Yrkesbeskrivelse

Maskinist

Lagre i favoritter

Som maskinist har du ansvar for drift og vedlikehold av teknisk utstyr og maskiner om bord på skip og plattformer.

Om bord på et skip kan det være flere i maskinbesetningen. Dette varierer etter hvor stort maskineriet er. På større fartøy er det både 1. maskinist og 2. maskinister. Fellesbetegnelsen for de som jobber som maskinist eller maskinsjef er maskinoffiser.

Som maskinist har du mulighet å jobbe på skip, plattform eller på landanlegg der det er behov for ansatte med maskinistutdanning.

Som 1. maskinist er du maskinsjefens nestkommanderende om bord, og jobber i maskinrommet med å holde maskineriet i god teknisk stand.

Vanlige arbeidsoppgaver for maskinister:

daglig ansvar for drift, reparasjon, overhaling og vedlikehold av maskineri og tekniske systemer på hele fartøyet
planlegge større og mindre vedlikeholdsarbeider
vakthold i kontrollrom
hovedansvar for sikkerheten i maskinrommet
bunkring (Fylle drivstoff)
opplæring av nye i maskinbesetningen

I dette yrket må du være forberedt på å arbeide turnus og kanskje være lengre perioder om bord, for eksempel fire uker om bord, fire uker fri.

Alle som skal jobbe på skip, og andre flyttbare innretninger til havs, må ha en helseerklæring som viser at du kan jobbe om bord på et skip. Da skal en sjømannslege sjekke blant annet syn, hørsel, din fysiske funksjonsevne. Dette gjelder også lærlinger som skal jobbe om bord.

NRK Skole

Hvor jobber maskinister ?

Maskinisten arbeider om bord på skip eller offshore. Som maskinist kan du også jobbe på land, i rederier, offentlig sjøforvaltning eller maritime bedrifter som for eksempel Veritas. Et maskinistsertifikat gir deg muligheter til å jobbe over hele verden.

Personlige egenskaper

Som maskinist er det viktig å ha teknisk interesse og ha lett for å skjønne hvordan maskiner fungerer. Du må være serviceinnstilt og like å arbeide tett med andre mennesker. For å trives i jobben er det også en fordel at du liker å være på havet.

Utdanning

Du kan først ta fagbrev og ferdighetssertifikat som motormann ved å ta videregående utdanning med to år lære i bedrift. Deretter kan du ta en toårig grad i maskinteknisk drift ved en teknisk fagskole. Etterpå må du ha seilingstid som maskinkadett og få opplæring fram til første sertifikat som maskinist.

Fartstid som kreves for å få sertifikat:

seks måneder effektiv fartstid (tid ombord på båt) med opplæring for de som har fagbrev som motormann
tolv måneder effektiv fartstid med opplæring for de som ikke har fagbrev som motormann
en måned effektiv fartstid for de som har 36 måneder fartstid som motormann før de begynner på sin utdanning

Som maskinist må du ha bestått helseattest, og ha godt fargesyn og god hørsel.

De som har utdanning for yrket jobber som?

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2020. Tall fra høsten 2019. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

555201 - Enemaskinistkurs
555217 - Fagskoleutdanning, maskinoffiser på ledelsesnivå
555220 - Fagskoleutdanning, maskinoffiser på ledelsesnivå, toårig
555213 - Fagskoleutdanning, skipsteknisk drift
555202 - Maritime maskinistfag, påbygging til videregående utdanning
581305 - Teknisk fagskole, linje for maritime fag og fiskerifag, toårig
655215 - Bachelor, ingeniørfag, marinteknisk drift, treårig
655214 - Bachelor, marinteknisk drift, treårig
655205 - Høgskoleingeniørutdanning, maskin, treårig
681308 - Høgskolekandidat, marinteknisk drift, treårig
455224 - Maritime maskinistfag, videregående, avsluttende utdanning
455225 - Maskinarbeiderfaget, VK II

Hva er de vanligste utdanningene for maskinister ?

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå 2020. Tall fra høsten 2019.

Lønn

Intervjuer

Maskinist

Fire uker til sjøs og fire uker fri er arbeidssystemet til Kim. – Når jeg er på jobb er det som å bo i kollektiv med menn i alle aldre, smiler han.

Bedrifter

Maskinist i hele landet

Hele landet

Om bedriftsoversikt

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.