er usikker med tanke på både utdanning og jobb, valgte jeg likevel å ta en annen utdanning, og begynte på jus. Samtidig fortsatte jeg å lese og skrive. Etter tredje året på jus tok jeg et pauseår, og gikk ett år på Skrivekunstakademiet i Bergen. Gjennom det fikk jeg jobbet mer seriøst med skrivingen, og så at det kunne være mulig å satse som forfatter. Jeg kom også inn i et miljø, som var viktig for fortsettelsen. Jeg fullførte likevel mastergraden i jus, men i 2008 fikk jeg utgitt min første bok. Etter det kastet jeg meg ut i det. Jeg hadde da allerede samlet mye materiale til den neste utgivelsen, som kom ganske raskt etter første utgivelse.

forfatter2_ehmurvold_1.jpg

Lisens: 

All rights reserved.

Foto: 

Eva Hilde Murvold

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har hjemmekontor, og prøver å ha vanlig kontortid fra klokken 9 til 16. Faste rutiner fungerer best for meg, og jeg trives godt med å jobbe i ro og fred. Når jeg ikke skriver, går en del tid med til research og innhente stoff. Idéer til det jeg skriver om kan dukke opp når som helst, – på kafé, teater, i et TV-program eller annet. I arbeidet med romanen jeg har skrevet, reiste jeg også flere turer til Island. Handlingen er lagt dit, og jeg dro dit for å bli kjent med det jeg skriver om.

Jeg liker i tillegg godt å ha ulike prosjekter å jobbe med parallelt. Jeg har derfor blant annet gjort flere oversettelsesprosjekt. Noe på egen hånd, noe i samarbeid med en kollega. Vi har også vært redaktører for en poesiutgivelse, hvor vi involverte flere andre forfattere. Det har vært en fin variasjon, og fint å samarbeide med andre. Ved lansering av nye utgivelser blir det tettere kontakt med forlaget. De tar seg av størsteparten av det praktiske med kontakt med bokhandlere, pressemeldinger med mere, men av og til deltar jeg på noen arrangement og stiller opp for media ved etterspørsel.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det kreves ingen formell utdanning for å jobbe som forfatter. Sånn sett skiller det seg ut fra andre kunstfag, hvor man kan for eksempel ta mastergrad på kunstakademiet. I USA er "creative writing" fag ved college. I Norge fins det tre utdanningsmuligheter for forfattere, – forfatterstudiet i Bø, forfatterutdanningen i Tromsø og Skrivekunstakademiet i Bergen. Dette er ikke kvalifiserende utdanninger, som vil utgjøre noe forskjell i møte med forlag. Studiet litteraturvitenskap vil jeg si er mer fordelaktig for kritikere, eller de som jobber med sakprosa. For en forfatter kan en helt annen yrkesbakgrunn eller erfaringer være en fordel. Det kan brukes kreativt i skrivingen. Det er flere eksempler på det.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Folk som vil ha raske resultat og er rastløse. Man må være forberedt på lange arbeidsperioder. Det er nok heller ikke riktig valg av yrke om penger og forutsigbare rammer er viktig. De fleste forfattere har annen inntekt ved siden av skrivingen. Men dette avhenger jo av hvilket liv man ønsker å leve. Yrket kan også være utfordrende om man har et stort sosialt behov. Det er mulig å jobbe i kontorfellesskap, men man samtidig være selvdreven og selvstendig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best at jeg har så stor frihet til å forme arbeidsdagen. Jeg får definere oppgavene selv, og får jobbe med det jeg synes er interessant. Jeg liker dessuten å sitte i fred og ro og jobbe.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Dette er en jobb med uforutsigbare rammer. Det er vanskelig å forutsi økonomien uten fast inntekt. Den kan svinge fra år til år. Det kan være stressende. Forfattere har i tillegg svake sosiale rettigheter som trygd, sykepenger og lignende. Det er for øvrig noe Den norske Forfatterforeningen jobber med, og som forhåpentligvis vil komme på plass i fremtiden.

forfatter3_ehmurvold_1.jpg

Lisens: 

All rights reserved.

Foto: 

Eva Hilde Murvold

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– De personlige egenskapene er viktige i dette yrket. Det er mye jobb, ofte med lange perspektiver mot det endelige målet. Det krever at du er villig til å jobbe masse og lenge, og være både tålmodig og utholdende. Struktur og selvdisiplin er viktig. Du må også kunne trives med å jobbe alene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan undervise. Selv har jeg hatt en del skrivekurs for ungdom. Jeg har også oppdrag som mentor for unge skribenter via en nettside. Her får jeg tilsendt deres tekster, som jeg gir tilbakemelding på. Skriveskoler har også ofte forfattere som gjestelærere, eller man kan jobbe med litteraturfestivaler og -arrangement. Forlag kan også være aktuelt, eller ta oppdrag som anmelder.
Man kan gjøre oversettelser, som jeg, eller skrive manus for teater, film og TV. Også magasiner, aviser og nettsteder kan man få oppdrag for. Man kan også drive forlagsvirksomhet selv. Jeg og en kollega har selv et lite forlag, hvor vi gir ut små bøker. Til dette får vi støtte fra kommunen, og via andre tilskuddsordninger som Fritt Ord og Kulturrådet. Språk er en kompetanse som kan brukes på mange ulike områder.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er vanlig at det tar lang tid å bygge seg opp før man får en viss økonomisk forutsigbarhet. Lønnsstatistikken fra 2013 viser at medianinntekten for boksalg for norske forfattere er 120.000 kroner i året. Norge har ganske gode stipendordninger, og det er et godt bidrag. Om man er heldig kan man få Statens Kunstnerstipend. Det er på 268.000 kroner i året. Utover dette kommer det man tjener på andre oppdrag og arrangement. Jeg vil si at på et veldig godt år vil årsinntekten ligge på opp mot 400 000 kroner i årslønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Man vil aldri finne noen utlyste stillinger som forfatter. Det er ingen beskyttet tittel, og i dag er det mulig for alle å utgi bøker gjennom såkalt selvpublisering. Om man tenker at det å være forfatter innebærer å få utgitt noe på et seriøst forlag, må man være forberedt på at det er et trangt nåløye. De fleste forfattere har en eller annen gang blitt refusert, det er sjelden å bli utgitt på første forsøk.