Geograf
Hvorfor valgte du å bli geograf?
– Bærekraft var og er veldig viktig for meg og jeg lette etter hvordan jeg kunne bidra. Jeg tok først en bachelor i Statsvitenskap før jeg havnet på Geografi. Valget, geografi, falt naturlig på plass fordi det er et fag som svarer på spørsmål om samfunn, økonomi, naturmiljø og samspillet mellom alle fagene. Jeg glad for valget, er supernysgjerrig, og higer etter å skjønne alt som har med samfunn og miljø å gjøre. At samspillet er så komplekst motiverer meg til å løse knuter.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg starter alle dager med en god kaffe og sjekker e-post. Akkurat nå jobber jeg 50 % med et forprosjekt for en gang- og sykkelvei på Vestlandet. Jeg jobber tverrfaglig med folk innenfor ulike fagekspertiser som for eksempel geoteknikk, konstruksjon, ekspertise i trafikksikkerhet og andre. Vi jobber i et team på rundt ti stykker i fylkeskommunen og har ukentlige møter. Det høres enkelt ut å lage en gang- og sykkelvei, men det kan ta mange år med planlegging og bygging.
Mitt spesialområde i gruppen er å se helheten i prosjektet. Jeg innhenter informasjon fra alle de andre i gruppen, er et bindeledd og kommuniserer mellom de ulike fagene. For å kunne holde i prosjektet trenger jeg ulike typer informasjon som belyser problemstillingene. Det kan være om det har vært trafikkulykker langs strekningen, hva slags bruer de har og om vi må ekspropriere land. Jeg er i kontakt med barneskolen og studerer reguleringsplaner som er viktige informasjonskilder. Jeg er også på en del inspeksjoner og befaringer for å forstå de romlige utfordringene langs veien.
Andre halvparten av jobben er klimaarbeid. Jeg har regnet på klimagassutslipp for utbygging på fylkesveiprosjekter. For å kunne finne ut av det, bruker jeg et eget verktøy og får bruk av GIS-kompetansen min for å kommunisere CO2-utslippene. GIS er geografisk informasjonssystem, en programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon.
Hva kreves for å kunne jobbe som geograf?
– Jeg har tatt en bachelor i statsvitenskap og en i Miljøressursfag, samt en master i Miljø- og landskapsgeografi fra Universitetet i Bergen (UiB). Bacheloren i Statsvitenskap er god å ha, og spesielt når jeg jobber med samfunnsplanlegging.
Jeg var utvekslingsstudent ett semester ved The University of the South Pacific på Fiji som en del av bachelor i Miljø- og ressursfag. Det var en fantastisk del av studiene og gav et viktig perspektiv å se på den andre siden av klodens samfunn, miljø, historie og natur.
Det kreves en nysgjerrighet for å bli geograf og det er rom for å være litt nerdete. Som geograf er selve fundamentet å kunne svare på «Hvorfor er det som det er, akkurat her?»
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer best for de som har en grunnleggende interesse av å forstå sammenhengen i samfunnet. Det er et pluss å være analytisk anlagt for å kunne forstå ulike prosesser. Øvelse gjør mester.
Det er mange ulike former for geografer og plass til veldig mange forskjellige interesser. Selv er jeg miljø- og landskapsgeograf, men du kan også bli fysisk geograf, samfunnsgeograf, utviklingsgeograf eller økonomisk geograf. Det er veldig mange muligheter og ikke så lett å velge hvilken vei man vil gå når man skal velge type master. Nettopp fordi mulighetene er vidåpne er det heller ikke lett å si hvem det ikke passer for.
Hva liker du best med å være geograf?
– Jeg har studert bredt, jobber bredt og det blir aldri faglig kjedelig.
Hva liker du minst?
– Det er mange prosedyrer å følge i forvaltning. Det er ikke det at jeg ikke liker byråkratiske prosesser, de er prinsipielt viktige, men noen ganger går det tregt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Geografer finner du overalt. Det er muligheter i både offentlig og privat sektor. Og omfanget spenner seg fra kommuner til direktorat, departement, Innovasjon Norge, Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå, for å nevne noen. Mange jobber også som lærere eller som forskere. Andre igjen er rådgivere og konsulenter i privat eller offentlig sektor.
Hva kan man forvente i lønn som geograf?
– Som nyutdannet ligger lønnen på cirka 550 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som geograf?
– Å få en jobb er ikke vanskelig, men du må kanskje flytte på deg. Typisk for de fleste er å starte med vikariater. Man må velge og finne sin greie. Noen vil kun jobbe med kart, andre med planlegging som arealplanlegging og regional utvikling, eller noe annet. Det sikre er at Norge trenger flere planleggere – og nettopp det å planlegge er det en geograf kan.
