Få gratis karriereveiledning på Karriereveiledning.no

Bilete
Onkologen fører ein person inn i ei strålemaskin
Lenke

Yrkesbeskrivelse

Onkolog

Som onkolog diagnostiserer, planlegg og behandlar du pasientar med kreft.

Ein onkolog er ein lege som har spesialisert seg på det medisinske fagfeltet onkologi, som er læra om svulstar. Fagfeltet handlar i hovudsak om studiar og behandling av kreft, og onkologen kallast også kreftlege.

Den viktigaste oppgåva til onkologen er å diagnostisere kreft, og deretter planlegge og gjennomføre behandlinga av pasientane i samarbeid med ei rekke spesialistar i indremedisinkirurgiradiologinukleærmedisin og andre spesialitetar.

Dei fleste kreftpasientar blir ikkje behandla på onkologiske avdelingar, men i samarbeid med desse. Onkologar har derfor ei svært viktig oppgåve når det gjeld planlegging av behandlingsopplegg og organisering av omsorg for kreftpasientar i heile landet.

Spesialistutdanning som onkolog gir deg god kompetanse innanfor strålefysikk og strålebiologi, hematologi, tumorbiologi og smertebehandling. Du må vere innstilt på å halde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.

Hvor jobber onkologar ?

Onkologar jobbar først og fremst på sjukehus og klinikkar, men dei kan også vere tilsette på legekontor, i privat praksis, i humanitære organisasjonar, i Forsvaret og ved forskingsinstitusjonar.

Personlige egenskaper

Som lege må du vere interessert i å hjelpe menneske og ha evna til å sjå kvar pasient som eit individ. Du må ha gode kommunikasjonsevner. Når du jobbar som onkolog er dette spesielt viktig, sidan du ofte møter menneske i personleg krise. Du må ha god vurderingsevne, ha evne til å handle raskt og takle eventuelle krisesituasjonar.

 

Utdanning

Legespesialiseringa begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdanna legar fortsette i eit spesialiseringsløp. Spesialiseringa varer i seks og eit halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetane og varer i halvtanna år. Den består av eitt års praksis på eit sjukehus og eit halvt års praksis i ein kommune.

De neste fem åra er spesialisering innan retninga du har valt. De fleste finn ut kva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering undervegs i spesialistutdanningen. Spesialistutdanninga går føre seg mens du jobbar som lege.

Hva jobber medisinutdanna som?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2020. Tallene er fra høsten 2019. Forklaring til statistikken

  • 7631 - Medisin

Hva er de vanligste utdanningene for onkologar ?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2020. Tallene er fra høsten 2019.

Sist kvalitetsikret den 08. april 2019, av Norsk Onkologisk Forening