Mikrobiolog

Hvorfor valgte du å bli mikrobiolog?

– Jeg utdannet meg først til lege, og jobbet i utgangspunktet mest innen infeksjonsmedisin. I infeksjonsmedisin opplevde jeg at det kliniske arbeidet hang tett sammen med forståelsen av mikrobiologi. For å gi riktig behandling må man forstå både pasientens symptomer og de underliggende mikrobiologiske årsakene. Dette ga meg et solid klinisk grunnlag som senere skulle bli viktig.

Med tiden innså jeg at det jeg var mest interessert i, var selve mekanismene bak sykdommene – hva som forårsaker dem, hvordan de oppstår og utvikler seg, og hvordan man diagnostiserer dem på en presis måte. Jeg oppdaget også at jeg hadde en tydelig preferanse for den analytiske delen av arbeidet.

Av den grunn ble medisinsk mikrobiologi et naturlig valg. Spesialiteten gir rom for faglig fordypning og systematiske vurderinger, samtidig som jeg fortsatt bidrar til pasientbehandling gjennom nøyaktige analyser og tolkninger. For meg var dette en måte å kombinere interessen for infeksjonssykdommer, problemløsning og grundig fagkunnskap – og derfor valgte jeg mikrobiologi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min består av mange ulike oppgaver, men i motsetning til klinikere jobber jeg ikke direkte med pasienter. Jeg jobber primært med rekvirenter – leger som bestiller mikrobiologiske analyser.

En viktig del av arbeidet er å vurdere hvilke analyser som er mest relevante for problemstillingen de beskriver. Når prøvene er analysert, vurderer jeg resultatene og setter dem inn i en klinisk sammenheng før jeg formidler et faglig begrunnet svar tilbake.

Vi leger gjør ikke det tekniske analysearbeidet selv; det utføres av bioingeniører og maskiner. Min rolle er å bestemme hvilke analyser som skal utføres, tolke resultatene og sikre at svarene er korrekte og klinisk nyttige. Mange svar er ikke entydig positive eller negative, og må tolkes sammen med andre prøver og pasientens symptomer.

Ofte ringer leger for å diskutere funn, få råd om videre utredning eller veiledning. På den måten er vi med på å styre selve diagnostikken og utredningen av pasienten, selv om vi ikke møter dem direkte.

Avdelingen er stor og dekker et bredt spekter av analyser. Innen bakteriologi vurderer vi dyrkningsskåler, identifiserer bakterier og bestemmer hvilke antibiotika de er følsomme for. Innen virologi og serologi arbeider vi med PCR-undersøkelser, antistoffpåvisning og blodprøver som måler immunrespons. Dette brukes blant annet til å avdekke virusinfeksjoner, vurdere om pasienter har gjennomgått infeksjoner tidligere, screene gravide og sikre at blodgivere ikke overfører smitte.

Vi tester også importvirus hos reisende – for eksempel malaria, dengue og zika – basert på reisehistorikk og symptomer fra rekvisisjonen. Her må svar vurderes nøye fordi ulike analyser er pålitelige i ulike faser av sykdommen. For eksempel påvises denguevirus med PCR tidlig i forløpet, mens serologi gir mest informasjon senere når immunresponsen har utviklet seg.

I dette faget er nøyaktighet helt avgjørende. Feiltolkning kan føre til feil behandling og i verste fall alvorlig sykdom eller død. Vi håndterer blant annet prøver fra pasienter med mistenkt hjernehinnebetennelse, hvor rask og korrekt diagnostikk kan være avgjørende for utfallet. Derfor krever arbeidet solid kunnskap om et bredt spekter av infeksjonssykdommer.

Hva kreves for å kunne jobbe som mikrobiolog?

– For å jobbe som medisinsk mikrobiolog må man være ferdig utdannet lege, ha gjennomført LIS1 og deretter ta spesialisering innen laboratoriefagene, deriblant medisinsk mikrobiologi. Klinisk erfaring er viktig fordi man må forstå symptomer, sykdomsforløp og pasientbehandling for å kunne tolke prøvesvar riktig.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer spesielt godt for personer som liker å fordype seg i komplekse problemstillinger, arbeide analytisk og bruke tid på å forstå mekanismer og sammenhenger. Det ligner mer på forskningsarbeid enn på akutt klinikk; man må trives med å lese, tolke og analysere fremfor å se umiddelbare resultater.

Dersom man er veldig praktisk orientert og ønsker å jobbe med prosedyrer, inngrep eller akutte situasjoner, slik som i kirurgi, vil dette yrket ofte ikke passe like godt. I mikrobiologi har man større kontroll over sin egen hverdag, mens kliniske fag er mer styrt av akutte behov.

Hva liker du best med å være mikrobiolog?

– Det jeg liker best, er at jeg får arbeide med infeksjonssykdommer på et faglig dypt nivå. Jeg liker å gå inn i problemstillinger, forstå hva som ligger bak, og bidra med vurderinger som kan være helt avgjørende for pasientens behandling – særlig i situasjoner hvor den behandlende legen ikke har tid til å gå like dypt inn i detaljene. Det å kunne hjelpe til med å finne ut hva som feiler en pasient, er svært meningsfullt.

Hva liker du minst?

– Det jeg savner mest, er den direkte kontakten med pasienter. Faget er veldig spennende, men man mister den delen av legeyrket som handler om møtet med pasienten.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innen medisinsk mikrobiologi finnes det flere muligheter for videre fordypning. Man kan arbeide spesialisert innen virus, bakteriologi eller parasittologi, eller man kan jobbe som smittevernlege med ansvar for å forebygge og håndtere smitte på sykehus. Mange arbeider også med forskning, blant annet innen molekylærbiologi og DNA-analyser.

Faget åpner også for internasjonalt arbeid. Mange deltar i forskningsprosjekter eller bistår helseorganisasjoner som WHO, EU eller Leger Uten Grenser.

Noen utvikler diagnostiske analyser for infeksjonssykdommer i andre land. Global helse er et stort felt, og infeksjonsmedisin og mikrobiologi er sentrale i alt fra pandemihåndtering til overvåkning av resistente bakterier. Arbeid med sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, krigsskader med resistente bakterier og vurdering av hvilke nye sykdommer som kan oppstå, er også viktige områder.

Hva tjener en mikrobiolog?

– Lønnen følger legers tariffavtaler i sykehusene. Under utdanning følger man LIS-satser, mens ferdige spesialister og overleger har faste satser fastsatt av Legeforeningen. Mikro­biologi har hatt rekrutteringstillegg flere steder fordi det har vært behov for flere spesialister. I tillegg varierer lønnen ut fra om man går i vaktordning, som gir tillegg for kvelder, helger og helligdager. Grunnlønnen i sykehus ligger typisk mellom 700 000 og 1 500 000 kroner. I private virksomheter kan lønnen være høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som mikrobiolog?

– Jobbmulighetene kan variere geografisk. I Oslo-området kan det være noe ventetid, mens det ofte er bedre muligheter i områder som Trondheim, Førde og Sørlandet. De fleste begynner ikke rett i mikrobiologi etter studiet, men jobber først klinisk for å bygge erfaring.