Gjennomgått i samarbeid med Legeforeningen, Legeforeningen 03. mars 2023

Lege

Som lege finner ut hva som feiler mennsker og behandler sykdommer og skader.

Arbeidsoppgaver

En lege skal forebygge, finne ut hva som er galt, og behandle sykdom og skade. Som lege må du kunne mye om kropp og helse, og være flink med mennesker. Du har ansvar for at behandling lindrer smerte, er effektiv og av god kvalitet.

En lege kan jobbe i ulike deler av helsevesenet. Du kan også jobbe med forskning, undervisning og kontorarbeid.

Vanlige arbeidsoppgaver for en lege:

  • lytte til, finne ut hvilke plager pasienten har, og gjøre undersøkelser for å finne ut hva som er galt
  • planlegge og gi behandling
  • gi råd til pasienter om helse og livsstil
  • offentlig forvaltning
  • informere pasienter om behandlinger 
  • opplyse pasienter om riktig bruk av medisiner, og forklare bivirkninger og risiko

Du kan velge mellom mange spesialiteter for videreutdanning. Som for eksempel spesialist i allmennmedisin kan du jobbe dom fastlege. Da jobber du med vanlige sykdommer og helseutfordringer. I tillegg kan du oppdage sjeldne sykdommer som må undersøkes videre på sykehus.

Du må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å jobbe som lege.

Hvor jobber leger?

Som lege kan du jobbe på sykehus, klinikker, legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner, forsvaret og innen medisinsk forskning.

Bli med en lege på jobb

Hvordan er det å jobbe som lege?

Dame i hvit overedel smiler og ser inn i kamera

Lege

Ingvild Balstad Pedersen

– Jeg får lov til å gjøre en forskjell i livet til pasientene jeg møter, og det er veldig tilfredsstillende, sier Ingvild.
Dame med brunt hår i hestehale og blå t-skjorte. Hun smiler og ser i kamera.

Allmennlege

Marit Nymoen Aasbrenn

– Jeg liker aller best at jeg får bli kjent med pasientene og deres familier over tid, sier fastlege og spesialist i allmennmedisin Marit Nymoen Aasbrenn.
 Øystein Seth Fiskå på legekontoret sitt i Oslo.

Allmennlege

Øystein Seth Fiskå

– Jeg liker prosessen, eller selve detektivjobben ved å finne ut hva som feiler folk, sier Øystein Seth Fiskå
Henrik Storstein Hytten er lege på sykehuset Vestre Viken helseforetak i Drammen.

Lege

Henrik Storstein Hytten

Henrik har kunnet gå på jobb gjennom hele pandemien og føler seg privilegert bak klamt smittevernutstyr og mye ny kunnskap.

Viktige egenskaper for en lege

For å kunne jobbe som lege må du ønske å hjelpe mennesker, og være god til å snakke med dem. Du må like å lese og lære nye ting for å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. En viktig egenskap for en lege, er å klare å se hvert enkelt menneske bak symptomene. Som lege må du også kunne holde hodet kaldt i stressende situasjoner.

Hva tjener leger?

Hvordan utdanner du deg til lege?

Profesjonsstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium. Studentene er gjennom hele utdanningen i kontakt med pasienter, og målet er at praksisen skal være så allsidig som mulig. Etter gjennomført studium søker man Helsedirektoratet om autorisasjon som lege.

De fleste vil videreutdanne seg som spesialist. Spesialistutdanningen for leger er nå bygd opp av tre deler; LIS1, LIS2 og LIS3. LIS er forkortning for Lege I Spesialisering. Det inkluderer praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre aktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. 

Den første delen (LIS1) er felles for alle spesialiseringer og utgjøres av 12 måneder i sykehus og seks måneder i kommunale helse- og omsorgstjeneste. Hvis du skal jobbe som fastlege eller i kommunal legevakt, må du ha gjennomført LIS-1.

Videreutdanning

Etter- og videreutdanning

Spesialistutdanning for leger

Hvilke utdanninger er vanligst for leger?

Hva jobber medisinutdannede med?

  • 763101 - Cand.med.-utdanning
  • 763901 - Videreutdanning, medisinske fag
  • 869904 - Ph.d.-program, helsevitenskap
  • 863105 - Ph.d.-program, medisinske fag
  • 863101 - Dr.med.-utdanning.
  • 763999 - Medisin, andre, uspesifiserte, høyere nivå
  • 763102 - Utenlandsleger, tilleggskurs
  • 763201 - Allmennmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763202 - Anestesiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763203 - Arbeidsmedisin (yrkesmedisin), spesialistutdanning for leger
  • 763204 - Barne- og ungdomspsykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763209 - Barnekirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763205 - Barnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763217 - Blodsykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763218 - Endokrinologi, spesialistutdanning for leger
  • 763106 - Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
  • 763219 - Fordøyelsessykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763206 - Fysikalsk medisin og rehabilitering, spesialistutdanning for leger
  • 763207 - Fødselshjelp og kvinnesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763210 - Gastroenterologisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763208 - Generell kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763220 - Geriatri, spesialistutdanning for leger
  • 763221 - Hjertesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763214 - Hudsykdommer og veneriske sykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763215 - Immunologi og transfusjonsmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763216 - Indremedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763222 - Infeksjonssykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763211 - Karkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763225 - Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763226 - Klinisk farmakologi, spesialistutdanning for leger
  • 763227 - Klinisk kjemi, spesialistutdanning for leger
  • 763228 - Klinisk nevrofysiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763223 - Lungesykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763229 - Medisinsk genetikk, spesialistutdanning for leger
  • 763230 - Medisinsk mikrobiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763231 - Nevrokirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763232 - Nevrologi, spesialistutdanning for leger
  • 763233 - Nukleærmedisin, spesialistutdanning for leger
  • 763224 - Nyresykdommer, spesialistutdanning for leger
  • 763234 - Onkologi, spesialistutdanning for leger
  • 763235 - Ortopedisk kirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763236 - Patologi, spesialistutdanning for leger
  • 763237 - Plastikkirurgi, spesialistutdanning for leger
  • 763238 - Psykiatri, spesialistutdanning for leger
  • 763239 - Radiologi, spesialistutdanning for leger
  • 763240 - Revmatologi, spesialistutdanning for leger
  • 763241 - Samfunnsmedisin, spesialistutdanning for leger

