Nukleærmedisiner

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig at det ble nukleærmedisin. Jeg visste veldig lite om spesialiteten før jeg begynte, for på medisinstudiet hadde vi hatt kun tre timer om dette i løpet av seks år.

Etter at jeg var ferdig med turnus jobbet jeg som fastlege i et års tid, og kjente etter hvert at jeg trengte andre utfordringer. En kollega tipset meg om ledig vikariat ved avdeling for nukleærmedisin. Jeg syntes det hørtes spennende ut. Nukleærmedisin virket som et teknisk fag i stor utvikling, med mange spennende muligheter på forskning og samarbeid på tvers av ulike yrkesgrupper.

Jeg fikk heldigvis jobben, startet på spesialistutdanningen med det samme, og fikk fast stilling ved avdelingen etter ett års tid.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er veldig varierte, men i hovedsak kan man si at jeg tolker og vurderer bilder. I nukleærmedisin injiserer vi en tracer i pasienten, der traceren inneholder en ørliten mengde radioaktivitet. Radioaktiviteten stråler da ut fra pasienten og kameraene våre fanger opp disse strålene. Avanserte datamaskiner gjør om strålene til nukleærmedisinske bilder, og da kan vi starte detektivarbeidet med å finne mest sannsynlig diagnose. Dette er altså et annet prinsipp enn ved røntgen, CT og MR.

Vi undersøker et stort spekter av sykdommer, hos både barn, eldre, menn og kvinner. Vi driver blant annet med funksjonsundersøkelser og kreftdiagnostikk. Ved konvensjonell nukleærmedisin bruker vi gammastråler, og da undersøker vi spesifikke organer som for eksempel hjerne, hjerte, skjoldbruskkjertel, nyrer, urinveier og mer. I tillegg gjør vi en rekke mer avanserte undersøkelser med PET/CT og PET/MR. Ut ifra problemstilling velger vi ønsket tracer, og deretter får vi et godt bilde på hvordan metabolismen i store deler av kroppen er.

Som nukleærmedisiner har jeg nesten ikke pasientkontakt. Det er radiografer og bioingeniører som tar selve bildene, og jeg er kun til stede ved enkelte problemstillinger. 

Innen nukleærmedisin skjer det en enorm utvikling, og det som er spennende nå er at vi i Norge tar i bruk metoder hvor vi, litt enkelt forklart, kan endre litt på kjemien av traceren og at vi dermed kan bruke den som behandling i stedet. Da kan pasienten få en mer persontilpasset behandling. Innen kreftbehandling vil dette utgjøre en stor forskjell for pasienten. Fremover kommer det til å bli mer og mer fokus på persontilpasset behandling. Det er veldig spennende å få være med på dette, det kommer til å være en enorm utvikling i årene som kommer.

Siden vi jobber med mange ulike pasientgrupper, har vi mye samarbeid med andre spesialiteter ved sykehuset. Vi har faste MDT-møter (multidisiplinære team) hver uke, der vi sammen diskuterer hver enkelt pasient, og i fellesskap kommer frem til best mulig behandling for den pasienten. Et eksempel på samarbeid kan være med patologer, kreftleger, radiologer og kirurger.

Den faglige utviklingen som er i dag gjør at vi må holde oss oppdatert og lese en god del forskningsartikler slik at vi hele tiden holder en god faglig standard. Kvalitetsarbeid er et viktig område vi jobber med, slik at vi holder tritt med utviklingen som skjer i andre land og verdensdeler.

Utover dette har vi en god del undervisning, både innad i avdelingen og for andre klinikker. Vi har internundervisning to ganger i uka, der vi har undervisning om relevante undersøkelser eller nyere forskning innad i klinikken. Vi har også undervisning for medisinstudenter, bioingeniører, radiografer eller andre faggrupper.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe som nukleærmedisiner må man være lege i bunn. Det blir man ved å gå medisinstudiet som tar seks år. Etter gjennomført medisinstudiet, må man søke på en LIS1-stilling, som har erstattet den tidligere turnustjenesten. Den består av et halvt år allmennpraksis og ett år ved sykehus. Etter LIS1-tjenesten fortsetter man løpet som LIS2/LIS3, som er ledd i videre spesialistutdanning alt etter hva du ønsker å bli. Mens man tar spesialistutdanningen er man i jobb ved aktuelle avdeling. Ved nukleærmedisinsk avdeling er man en del av bemanningen og jobber etterhvert som en selvstendig del av teamet.

Det kan variere hvor lang tid man bruker på spesialiteten i nukleærmedisin, men rundt 5 år er vanlig. I løpet av denne perioden skal man krysse av for ulike læringsmål. Hos oss er det ca. 100 læringsmål, samt 5 anbefalte kurs man må gjennomføre.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Nukleærmedisin passer ikke for dem som ønsker seg mye action og akutte sykdomsforløp. Sånn er det ikke her. Vi kommer senere inn i bildet. Det er også en veldig stillesittende jobb, så de som ikke ønsker å sitte foran en skjerm store deler av dagen passer ikke dette yrket for. I tillegg er det lite pasientkontakt sammenlignet med andre spesialiteter.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er et spennende fagfelt med enorm utvikling. Det synes jeg er veldig morsomt. Særlig den delen av faget hvor vi vil få økt mulighet for behandling er spennende.
Jeg liker også godt at vi samarbeider med andre yrkesgrupper og spesialiteter. Det er både lærerikt og skikkelig morsomt. Til forskjell fra mange andre jobber innen helsevesenet er jobben som nukleærmedisiner svært familievennlig. Vi har ikke vaktordning, men jobber kun dagtid på hverdager. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker alt med jobben, men om jeg skal trekke frem noe negativt må det være at det er en ganske stillesittende jobb. Det meste av arbeidsdagen foregår på kontoret.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er en fordel om den som skal jobbe som nukleærmedisiner er glad i teknologiske finesser, og har et godt øye for hva som er normalt og ikke når man studerer bilder.

Man må også like forskning, og å lese seg opp på relevante artikler. I tillegg passer yrket godt for den som vil være med å påvirke arbeidsdagen til en viss grad. Selv om vi har faste og gitte arbeidsoppgaver, vil man ha mulighet til å sette sitt eget preg på jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– For nukleærmedisinere er det primært jobbmuligheter ved de store universitetssykehusene. Utover det kan man drive med forskning, undervisning eller ulike typer kvalitetsarbeid. Med legeutdanning i bunn, kan man også velge en annen spesialitet om man heller vil det.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen følger avtalen Akademikerne og Spekter er blitt enige om gjennom lønnsoppgjøret. En overlegelønn ligger nå på rundt 800 000 alt etter hvor i landet du jobber. Om man har en doktorgrad eller en dobbeltspesialitet kan man få et tillegg for det. Ettersom vi ikke går vakter, får vi ikke tillegg for kveld, natt og lignende.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det vil være store muligheter for nukleærmedisinere fremover, ettersom faget er i så stor utvikling. Jeg tror det kommer til å påvirke antall stillinger ved avdelingene. En del starter som meg, i vikariat, og det kan være en inngang til å få fast stilling.