Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg var 15 år og gikk på videregående, ble jeg interessert i biologi og kjemi. Det var spennende å lære om hvordan kroppen fungerer. Jeg var flink på skolen og likte idéen om å jobbe med mennesker og det å kunne hjelpe dem. Etter videregående gikk jeg rett på medisinstudier i São Paulo, som er en av de store byene i mitt hjemland Brasil. Der studerte jeg medisin i seks år, og jobbet senere to år som allmennlege.

Jeg har en bror som har CP (Cerebral parese) og var fra før interessert i faget nevrologi. Det har gjort at jeg har en spesiell empati for nevrologiske pasienter. Det er noe med det litt mystiske rundt det, som fascinerte meg. Derfor valgte jeg å spesialisere meg som nevrolog, og gikk tre år i spesialisering i Brasil. Jeg jobbet tre år som nevrolog etter spesialiseringen i Brasil, før jeg flyttet til Norge.

Jeg kom til Norge for fire år siden, for å bo sammen med mannen i mitt liv. Da måtte jeg lære språket, og få godkjenning av mine papirer som spesialist, før jeg kunne praktisere i Norge.

Image
Nevrolog Gabriela Fortes sitter foran en modell av en ryggrad ved skrivebordet.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– En fast dag i uka jobber jeg hos Aleris. Der tar jeg imot pasienter og tilbyr utredning og behandling av nevrologiske sykdommer. Eksempler på nevrologiske sykdommer er migrene, Parkinson, MS (Multippel Sklerose), Alzheimer, epilepsi og nevropati. Mange av dem som kommer til klinikken, ønsker en «second opinion» på svar de har fått av andre leger. Dette er en privat klinikk hvor man kan komme uten henvisning, og det er lettere få time uten lang ventetid.

En nevrologisk utredning består av en lang konsultasjon hvor nevrolog hører på pasienten, stiller viktige spørsmål og gjør nevrologiske undersøkelser. Der tester vi alle nevrologiske funksjoner som syn, kraft, sensibilitet, koordinasjon og balanse. Vi prøver å finne ut hvor i nervesystemet problemet sitter. Det kan være hvor som helst i hjernen, i ryggmargen eller det perifere nervesystemet.

Ellers jobber jeg hjemmefra som sakkyndig for forsikringsselskaper. Jeg gjør en vurdering ut fra notater om årsakssammenhengen mellom en ulykke og aktuelle plager, og en vurdering av varig medisinsk invaliditet på grunn av skade eller sykdom. En slik sakkyndig rapport er veldig teknisk. I tillegg er jeg engasjert i et forskningsprosjekt.

Jeg har også en egen praksis hvor jeg jobber en dag i uka med pasienter.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må ha medisinutdanning på seks år, og deretter fullføre turnustjenesten som varer i ett og et halvt år. I Norge er det fem år med spesialisering i nevrologi etter dette, og da jobber man 37,5 timer i uka. I Brasil, der jeg tok min utdannelse, jobbet jeg to år som allmennlege før spesialisering på tre år med 60 timers arbeidsuker.

Hvem passer dette yrket ikke for?

– Yrket krever en lang skolegang. Hvis du ikke liker skolearbeid, og generelt det å lese og lære, er dette ikke noe for deg. Jobben som nevrolog er ikke den mest actionfylte spesialiseringen innen legeyrket. Det er en rolig jobb der en må ha tid til å snakke med pasienter, og tenke på hva som kan være problemet og løsningen.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Å jobbe med mennesker, og det å kunne hjelpe dem. Jeg er også glad i å stadig oppdatere og utvikle meg på ny kunnskap.

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Noen av de nevrologiske sykdommene er veldig alvorlige. Å komme med dårlige nyheter er det jeg liker minst.

Image
Nevrolog Gabriela Fortes står ved siden av en skuff med medisinsk utstyr iført legeklær og munnbind.
Lisens
1

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Som nevrolog er du først og fremst lege. Medisin generelt må interessere deg. Nevrologi er en rolig utgave av legejobben, der vi må ha tid til å snakke med pasientene for å kunne finne ut av problemene de har. Vi har ikke så mange faste prosedyrer. Sykdommene kan være vanskelige å finne ut av, og man må regne med at det kan ta tid.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis man ønsker seg bort fra det å jobbe direkte med pasienter, kan man for eksempel jobbe med forskning, medisinproduksjon eller teknologi som kan brukes til utredning eller behandling av nevrologiske sykdommer.

Hva kan man forvente av lønn i dette yrket?

– Leger i spesialisering tjener cirka 563 000 kroner i året. Overleger og ferdige spesialister mellom 688 000- 750 000. I tillegg kommer det turnus.

Som selvstendig næringsdrivende tjener en spesialist før skatt og avgifter ca. 2000,- kr per time for fysiske konsultasjoner, ca. 1500,- kr per time som sakkyndig og ca. 1000,- per time som forsker.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det finnes ikke så mange faste stillinger, men om du er tålmodig eller villig til å flytte på deg, så finner du en jobb. Ellers er det jo muligheter for å ha egen praksis slik som jeg har. ​​

Tekst:
Hege Enersen Bjerkelien
Nevrologiske sykdommer kan være vanskelig å finne ut av.
Dette er en ganske rolig fysisk utgave av legeyrket, men det krever ganske mye mentalt.
Jeg liker å høre på mennesker.