Maskinist/maskinoffiser

Som maskinist i Kystverket gjør Anders både tekniske oppgaver på båten, og vedlikeholdsarbeid langs kysten.
Maskinist Anders Aasmundsen. Portrett
Anders Aasmundsen, 33 år
Maskinist/maskinoffiser
Kystverket
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Du finner ikke noen voldsom fellesnevner blant maskinister, annet enn at vi er teknisk interessert. »
― Anders Aasmundsen
Tekst og foto:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 31.05.2022
«Du finner ikke noen voldsom fellesnevner blant maskinister, annet enn at vi er teknisk interessert. »
― Anders Aasmundsen
«Dette er en ny og moderne båt, og jeg som maskinist står ikke hele dagen med hodet oppi en dieselmotor. »
― Anders Aasmundsen

Hvorfor valgte du å bli maskinist?

– Jeg vokste opp på Kragerø med sjø og båtliv. I tillegg var jeg interessert i motorer, og mekket både bil og moped og likte å løse problemer. Da jeg gikk på videregående var jeg utplassert på en av fergene hjemme i Kragerø, og det var nok det som fikk meg til å innse at dette passet midt i blinken for meg.

Image
Maskinist Anders Aasmundsen har på seg verneklær i gult, hjelm, briller og hørselsvern. Han jobber med å fjerne gammel installasjon ved sjøen. Han bruker skjærebrenner for å få vekk en jernstolpe.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber i Kystverket på en båt som hver dag er ute langs kysten for å vedlikeholde alt av sjømerking slik som fyr og lykter. Kysten vår er lang og været er hardt, så dette er vedlikeholdsarbeid som aldri tar slutt. Kystverket er delt inn i soner, og båten jeg jobber på opererer i et område fra Troms til grensa mot Russland, og på Svalbard. Kystverkets fartøyer er også spesialfartøyer for oljevernsoperasjoner, og er en viktig del av beredskapen langs kysten.

Her i Kystverket deler vi på oppgavene, og de fleste er med på å gjøre flere oppgaver. Selv om jeg er ansatt som maskinist, er jeg med på vedlikeholdsoppgavene som Kystverket har.Arbeidstiden vår er fast, fra syv om morgenen til seks om kvelden. Jeg er ikke en morgenfugl, ikke i det hele tatt faktisk, men selv om dagen begynner tidlig her på båten, så funker det fint. Her er frokosten bare noen meter unna, og arbeidet omtrent like nærme. Jeg hadde ikke fungert i en jobb der jeg måtte opp grytidlig for å reise langt til jobb, det er noe jeg fant ut ganske tidlig, og er også en grunn til at jeg valgte denne jobben.

Etter at vi har spist frokost, og hatt morgenmøte, reiser vi til sjøs mot det stedet vi skal gjøre vedlikehold. Reisen kan være på alt fra 20 minutter til flere timer. Når vi kommer frem må vi ut med en mindre båt for å komme i land med både folk, utstyr og materialer.For tiden driver vi mye med å rive gamle lykter for å reetablere nye, og det kan ta en del tid. Det skal ikke være et eneste spor igjen etter det vi fjerner.

Kystverket har en tydelig miljøoppgave. Her i nord er det ofte nødvendig å bruke helikopter for å frakte utstyr og materiell frem til stedet vi jobber på, og ta med avfallet etterpå. Vi på båten gjør all den andre jobben, og om vi har folk til overs tar vi gjerne en tur langs vannkanten for å plukke søppel. Vedlikeholdet er alt en kan tenke seg som må gjøres på installasjoner langs en kyst, snekring, maling, bygging, riving og elektrikerarbeid. Alle som jobber på båten er med, vi er et lag som både jobber sammen, bor sammen, spiser sammen og deler fritid sammen.

Jobben min er nok litt annerledes enn for maskinister flest, siden jeg jobber mye på dekk også. I løpet av arbeidsdagen er jeg stadig rundt og holder øye med de tekniske systemene, og setter av tid til det periodiske vedlikeholdet som skal utføres.Dette er en ny og moderne båt, og jeg som maskinist står ikke hele dagen med hodet oppi en dieselmotor. Dette er en hybridbåt, det meste av funksjoner er datastyrt og driften er automatisert.

Jeg har vedlikeholds- og sjekkrutiner som skal sørge for at alt dette går som det skal, og at vi så sjeldent som mulig trenger reparasjoner. Vi har et vedlikeholdsprogram som er en forebyggende prosess mot problemer med driften. Jobben er altså hovedsakelig å hindre at ting skjer, og det innebærer for eksempel å overvåke forskjellige verdier slik som trykk og temperatur, og utføre vedlikehold som de forskjellige systemene trenger.

