Onkolog

Hvorfor valgte du å bli onkolog?

– For meg var det kombinasjonen mellom at du får jobbe tett på mennesker og det faglig interessante. Dette er en gren innenfor medisin der det skjer mye nytt, og faget er under stadig utvikling. Det var etter at jeg hadde turnustjeneste jeg bestemte meg for dette yrket. Jeg så måten kreftlegene jobbet på kontra andre leger. Man kommer veldig nært pasientene og følger dem opp over lengre tid.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er varierte. Det meste jeg gjør, omfatter samarbeid med andre. Jeg jobber i team og samarbeider blant annet med overleger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. En vanlig arbeidsdag starter gjerne med morgenmøter hvor nye pasienter og utfordrende kasus diskuteres i kollegiet. Så har legene gjerne intern undervisning for hverandre. Dette er både for å holde seg oppdatert på ny forsking, men også som en del av utdanningen for å bli spesialist i onkologi. I tillegg består arbeidsdagen av ulike møter, både med pasienter og kollegaer på sykehuset. Jeg har gjerne legevisitt på sengeposten der jeg går rundt og snakker med pasienter eller poliklinikk der pasienter kommer for kontroller og vurdering av behandling.

Det er i onkologi kommet flere og flere behandlingsmuligheter. Vi behandler pasienter med systemisk behandling som cellegift og forskjellig typer immunterapi. Et spennende behandlingsverktøy vi har i onkologi, er strålebehandling, og i Norge er det kreftlegene som vurderer og planlegger denne behandlingen. Vi samarbeider da med stråleteknikere, stråleterapeuter og fysikere.

Flere dager i uka har vi røntgenmøter. Da legger radiologene frem nye bilder som er tatt og man klassifiserer/graderer da nye kreftpasienter og vurderer effekt av behandling vi har gitt.

Som LIS-lege jobber man som lege, men med supervisjon fra en erfaren overlege. Etter hvert i utdanningen jobber du mer og mer selvstendig, men det å diskutere vanskelige kasus med kolleger vil alltid være nyttig.

Hva kreves for å kunne jobbe som onkolog?

– Etter videregående må man ha et seksårig medisinstudium. Så må man ha en turnustjeneste, eller det som nå heter lege i spesialisering del 1 (LIS 1). Det tar halvannet år. Så følger minimum fem år som lege i spesialisering i onkologi – det er ikke uvanlig å bruke lengre tid. Det er en prosedyreliste med forskjellige læringsmål og obligatoriske kurs man må være gjennom for å kunne bli spesialist. Hvis du jobber på et lokalsykehus må du i løpet av utdanningen være innom et universitetssykehus for å få godkjent alle læringsmålene.

Jeg studerte medisin i Slovakia i seks år. Så hadde jeg turnustjeneste i halvannet år. Etter dette var jeg vernepliktig lege i sjøforsvaret siden jeg ikke hadde verneplikt da jeg var 19. Høsten 2018 begynte jeg som LIS-lege. Jeg var på Sykehuset Østfold Kalnes i omtrent to år, deretter på Radiumhospitalet i halvannet år, og nå har jeg nettopp startet på Ullevål hvor jeg skal være i et halvt år. Etter det skal jeg ha ett år på indremedisinsk avdeling, og det blir sannsynligvis i Østfold.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som onkolog må du like å jobbe med andre mennesker. I tillegg er det viktig at du er tålmodig, imøtekommende og at du har empati siden du møter folk som er i en vanskelig livssituasjon. Du må også like å jobbe helhetlig med pasienten. Du behandler ikke bare sykdommen, men hjelper pasienter med flere aspekter av livet, som å planlegge livet med sykdommen. Det innebærer også å tilrettelegge for hjelp utenfor sykehuset. Du må også like at det er en variert og progressiv jobb. Det du gjorde for ti år siden, er ikke nødvendigvis det du gjør i dag. Behandlingen endrer seg. Det betyr at du må ha evne til å holde deg oppdatert og tilegne deg ny informasjon. I tillegg må du takle arbeidspress og travle dager.

Hva liker du best med å være onkolog?

– Det er veldig meningsfullt å hjelpe andre, og jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell for pasienten. Det er også veldig interessant faglig. Jeg finner det spennende at det kommer flere og flere behandlingsmuligheter. Det er gøy å jobbe med flinke mennesker i et læringsmotivert miljø. Det er også en fordel at det ikke er den mest vaktbelastede grenen innen medisin, noe som gjør det lettere å kombinere med familieliv.

Hva liker du minst?

– Det kan være krevende å gi dårlige beskjeder om at kreftbehandlingen ikke har fungert. Heldigvis er jeg i et godt kollegium hvor det er rom for å ta opp situasjoner og samtaler som har vært vanskelige. Jeg pendler også for tiden til Oslo, og det kan være slitsomt. Jeg liker ikke å jobbe netter, men vi har heldigvis relativt lite nattevakter sammenlignet med andre spesialiteter.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er gode muligheter for å forske innenfor onkologi. Når du er blitt kreftlege er det vanlig at du jobber mer spesifikt mot en eller noen få diagnosegrupper som for eksempel brystkreft, prostatakreft osv.

De aller fleste kreftleger jobber i det offentlige, men det finnes private kreftleger også.

Hva tjener man som onkolog?

– Som helt ny lege i spesialisering har du en fastlønn på rundt 650 000 kroner. Som erfaren LIS-lege har man rundt 750 000. Med vakttillegg kan man legge til ca. 150 000 avhengig av hvor mange vakter man tar. En spesialist i onkologi tjener rundt 900 000–1 000 000 uten vakttillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som onkolog?

– De er veldig gode. Kreft er nå den vanligste dødsårsaken i Norge, og behovet for kreftleger vil øke.