Kvalitetssikret av Norsk forening for medisinsk mikrobiologi 28. november 2022

Mikrobiolog

Mikrobiologar studerer éin- og fåcella organismar slik som bakteriar, sopp, virus og amøbar.

Arbeidsoppgaver

Mikrobiologar er spesialiserte biologar. Dei studerer levande organismar som er umogelege å sjå utan bruk av mikroskop. Mikrobiologar undersøker bakteriar, sopp, virus, amøbar og andre mikroorganismar. Mikrobiologar jobbar ofte som forskarar.

Mikrobiologar studerer mikroorganismar si form, deira reaksjonar med kjemikal og korleis organismane utviklar og reproduserer seg sjølv. Arbeidet går som oftast føre seg i laboratorium med avanserte instrument og verktøy. Mikrobiologar forskar på korleis mikroorganismar reagerer på helsa til menneske, dyr og plantar. Forsking på feltet har ført til gjennombrot innan medisinske og andre naturfaglege felt.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein mikrobiolog:

isolera og identifisera mikroorganismar i vatn, mat og frå andre kjelder
planlegga og gjennomføra eksperiment
dyrka fram celler og/eller mikroorganismar
forska og finna ut av korleis nokre mikroorganismar kan hjelpa eller
forårsaka sjukdom hos menneske, dyr og plantar
lesa forskingsartiklar og oppdatera seg på faglitteratur
følgje og lære bort tryggingsreglar og rutinar for å unngå uhell i laboratorium eller på sjukehus

Mikrobiologar arbeider tett på mange ulike forskarar i bedrifter, på sjukehus og universitet. Ofte samarbeider mikrobiologar med kjemikarar, biokjemikarar, geologar og spesialiserte legar innan mikrobiologi, som for eksempel infeksjonsmedisin eller patologi. Feltet spenner frå grunnleggande cellebiologi til økologi og utnytting av mikroorganismar i kommersiell samanheng.

Dei fleste mikrobiologane spesialiserer seg innan eit felt. Det kan vere ingeniørarbeid innan bioteknologi, eller meir forskingsbasert arbeid som cellebiologi, virologi, bakteriologi eller molekylærbiologi.

Hvor jobber mikrobiologar ?

Mikrobiologar arbeider på sjukehus, høgskular og universitet, industrielle laboratorium, selskap innanfor jordbruk, matvareindustrien, bioteknologi, medisin, oljeindustri og liknande. Nokon er fast tilsette, medan andre er engasjerte på mellombelse kontraktar og innleidd som konsulentar, enten gjennom konsulentfirma eller som frilansar.

Med fullført mastergrad med kompetanse innan medisinsk mikrobiologi kan du undervisa i helselære.

Viktige egenskaper

Som mikrobiolog må du vere interessert i mangfaldet i naturen. Du må vere nyfiken, like å undersøke for å finne ut av ting, og du må kunne tileigne deg ny kunnskap basert på fysiske prov. Ei evne til å arbeide nøyaktig og tolmodig er ein føresetnad.

Lønn

Lønna varierer etter arbeidsstad, grad av ansvar, ansiennitet og kva kompetanse du har.

Som forskar ved ein statlig institusjon vil årslønna ligge på 468.400 – 620.500 kroner, og ved oppnådd professorkompetanse 544.000 – 808.000 kroner. (Kjelde: Hovuddtariffavtala i staten 2012 -2014.)

Utdanning

Fleire høgskolar og universitet i Noreg tilbyr ei bachelorgrad i biologi. Nokre universitet tilbyr også bachelorstudium i meir spesialiserte fag som til dømes havbruksbiologi og molekylærbiologi.

De som jobber som mikrobiologar har som oftest studert:

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021.

De vanligste jobbene blant mikrobiologiutdanna

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

8513 - Mikrobiologi og cellebiologi
751307 - Master, mikrobiologi, toårig
751306 - Master, cellebiologi, toårig
751305 - Master, molekylær biovitenskap, toårig
751303 - Cand.scient.-utdanning, molekylærbiologi
751301 - Cand.real.-utdanning, mikrobiologi

Arbeidsmarked

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Bedrifter med mikrobiologar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.

Hvilke stillingstitler er med?