Forfatter

Hvorfor valgte du dette yrket?

– På en måte er forfatteryrket et yrke det er litt vanskelig å velge. Jeg har nok alltid synes at det er kjekt å skrive. Bakgrunnen min fra læreryrket og som journalist, har i stor grad krevd at jeg har vært nødt til å forholde meg til sannheten. Nå skriver jeg skjønnlitterært, som har vært veldig kjekt å begi seg ut på, fordi jeg i mye større grad kan leke med ord, innhold og oppbygning.

For meg startet reisen som forfatter rett og slett med en annonse om et skriveseminar hos Samlaget, det som ble forlaget mitt. Jeg hadde lenge tenkt at å bli forfatter er vanskelig eller umulig. Lista for å leve av forfatteryrket ligger nokså høyt, men deltakelsen på skriveseminaret ga en motivasjonsboost! Det var givende å få innspill på teksten fra andre, både tanker rundt videre framdrift, hva som var forståelig og hva som ikke fungerte.

Jeg har alltid likt å formidle, om det er fra en scene, gjennom tekst, på radio eller som lærer. Det fine med å formidle som forfatter, er at du får kna mer på ordene. Både som lærer og journalist har man morgendagen hengende over seg. Man må være forberedt til morgendagens undervisningstime, eller ha saken sin klar til å publiseres, kanskje allerede senere samme dag. Som forfatter får man bruke mer tid på at det man formidler blir så bra som mulig. Likevel må man lære seg å si seg fornøyd på et tidspunkt, og tenke at det man har gjort er godt nok. Men som forfatter har man, og skal man ta seg, ekstra god tid til å jobbe med teksten.

Grunnen til at jeg valgte å prøve meg som forfatter, må nok i bunn og grunn handle om alle mulighetene yrket åpner opp for. Man kan finne på akkurat hva man vil, uten særlig begrensning, noe som er veldig frigjørende. Samtidig kan man alltid bli flinkere. Man kan lære mer om å fortelle gode historier og om å treffe målgruppen med teksten din. Å treffe målgruppen kan fort bli noe av det vanskelige med yrket.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For øyeblikket skriver jeg ved siden av en annen jobb. Dermed blir min arbeidshverdag gjerne kveld, helg eller ferier. Jeg har et mål om å skrive litt hver dag. Der er nok forfattere ulike.

Når jeg skal sette meg ned for å skrive, prøver jeg å fjerne ting som stjeler oppmerksomhet. Jeg liker å høre på musikk eller se på folk som går forbi. En annen ting jeg liker godt er å sitte på kafé når jeg skriver. Dersom jeg sitter for meg selv, blir det noen ganger for lett å ty til kilder som ikke har noe med teksten å gjøre.

I starten av skriveprosessen gjelder det å ha en ide om hva slags univers man vil skape. Jeg er veldig fokusert i denne fasen, og liker å lage meg en oversikt over hva som skal skje, på hvilket tidspunkt det skal skje og når slutten skal komme. Hodet mitt motiveres av å ha milepæler jeg skal nå underveis i skriveprosessen. Hvis det stopper opp underveis, kan jeg gå fra å skrive på en karakter, til en annen. Jeg hopper noen ganger frem og tilbake i historien, men vet som regel hvordan hovedtrekkene skal se ut til slutt. Det er godt å ta en pause innimellom for å få litt avstand til teksten.

Noen forfattere skriver flere bøker i året, mens andre bruker ti år på en bok. Fra jeg startet med boken min ‘’Kampen’’, til jeg var helt ferdig og sendte manuset til siste korrektur, gikk det to og et halvt år. For meg var det viktig å ta den tiden som trengtes. Jeg har vært veldig heldig, og samarbeidet med en redaktør gjennom hele bokprosessen. Da har jeg kunnet sende boka fra meg, og så få den litt på avstand før jeg får den tilbake med kommentarer og forslag til endring. Sitter man for lenge med samme teksten, kan man se seg litt blind.

Om man ikke har en redaktør, vil jeg anbefale å etablere kontakt med andre som liker å skrive og formidle. Det kan være en venn, eller en skrivegruppe. Det er godt å få brynt teksten på andre.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tenker at det i utgangspunktet ikke kreves så mye formelt sett. I teorien kan man begynne å skrive på noe hjemmefra mens man enda går på videregående, sende det til et forlag, og hvis forlaget liker det – så vipps, har man gitt ut noe!

Men jeg tror det viktigste er at man liker å skrive. Man bør også være tålmodig. Det er ikke et krav om utdanning for å bli forfatter, men mange utdanninger vil være nyttige. Jeg har verken skrivekurs eller skriveutdanning, men har erfaring fra journalistikk. Det er mange muligheter der ute som ser fristende ut, for eksempel skriveakademi. Det tror jeg kan være en god kilde til inspirasjon, og for å lære håndverket. For forfatteryrket er nettopp det – et håndverk. Det gjelder uansett om man skriver for barn eller voksne, sakprosa eller lyrikk. Man må lære seg å formidle riktig, på en annen måte enn den man tradisjonelt lærer på skolen. Man må tilpasse seg ulike sjangerkrav, men gjør man det, finner man stor frihet innenfor disse.