Som maskinist har jeg ansvar for stort sett alt det tekniske om bord, ikke bare det som får fart på båten. Jeg må også mestre andre håndverk for å kunne utføre reparasjoner i innredning og lignende. Vi har en elektriker om bord, men det er vanlig at maskinistene også gjør elektriker-oppgaver. Elektro er et stort fokusområde under utdanningen. Hver kveld legger vi til kai, og der blir vi til morgenen etter før vi reiser ut igjen.

Hva kreves for å kunne jobbe som maskinist?

– Man har to muligheter, enten tar man utdannelsen gjennom to år på videregående skole, to år i lære og to år på fagskole, eller ved å ta studiespesialisering og en treåring bachelor i marinteknisk drift.

Hvem passer maskinistyrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du finner ikke noen voldsom fellesnevner blant maskinister, annet enn at vi er teknisk interessert. Som maskinist er man offiser, derfor heter yrket også maskinoffiser, og med det følger lederansvar. Man må altså ha en viss teft for ledelse, særlig på større skip med stort mannskap. Dette er et fag som utvikler seg hele tiden, og da bør man være glad i å lære, og ha en evne til å ofte måtte sette seg inn i ny kunnskap og nye brukermanualer. Vi jobber jo sjeldent på samme båt gjennom en hel yrkeskarriere, noen bytter båt ganske ofte, og det er alltid nye ting å sette seg inn i på en ny båt.

Yrket passer ikke for de som er alt for hjemmekjære, dette er for de aller fleste en turnusjobb der man er fire uker på båten og fire uker hjemme. Det passer ikke inn i alles liv. Selv bor jeg i Oslo og jobber i Troms og Finnmark. Hjemme har jeg en kjæreste og en katt som jeg savner når jeg er borte.

Hva liker du best med å være maskinist?

– Alt rundt denne jobben er skikkelig bra, kollegaene, det sosiale livet på båten, naturen og havet.

Hva liker du minst?

– Det er å være lenge hjemmefra.

Image
Maskinist Anders Aasmundsen har på seg t-skjorte og øreklokker. Han er inne i båten og overvåker forskjellige målere.

Hvilke andre muligheter har du innenfor maskinistyrket?

– Vi som er maskinister kan brukes til veldig mye, vi har både erfaring med ledelse og teknikk. Selv på land vil det være enkelt å få seg jobb, og det kan jo bli aktuelt dersom en for eksempel stifter familie. Maskinister har en bred teknisk forståelse, og kan for eksempel jobbe med anleggsmaskiner, tyngre kjøretøy, på fabrikker, med teknisk drift av infrastruktur, bygninger, idrettsanlegg, og det går dessuten an å videreutdanne seg ved å ta en mastergrad innen maritime fag, og planlegging av tekniske systemer.

Hva kan en maskinist forvente seg i lønn?

– Lønna varierer mye etter som hvor du jobber, men det gjør arbeidshverdagen også. Det kan variere fra 600 000 i året til over en million. De som har høyest lønn har ofte den tøffeste jobben. Som for eksempel fiskebåter som er langt ute på havet, hvor man har mye ansvar med å vedlikeholde alt utstyret som har med fiske å gjøre. Min jobb er tett på kysten, mer rutinepreget og med nettene i en trygg havn. Jeg har nok ikke den høyeste lønna blant maskinoffiserene, men trivselen er definitivt høy.

Hvordan er sjansene for få seg jobb som maskinist?

– Det avhenger litt av svingningene i markedet, men akkurat nå er sjansene gode.

Tilhørende utdanninger

Skipsmotormekanikerfag

Du får kompetanse innen teknisk drift, vedlikehold og vakthold på skip og flytende installasjoner.

Finn studier
Dekk- og maskinoffiser

Du lærer blant annet å styre skip, håndtere last, ta vare på maskiner og utstyr om bord, samt hvordan du leder mannskapet og sørger for sikkerheten til alle på skipet.

Finn studier
Maskin, prosess og produksjon

Du lærer å utvikle produkter og produksjonsutstyr, og å styre produksjonsprosesser.

Finn studier
Havteknologi

En utdanning innen havteknologi gir deg kunnskap om kartlegging av havrommet og havbunnen, overvåking av tilstanden i havet og utvinning av ressurser på en bærekraftig måte.

Finn studier