Maskinist

Hvorfor valgte du å bli maskinist? 

– Jeg har en del sjøfolk i familien, deriblant pappa som er kaptein på hurtigbåt. Jeg begynte å være med ham på jobb da jeg var tidlig i tenårene. Der fikk jeg opplæring i blant annet bruk av navigasjons- og manøvreringsutstyr, og fikk lyst til å bli navigatør selv. 

Da det var tid for å begynne på videregående skole, dro jeg til Skoleskipet Gann. Der fikk jeg praksis og teori om både dekk og maskin, og jeg endte opp med å velge arbeidsplass «nedi» kjelleren i stedet. Vi kaller det kjelleren siden maskinrommet er helt nederst i skipet, under dekk.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som 2. maskinist på Kielferga Color Magic. Vi er annenhver dag i Oslo og annenhver dag i Kiel, med ankomst hver dag klokka 10.00 og avgang klokka 14.00. Turen mellom disse to byene tar 20 timer. 

Det er en stor båt med mange ansatte som jobber med maskinene. Vi er fire 2. maskinister på hvert arbeidsskift. Vi bytter på å ha forskjellige vakter. Hvis jeg jobber på dagen, såkalt dagmann, begynner jeg klokka 08.00 om morgenen og jobber til klokka 20.00. 

Vakten starter fra et morgenmøte ledet av 1. maskinist. Da jeg, som er 2. maskinist, motormenn, lærling og reparatører planlegger dagens oppgaver og fordeler arbeidet. Vi må utføre rutinemessig vedlikehold av maskiner og reparasjoner som dukker opp. En god del av oppgaver, kan kun gjøres når motorene er stanset, altså når båten ligger til kai mellom klokka 10.00 og 14.00. Da er det ofte veldig hektisk.

Jeg må også være tilgjengelig på telefon. Det kan skje at jeg blir purret ut på natta hvis det oppstår noe som trenger hjelp med. Det kan for eksempel være at det har brutt ut en lekkasje på en av hovedmotorene, enten drivstoff, smøreolje eller kjølevann. Da må vi skynde oss og få byttet den komponenten som lekker, for eksempel en slange eller et rør, slik at vi kan få gang på motoren igjen. Vi har fire hovedmotorer. Under normal drift bruker vi alle sammen til fremdrift, men det går fint å stoppe ned en for å utføre en reparasjon. 

Vi har et kontrollrom som er bemannet døgnet rundt, og derfor har vi et vaktsystem som vi kaller trevaktsystem. Det betyr at en maskinist har vakt i dette rommet mellom klokka 08.00-12.00 morgen, men også på kvelden fra 20.00-00.00. Og så er det andre vakter som er tilsvarende. 

I kontrollrommet har vi masse skjermer med oversikt over det meste, motorer med tilhørende systemer, kjølerom og fryserom, heiser, ventilasjon og mye mer. Maskinisten som er på vakt følger med herfra, svarer på telefoner og ned til maskindepartementet, og får beskjed om arbeid som foregår ute i maskinen og ting som måtte være aktuelt. Det er også tre personer som er skipsmotormekaniker som går slike vakter, og de fungerer som maskinistens øyne og ører ute i maskinen, og har sine rutiner og brannrunder. De får beskjed av oss om det kommer noen alarmer som krever tiltak. 

Når en vakt starter klokka 08.00 på morgenen, er det ikke så lenge til man legger til kai. Da er også maskinsjefen og elektrikersjefen til stede i kontrollrommet i tilfelle det skulle oppstå noe under seilasen inn til kai. Som maskinist må jeg legge inn thrusterne når bro signaliserer at de trenger dem. Dette er sidepropeller vi har både fremme og bak på skipet som gjør det mye lettere å manøvrere båten til kai. Når båten er i posisjon og fortøyd får vi klarsignal fra bro om å stoppe ned maskineriet. Etter dette regner vi ut hvor mye drivstoff vi har brukt. Dette føres inn i maskindagboka, i lag med trykk og temperaturer på motorene, klokkeslett for start og stopp og andre opplysninger som er aktuelle. Når denne vakta er ferdig klokka 12.00, er det lunsj. 

Deretter er det vedlikehold. Alle vaktene har hvert sitt ansvarsområde, og denne vakta har ansvar for å vedlikeholde steam og luftsystemer og lensevannseparatorer. Så er det pause fra 16.00 til 20.00. På kveldsvakta fra 20.00 til midnatt benyttes tiden til å føre oljedagbok og annen dokumentasjon som faller på denne vakta, og det kjøres ut lensevann ved behov. 

