Geograf

Geografar utforskar korleis stader endrar seg over tid, og korleis natur, menneske og samfunn bidreg til desse endringane. Dei tek for seg komplekse spørsmål som kryssar fagfelt, inkludert geologi, biologi, IT, arkitektur, planlegging, sosialantropologi, økonomi og innovasjon.

Typiske utfordringar ein geograf arbeider med kan vere knytte til miljø- og klimaendringar, berekraft, urban utvikling, forvaltning av naturressursar, befolkningsstudiar, økonomisk utvikling, sosial ulikskap i Noreg, landskapsendring eller naturfare.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein geograf:

• laga konsekvensutgreiingar
• innsamling av data gjennom feltarbeid
• utarbeida kart basert på til dømes satellitt- eller flyfoto
• statistisk analyse av demografiske data
• prosjektleiing og saksbehandling innan byutvikling og planlegging
• rådgiving og analysar i samband med regional næringsutvikling
• ta prøvar for å avdekka lokal forureining

Geografar står overfor varierte utfordringar, som kan inkludere:

• Vindparkar: Kva for innverknad har etableringa av vindparkar på næringslivet, eller på lokal turisme og fuglelivet?  
• Bustadfelt og flaumrisiko: Kor bør eit nytt bustadfelt plasserast for å unngå framtidige flaumskadar?
• Industriell plassering: Kvar er det mest tenleg å plassere ein batterifabrikk for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft og god infrastruktur?  
• Sosial utvikling: Kva kan gjerast for å betre oppvekstvilkåra for barn og unge i forstadsområde?  
• Universitetsdesign: Korleis kan eit universitet utforme sin campus for å fremje sosial interaksjon blant studentar?  
• Kunstig intelligens: På kva måte kan kunstig intelligens bidra til kartlegging av vegetasjon og berggrunn i Noreg?  
• Næringslivet si rolle: Korleis kan norsk næringsliv bidra til miljømessig berekraft og betring av arbeidsvilkår i det globale sør?

Innsamling av data og informasjon i forskingsfeltet, også kalla feltarbeid, er ein viktig arbeidsmetode for geografar. Geografar bruker mange forskjellige metodar for å samla og analysera data frå natur og samfunn. Dette inkluderer mellom anna satellittbilde, GIS (Geografiske Informasjonssystemer), bruk av dronar og anna utstyr for kartlegging, utandørs feltarbeid, statistiske data og kvalitative intervju.

Arbeidskvardagen kan variera mykje avhengig av kva fordypning innanfor geografi du har. I utgangspunktet skil vi ofte mellom to typar geografar:

• Naturgeografar jobbar hovudsakleg med innsamling og tilarbeiding/fortolking av geografiske data, ved landsmålingar eller ved kartproduksjon. Ofte jobbar naturgeografar med vegetasjon og klima i ulike delar av verda. Som naturgeograf kan oppgåva di vera å sjå på korleis vatn, vind og is endrar landskapet.
   
• Samfunnsgeografar har fokus på korleis omgivnadene påverkar menneskeleg aktivitet, kultur, velferd og økonomi. Som samfunnsgeografar ser du òg på korleis mennesket påverkar omgivnadene sine.