Geograf
Hvorfor valgte å bli geograf?
– Når jeg tok utdannelsen min, så visste jeg ikke hva jeg ønsket å jobbe med. Jeg begynte å studere grunnfag, historie og engelsk.
Plutselig gikk det opp for meg at jeg holdt på å bli lærer. Da snudde jeg retning og begynte å studere ved samfunnsvitenskapelig fakultet. Her fikk jeg muligheten til å ta mellomfag i geografi, og jeg lærte om det jeg alltid synes var spennende: kart, steder og verden. Det ble en master i geografi, noe som gjør meg til geograf.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber stort sett med plan- og utredningsprosesser for det offentlige og private. En sak jeg kan stå ovenfor er hvorvidt kommunen skal bygge en bybane. Min jobb er å finne ut behovet, skape løsninger og vurdere konsekvensene de løsningene har for miljøet og samfunnet.
For å gjøre det, lager vi en konsekvensutredning. Det er en analyse som vurderer kostnadene og bidragene en løsning har for samfunnet. Formidlingen i analysen er svært viktig. Analysen brukes i all hovedsak av politikere, som et grunnlag for hvorvidt noe skal investeres i av samfunnet. Det er også slik at analysene publiseres for offentligheten, så hvem som helst i Norge kan lese de. Analysene gjennomgås av offentlige fagmyndigheter og etater for å vurdere om de er gode nok.
En stor del av jobben er å innhente data, vurdere hva som skal med, fremstille geografisk data og sy sammen analysen. Som geograf blir du ofte koordinator for slike prosesser. En konsekvensutredning gjøres sammen i et team med mange ulike yrker og avdelinger.
Hva kreves for å kunne jobbe som geograf?
– Du må studere geografi på masternivå. Geografi er et fag som de fleste store høyskoler og universitet i Norge har. Jeg studerte ved Universitetet i Bergen. De har samme utdannelse ved Universitetet i Oslo og Trondheim.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er veldig variert. En nysgjerrighet rundt samfunnet og forvaltningsprosesser er viktig. Jeg tenker også at det er naturlig å være interessert i geografi, altså hvor man befinner seg i verden og hva det vil si. Dessuten, mye av det vi holder på med nå, handler om å omstille samfunnet til å gi lavere klimautslipp. Det vil være positivt å være opptatt av miljø- og naturvern.
Som geograf vil du bli brukt til mye forskjellig. Geografifaget putter fingrene sine inn i fagfelt som sosialantropologi, statsvitenskap, naturvitenskap, utviklingsstudier og politikk.
Du må være god til å ta til deg forskjellig informasjon og sammenfatte analyser og rapporter. Å jobbe så bredt og å jobbe i team, krever åpenhet for andres meninger og en evne til å jobbe diplomatisk.
Hva liker du best med å være geograf?
– Det jeg liker best er å utfordre myter som har festet seg i samfunnet. Dette gjør vi gjennom utredningene vi kommer med. Utredningene kan bli plukket opp av media, noe som kan gi faget oppmerksomhet, samt by på diskusjon og samfunnsutvikling.
Hva liker du minst?
– Hvis en tannlege sier «denne tanna er råtten, den må vi bores i» så stoles det på. Hvis vi derimot sier «bybanen bør gå i dagen – ikke i tunnel» så møter vi sterk motstand. Enhver person mener noe om detaljene i det vi driver med. Dette, til tross for at vi har kilometer med dokumentasjon bak anbefalingen. Det kan være frustrerende å oppleve mangel på respekt for faget sitt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– En geograf kan jobbe med mye forskjellig! Det er veldig mange som havner i forvaltning og planlegging for det offentlige. Mange av oss jobber innen olje og gass. Man finner også geografer innen økonomi, bistandsarbeid, internasjonal politikk og diplomati.
Hva kan man forvente i lønn som geograf?
– Det vet jeg ikke! Det jeg kan si er at hvis du ønsker å få topplønn i Norge, så bør du ikke satse på geografiutdannelsen. De geografene jeg kjenner får en gjennomsnittlig norsk årslønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som geograf?
– Det er vanskelig å svare på. Når jeg var ferdig studert, var det mange ledige stillinger i det offentlige og alle jeg studerte med, fikk jobb kort tid etter utdanning.
Når det er sagt, er slikt avhengig av tiden og økonomien i samfunnet. Akkurat nå er vi i en økonomisk nedgangstid, noe som vil si at jeg anser sjansene som lave.
Det som er positivt med yrket derimot, er at geografer ofte blir ansatte av det offentlige. Det pleier å være tryggere. Jeg anser det som enklere å få jobb som geograf som enn en arkitekt for eksempel.
