Nevrolog

Vi skil mellom det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmergen) og det perifere nervesystemet, som er nervane som ligg utanfor hjernen og ryggmergen. Ein nevrolog er ein lege som er spesialist på hjernen og nervesystemet.

Eksempel på sjukdommar der kunnskapen til nevrologen er aktuell: 

• demens
• epilepsi
• hjerneslag
• hjernesvulstar
• hovudverk/migrene
• multippel sklerose (MS)
• muskelsjukdommar
• Parkinsons sjukdom
• polynevropati (at fleire av dei perifere nervane i kroppen ikkje fungerer som dei skal)
• prolapsar

Nevrologen samarbeider med ei rekke andre medisinske spesialistar, og andre yrkesgrupper på sjukehus og i helsevesenet. Eksempel på desse yrka er logopedar, ergoterapeutar, fysioterapeutar, sjukepleiarar og nevropsykologar.

Operasjonar i hjernen blir utførte av nevrokirurgar, mens bileteframstilling av hjerne og ryggmerg blir gjort av radiologar. Nevrologane samarbeider tett med radiologar og nevrokirurgar under utgreiing, planlegging, behandling og oppfølging av pasientar med sjukdommar i nervesystemet. Nevrologane samarbeider også tett med kliniske nevrofysiologar, som blant anna vurderer EEG (elektroencefalografi) og ulike nerve- og muskelutgreiing.

Barnenevrologar er barnelegar (spesialistar i barnesjukdomar) som har spesialisert seg på nevrologisk sjukdom hos barn.

Som nevrolog vil du møte pasientar med både akutte og kroniske sjukdommar i ulike åldrar. Du vil også møte pårørande. Nokre gonger kan det vere tidkrevjande og vanskeleg å finne korrekt diagnose, og du kan samanlikne nevrologi med «detektivarbeid».

I dette yrket må du vere innstilt på å halde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.