Den som har vakt når båten skal legge fra kai klokka 14.00, skal i samarbeid med skipsmotormekanikeren, ta seg av oppstarten av motorene. Vi må legge om fra landstrøm til generatordrift siden vi skal ut på sjøen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som maskinist?  

– Du kan enten ta yrkesfaglig utdanning gjennom to år på videregående, to år som lærling i bedrift og til slutt to år på fagskole, eller så kan du gå studiespesialisering og ta en 3-årig bachelorgrad i marinteknisk drift. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?  

– Dette yrket passer for de som tar en utfordring og som alltid er interessert i å lære og utvikle seg. Teknologien er stadig i utvikling. I løpet av karrieren som maskinist vil du garantert komme borti forskjellige båter som er helt annerledes enn fra den forrige. 

Som maskinist må du være ansvarsbevisst, løsningsorientert og tørre å prøve. Tålmodighet er viktig, samt evnen til å holde hodet kaldt når det skjer noe. Du bør kunne jobbe selvstendig, men også i samarbeid med andre, og være hensynsfull overfor dine kollegaer siden du bor og jobber tett på hverandre. 

Det er et stort pluss å være i god form, da jobben innebærer en del fysisk arbeid i tidvis tøffe omstendigheter. Som maskinist er du også en del av sikkerhetsbemanningen, og kan i disse tilfellene ende opp på brannlag som røykdykker, da er det i alle fall greit med både styrke og kondis. Som maskinoffiser sitter du også på en type leder- eller mellomlederstilling, så personer som har gode lederegenskaper, eller interessen for å utvikle dette, vil passe i dette yrket. 

Dette yrket passer ikke for de som ønsker seg et typisk A4-liv eller er veldig hjemmekjær. Siden du jobber turnus, er du borte i de ukene du er på jobb. 

Hva liker du best med å være maskinist?  

– For min del er turnusen kanskje den største fordelen med yrket. Jeg liker mye bedre å jobbe turnus enn mandag til fredag og kun ha fri i helgene. Når jeg jobber turnus har jeg fri i lengre perioder og står fritt til å gjøre det jeg vil hvilken som helst dag i uka. Jeg er glad i å reise, og det er mulig å gjøre ganske ofte når du da har fri. 

Hva liker du minst? 

– Selv om jeg også liker turnus og reising i jobben, så er det verste å være lenge hjemmefra. Jeg har tre hunder som jeg savner fælt, og dyrehold i seg selv er en praktisk utfordring når jeg jobber slik jeg går. Jeg går også glipp av mange ting når jeg er borte, men det må jeg bare godta i denne jobben.   

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Hvis du har god teknisk innsikt og mekaniske ferdigheter, samt ledererfaring, så er du nesten som en «potet». Dette betyr at du har gode muligheter for å få deg jobb på land innenfor maritim sektor, mekaniske yrker eller teknikk og industri. Det finnes for eksempel maskinist som jobber på sykehus eller som lærere på fagskolen. Du kan også få deg jobb som teknisk inspektør, der du jobber fra land, og har ansvar for oppfølging av et eller flere skip i rederiet du jobber for. 

Mange av de som jobber i maskinistforbundet i dag har tidligere jobbet som maskinister, så her er det også muligheter for de som er engasjert i slikt. Det er også mulighet for å jobbe som servicemekaniker, da er du ansatt hos for eksempel en motorprodusent, og reiser rundt for å utføre vedlikehold eller reparasjoner. 

Hva kan man forvente i lønn som maskinist? 

– Lønn varierer mye etter hvilken type fartøy du jobber på, stilling og hvor stort ansvar du har. Siden jeg begynte som maskinist har jeg hatt årslønn fra 700 000 og opp til 1 000 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som maskinist? 

– Akkurat nå er det veldig høy etterspørsel etter folk, så sjansene for å få seg jobb der man ønsker er gode. Men det er ofte svingninger i markedet, så dette vil variere. 

Kan du jobbe andre steder enn i Norge? 

– Du kan være så heldig å jobbe som maskinist hvor som helst i verden. Jeg har vært på både hurtigbåt i Finnmark og kjemikalietanker som har seilt jorda rundt. Hvis du jobber som teknisk inspektør eller servicemekaniker, vil dette innebære en del reising.