Hvorfor valgte du dette yrket?

Da jeg var 9 år gammel, bestemte jeg meg for at jeg ville bli lege. Jeg vokste opp i Nicaragua, og der må du velge tidlig hva du vil bli for å sikre at du får gode nok karakterer. Da jeg studerte medisin, var vi med og hjalp en gruppe pasienter som hadde gynekologisk kreft med å komme til strålebehandling. Det gav en nær kontakt med pasienter som hadde en kreftdiagnose, og jeg ble interessert i å jobbe med kreftbehandling.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har vært utdannet onkolog i litt over 3 år. I de årene har jeg jobbet halvannet år som onkolog, og to år med palliasjon. (Palliasjon er pleie og omsorg for pasienter som har en uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Da fokuserer man på lindring av fysiske smerter og andre plagsomme symptomer.)

Her på kreftpoliklinikken ved Haugesund Sjukehus jobber man både med palliative og kurative pasienter, altså både de som behandles for å leve med kreft, og de som behandles for å bli friske. Jeg er fire dager i uken på poliklinikk i onkologi og en dag i palliativt team. I palliativt team jobber vi med pasienter som ikke kan helbredes for kreften. Noen er innlagt på sykehuset, noen får poliklinisk behandling, og til noen går vi på hjemmebesøk.

En del av det jeg gjør i løpet av arbeidsdagen er veldig strukturert og planlagt. To ganger i uka har vi det som kalles MDT-møte (multidisiplinære team). Da møtes forskjellige leger og andre som jobber med å behandle kreftpasienter, som onkolog, patolog, røntgenlege, kirurg og kreftkoordinator. Vi diskuterer de nye pasientene som kommer inn, og planlegger kreftbehandlingen og forløpet.

Jeg har tverrfaglige møter med palliativt team en gang i uken, og møter to ganger i måneden med nevrolog, og en gang i måneden med overleger fra medisinsk avdeling. Det betyr at jeg har ganske mange faste møter hver uke.

Hver morgen er det en runde der jeg diskuterer jeg, sammen med sykepleierne, alle pasientene som skal ha behandling den dagen. Det er viktig med tett og god kommunikasjon med sykepleierne. Det er legen som bestemmer behandlingen, mens sykepleierne utfører den, så de er tettere på pasientene.

Vi får henvisninger daglig, i tillegg har vi akuttpasienter som må legges inn. Det er noen typer kreft vi behandler her på poliklinikken i samråd med Haukeland universitetssykehus. En del henvises videre til Stavanger eller Haukeland.

På poliklinikken tar vi imot pasienter som kommer for kontroll og for kreftbehandling. Noen skal bli friske, andre skal leve med kreft. Vi kontrollerer dem, vurderer om de er i stand til å få mer behandling, hvordan behandlingen virker, og om vi skal stoppe eller forandre behandlingen. Vi diskuterer nesten hver dag med kollegaer ved Haukeland. Vi er et lite sykehus, og er derfor knyttet opp til dem når det gjelder behandling av kreftpasientene.

Kreftpoliklinikken har to faste ansatt kreftleger. I tillegg rullerer fem leger fra Haukeland.

Arbeidsdagen min er i utgangspunktet fra klokken åtte til fem, men ofte blir klokka både seks og syv før jeg drar hjem. Det er viktig å legge arbeidsdagen bak meg når jeg skal hjem til familien. Vi må noen ganger gi vanskelige beskjeder til pasientene våre, og jeg følger dem gjennom hele forløpet. Derfor er jeg veldig opptatt av å finne glede og optimisme i eget liv. Hvis jeg skal drive med onkologi i mange år, må jeg være flink til å finne glede midt i det som er vanskelig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Etter medisinstudier i seks år kan du spesialisere deg i onkologi. Spesialiseringen tar 6,5 år, og du må ha deler av den på et av de store universitetssykehusene i Stavanger, Tromsø, Oslo eller Bergen.

