Nukleærmedisiner
En nukleærmedisiner er en lege som benytter radioaktive stoffer til undersøkelse og behandling av pasienter.
Arbeidsoppgaver
Som nukleærmedisiner er du lege med spesialisering på det medisinske fagfeltet nukleærmedisin.
Fagfeltet bruker radioaktive sporstoff til å diagnostisere og behandle sykdommer.
Et radioaktivt sporstoff injiseres (sprøytes inn) i pasienten og deretter avbildes radioaktivitet i vevet med spesielle kameraer og måleapparater.
Bildene kan gi nyttig informasjon når det gjelder videre behandling ved mange onkologiske sykdommer (kreftsykdommer) og ikke-onkologiske sykdommer. Radioaktive sporstoff kan også brukes til å behandle enkelte sykdommer.
Vanlige arbeidsoppgaver for en nukleærmedisiner:
- utrede og diagnostisere sykdommer ved hjelp av teknologi som SPECT-CT, PET-CT og PET-MR. Andre hjelpemidler er ultralyd, CT og MR
- behandle enkelte kreftsykdommer og sykdommer som struma og høyt stoffskifte med målrettet radioaktiv stråling
Spesialisten samarbeider tett med radiograf, onkolog, radiolog, bioingeniør, fysiker og kjemiker.
Kontakt og samarbeid med kolleger, pasienter, pårørende, andre spesialister og andre yrkesgrupper er en viktig del av jobben.
I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.
Hvor jobber nukleærmedisinere?
Nukleærmedisineren jobber ved nukleærmedisinske eller radiologiske avdelinger på sykehus.
Hvordan er det å jobbe som nukleærmedisiner?
Nukleærmedisiner
Liv Wikslund
Nukleærmedisiner
Cecilie Bendiksen
Viktige egenskaper for en nukleærmedisiner
Som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner og evne til å se hver pasient som et individ. Du bør være selvstendig og kunne reagere raskt. Du må også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.
Hva tjener nukleærmedisinere?
Hvordan utdanner du deg til nukleærmedisiner?
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Hva jobber medisinutdannede med?
- 763106 - Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
- 763102 - Utenlandsleger, tilleggskurs
- 763101 - Cand.med.-utdanning
Andre yrker
Aktivitør
Allmennlege
Ambulansearbeider
Anestesilege
Anestesisykepleier
Animatør
Apoteker
Apotektekniker
Arbeidsleder innen industri og produksjon
Arbeidsmedisiner
Astronaut