Har man lyst til å bli forfatter, tenker jeg at de fleste erfaringer er verdifulle. Alle har ulike erfaringer fra virkeligheten, som de kan skildre. Det gjør at yrket har plass til alle, ettersom vi trenger ulike stemmer i samfunnet. Etter min mening er det ingen fasit på hva man må ha med seg i bagasjen for å bli forfatter, men uansett hva man har med seg, er det viktig å se verdien av det. Jeg er takknemlig for erfaringer jeg har med meg, og ikke minst for de erfaringene jeg skal tilegne meg i fremtiden. Uansett er det en gevinst i dette yrket!

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg tror forfatteryrket kan passe for veldig mange, nettopp fordi samfunnet trenger ulike stemmer og synspunkt representert. Men, dersom man ikke liker å skrive, vil nok ikke dette være yrket som gir deg aller mest. Samtidig tror jeg ikke at man trenger å være den beste i klassen til å skrive. Man trenger ikke sekser på norsktentamen for å bli forfatter. Det er mye man kan lære! Selv trodde jeg ikke at jeg kom til å bli forfatter, da det virket så uoppnåelig. Har man lyst til å prøve seg, burde man kjøre på, men man må legge ned hard jobbing også.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker aller best med å være forfatter, er friheten man har. Man starter med et hvitt ark, og har alle muligheter. Dette kan også være vanskelig, for man må prøve å finne på noe som kan bli til et eller annet. Hittil synes jeg den biten bare er en kjekk utfordring. Jeg er så takknemlig for at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på papiret. Vil jeg bygge et romskip, eller grave meg ned i et hode, så kan jeg gjøre det. Jeg liker å jobbe med tanker og tematikk som jeg har lyst til å formidle, som forhåpentligvis utgjør en forskjell.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er et par ting jeg skulle ønske var annerledes med yrket. Av og til kan usikkerheten komme snikende, og jeg spør meg selv; ‘’Er det jeg skriver bra nok? Vil folk forstå det? Vil folk like det?’’. Det er rart å tenke på at teksten din skal ut til andre folk, og at det ikke er sikkert at alle liker den. I mange andre yrker er det ikke ‘’jeg’’ som vurderes, på samme måte. Og selv om man kanskje ikke har skrevet en personlig dagbok, så føles det litt skummelt å sende fra seg noe som er ens eget verk.

Forfatteryrket er også en veldig stillesittende jobb. Så klart kan man gå på fjelltur og tenke ut hva som skal skje videre i historien, men det er tradisjonelt veldig lite fysisk arbeid i yrket. For min del er det også slitsomt at alt arbeid må skje på fritiden. Etter hvert håper jeg å kunne få skrivestipender, slik at jeg kan ta meg fri fra annen jobb og bare konsentrere meg om skriving for en periode.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må like, eller i alle fall ha lyst til å skrive og formidle. Har man ikke det, blir det vanskelig å finne motivasjon. Man bør også like å bruke fantasien.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er lett å tenke at å være forfatter handler om en skriveprosess som skal resultere i en bok, men det er så mye mer enn det. Er man flink å formidle kan teksten din bli et manus, som kanskje resulterer i en film eller lydbok. Formidlingen av teksten kan man også gjør mye rundt, som å dra på skolebesøk, jobbe videre med tematikk i boka og delta på debatter. Det er veldig mange måter å være forfatter på. Man kan bli tekstredaktør, eller få jobb i firmaer og selskaper som trenger hjelp til å formidle hva de står for ut til publikum. Det kan kreativ skriving bidra til! Tekstforfatter for TV, radio eller PR-byrå er også muligheter innenfor yrket. Det er litt din egen fantasi som setter begrensningene. Man bør ikke være så redd, tenker jeg. Prøv å ikke være redd for å prøve, eller vise deg frem.

Å være forfatter i dag går ut på mer enn bare å skrive en bok. Forfattere reiser på bokturneer, skolebesøk, har arrangementer på kafeer, kulturhus og bibliotek, og deltar i debatter. Det finnes mange måter å jobbe med stoffet sitt på!

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er en lang vei til å leve av å gi ut bøker. Det er det ikke så mange i Norge som gjør. Vil man bli forfatter er det kanskje ikke lønnen man gjør det for, men det er så klart en ekstra bonus. Når man gir ut en barnebok tjener man cirka 150 000 kroner, dersom man blir en del av innkjøpsordninga til Kulturrådet. Hva man tjener utover dette kommer an på hvor godt boken selger. Er man fulltidsforfatter, kan man nok leve på stipend, turneer, salg og royalties.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hvis man tenker at man skal leve av å være forfatter, går det an, men veien dit er lang. Jeg prøver å ha lave forventninger, og tenke at alt er en bonus, samtidig som jeg er ambisiøs. Min anbefaling er å prøve å få gitt ut noe, og delta på skriveseminarer. Forlag som Samlaget arrangerer årlige skriveseminarer. Da lyser de ut og tar imot manus. Det verste som skjer er at man får et nei. Da er det bare å jobbe videre med teksten og prøve på nytt en annen gang. Ikke gi opp.

Etterspørselen er litt annerledes i dette yrket. Det er ikke sånn at det står en arbeidsgiver klar til å gi deg kontrakt etter endt studie. Du må skape jobbmulighetene dine selv. Sjansene er der, men man bør ha en jobb ved siden av de første årene, for å ha en stabil inntekt. Det kan gjerne være en relevant jobb, som ikke tar all tiden du har til overs, men som for eksempel baserer seg på noe relevant for skriveprosjektene dine.