Det er viktig å være klar over at utdanningen bare er begynnelsen. Dette er et felt i utvikling, der det skjer noe nytt hele tiden. Du må hele tiden oppdatere deg, delta på kongresser og kurs, og lese mye fagstoff. Du trenger også mange års erfaring for å bli en god onkolog.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det kommer an på hva du jobber med innen onkologi, og det er mulig å tilrettelegge for mye. Men det kan være krevende å jobbe ved en akuttpost, så der bør du være i fysisk form. Mye av jobben er å ha samtaler med pasienter og gjøre undersøkelser. Ellers er det mulig å jobbe administrativt, med forskning, ledelse, og undervisning. Dette er arbeid det er mulig å tilpasse eventuelle fysiske utfordringer.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Der er kjekt å se når kreftbehandlingen hjelper og en pasient blir frisk, kan reise hjem for å være med familien, og gå videre i arbeidslivet.

Det finnes også en stor gruppe som ikke kan bli friske, men de får kreftbehandling som gjør at de kan leve med kreft, og kan forlenge livet sitt.

Akkurat nå er det veldig spennende å være kreftlege. Kreftbehandling utvikler seg hele tiden. Dessverre gjør kreftcellene det også, men man ser god effekt av behandling hos pasienter. 

Det kommer mange nye typer kreftbehandling som fungerer, for eksempel immunterapi, som viser gode effekt på noen pasienter. Det er utrolig å se, at der vi for noen år siden ikke hadde så mye å tilby, får nå pasienter mer håp. Likevel skal vi ikke glemme at alle type kreftbehandling har bivirkninger.

Ikke alle kreftpasienter kan bli friske, og jeg liker også den delen av arbeidet mitt som er rettet mot å gi omsorg, og gi litt optimisme og håp. Det er viktig for meg å finne et lite lysglimt også når det er vanskelig. Når jeg må gi en pasient dårlige nyheter så er det viktig å finne noe positivt, for det finnes alltid gode ting selv i det vonde.

Noen av pasientene kan i løpet av kreftbehandlingen blir palliative, eller får tilbakefall av sykdommen, og det er alltid vanskelig. Jeg jobber også med palliasjon, som er behandling av dem som ikke blir friske av kreften, og synes jeg er heldig som har muligheten til å være med å gi livskvalitet og symptomlindring til de som er alvorlig syke.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det vanskeligste er at jeg ikke har nok tid til å være lege. Jeg må gjøre andre oppgaver, som merkantile oppgaver, og det tar oppmerksomhet bort fra det jeg egentlig skal gjøre.

Dette er også en jobb der du må ofre noe familietid, for det er lange dager og vakter i helger og på røde dager. Det er mulig å kombinere, men du bør ha en ektefelle som tåler at du er mye på arbeid.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dette er en jobb som passer hvis du liker å jobbe med mennesker, har empati, medfølelse, og er engasjert i faget ditt. Du må kunne takle utfordringer, stress, dårlige nyheter, dårlig dager, tekniske utfordringer, krevende samarbeid, og tidspress.

Det er også viktig å være sterk psykisk, og kunne være ærlig med pasientene – falske håp er ikke bra. Du må lese mye, og det er viktig å holde seg faglig oppdatert.

 Du må også ha evnen til å veksle mellom en jobb som krever mye, og familie, sosialt liv, hobbyer og fritid

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter innen et sykehus, der du kan jobbe både på avdeling og poliklinikk. Det finnes både offentlige og private helseforetak som har behov for onkologer. Du kan også undervise og forske ved universitet og høyskole, eller jobbe i legemiddelindustrien. Innen onkologi er det ulike typer kreft, og det er vanlig å fordyper seg i noen av typene.

Du kan jobbe også innen ledelse på avdeling og sykehuset, administrasjon, politikk eller helseforetaket. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det avhenger av stilling, om du er overlege eller spesialist, og ansiennitet . Lønnen ligger mellom 830.00-900 000 i året, du må regne med overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er gode muligheter. De siste årene har det kommet mange nye behandlinger, og det skjer en stor utvikling innen faget. Det finnes mange ulike typer kreft og behandlinger, og det vil nok være et stort behov for onkologer fremover.

Tekst:
Elin Tollevik Garvik
Der er kjekt å se når kreftbehandlingen hjelper og en pasient blir frisk, kan reise hjem for å være med familien, og gå videre i arbeidslivet.
Det er viktig å være klar over at utdanningen bare er begynnelsen. Dette er et felt i utvikling, der det skjer noe nytt hele tiden.