Det finnes mange legespesialiseringer.

Se alle spesialiseringer

Legeforeningen har en detaljert liste med informasjon om alle spesialiseringsområder.

Bedrifter: Hvor jobber leger?

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Bedrifter med leger

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned

  • 2221146 - LEGE I SPESIALISERING (LIS)
  • 2221144 - PATOLOG
  • 2221143 - AUDIOLOG
  • 2221142 - LEGE (PSYKISK HELSEARBEID)
  • 2221141 - RADIOLOG
  • 2221140 - MEDISINERSTUDENT MED LEGELISENS
  • 2221139 - FASTLEGE
  • 2221138 - RÅDGIVENDE OVERLEGE
  • 2221137 - BEDRIFTSOVERLEGE
  • 2221136 - ASSISTERENDE OVERLEGE
  • 2221135 - KOMMUNELEGE I
  • 2221134 - KOMMUNELEGE II
  • 2221133 - HUDSPESIALIST
  • 2221132 - ØRE-NESE-HALS-SPESIALIST
  • 2221130 - BARNELEGE
  • 2221129 - TILSYNSLEGE
  • 2221128 - SPESIALLEGE
  • 2221127 - RØNTGENLEGE
  • 2221126 - RETTSPSYKIATER
  • 2221125 - RETTSMEDISINER
  • 2221124 - ORALKIRURG
  • 2221123 - SEKSJONSOVERLEGE
  • 2221122 - ØYELEGE
  • 2221121 - BYDELSLEGE I
  • 2221120 - BYDELSLEGE II
  • 2221118 - LEGESPESIALIST
  • 2221117 - TURNUSLEGE
  • 2221116 - PSYKIATER
  • 2221115 - OVERLEGE
  • 2221114 - ORTOPED
  • 2221113 - ONKOLOG
  • 2221112 - NEVROLOG
  • 2221110 - LEGE
  • 2221109 - KOMMUNELEGE
  • 2221108 - KIRURG
  • 2221107 - KARDIOLOG
  • 2221106 - GYNEKOLOG
  • 2221105 - BEDRIFTSLEGE
  • 2221104 - ASSISTENTLEGE
  • 2221103 - ANESTESILEGE
  • 2221102 - ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE
  • 2221101 - TURNUSKANDIDAT
  • 1228130 - AVDELINGSOVERLEGE
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221150 - LEGE I SPESIALISERING, DEL 1 (LIS1)
  • 2221151 - OVERLEGE I PEDIATRI
  • 2221152 - LEGESPESIALIST (PEDIATRI)

Andre yrker

Nevrolog

Nevrolog

Som nevrolog er du lege med spesialisering på sykdommer i nervesystemet.
En perfusjonist følger med på en maskin under en hjerteoperasjon

Perfusjonist

Som perfusjonist håndterer du hjerte- og lungemaskin og andre maskiner under operasjoner.
To leger og en pasient som mottar dialysebehandling.

Nyrelege

En nyrelege er en lege og indremedisiner som har spesialisert seg på sykdommer i nyrene.
En kardiolog lytter med et stetoskop på hjertet til en jente

Kardiolog

En kardiolog er en lege med spesialisering i hjertesykdommer.
Patolog titter inn i mikroskop.

Patolog

En patolog er en lege som undersøker vev og/eller celler for å se etter sykelige forandringer.
Illustrasjonsbilde av en laborant i arbeid.

Laborant

Laboranten jobber med analyse, produktutvikling og rapportering.
Onkologen fører ein person inn i ei strålemaskin

Onkolog

Som onkolog er du en lege som behandler pasienter med kreft.
Kjeveortoped

Kjeveortoped

En kjeveortoped er en tannlege som har spesialisert seg på å behandle feil i tannstilling og bitt.
Klinisk ernæringsfysiolog i dialog med klient.

Klinisk ernæringsfysiolog

En klinisk ernæringsfysiolog har god kunnskap om hvordan kosthold påvirker helse. De bruker denne kunnskapen til å forebygge og behandle sykdom knyttet til ernæring.
Mikrobiolog i laboratoriet

Mikrobiolog

Mikrobiologer studerer én- og fåcellede organismer slik som bakterier, sopp, virus og amøber.
Kirurger

Kirurg

En kirurg er en lege som opererer pasienter, i tillegg til annen behandling.
Leger ser på røntgenbilde.

Radiolog

En radiolog er en lege som har spesialisert seg på arbeid med røntgen, CT, MR og ultralyd.