Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å studere medisin fordi jeg synes det var spennende å jobbe med mennesker og hadde lyst på en jobb der jeg kunne hjelpe mennesker. Samtidig var jeg interessert i biologi og hvordan kroppen fungerer. Underveis i medisinstudiet fikk vi innsikt i de ulike spesialitetene innen medisin, og da syntes jeg det var veldig spennende å kunne bidra til å hindre at folk ble syke istedenfor å reparere etter at folk ble syke. Det var her interessen for arbeidsmedisin kom inn. 

På medisinstudiet søkte jeg på en forskerlinje, der man forsker underveis i studiet. Jeg kom inn med et prosjekt som handlet om arbeidsmedisin, og ble etterhvert kjent med miljøet på arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs. Jeg syntes faget var veldig spennende, i tillegg til at jeg likte arbeidsmiljøet veldig godt. Derfor ble det naturlig å satse på dette fagområdet da jeg var ferdig med medisinstudiet. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg har hovedsakelig vanlig arbeidstid og ikke vakt. Jeg møter opp på morgenen og får oversikt over dagen. Noen dager i uka har vi morgenmøte, der vi går gjennom hva som foregår på avdelingen. På avdelingen tar vi imot folk som er henvist til oss, med spørsmål om helseplager som kan skyldes arbeidet deres. Vi tar oss god tid til å snakke med pasientene og går i dybden på hva de gjør på jobben. Vi prøver å finne ut om de utsettes for noe på jobben som ikke er bra for helsa, og prøver å se sammenhenger mellom helseplagene og arbeidet de gjør. Vi kommer med råd og anbefalinger om å kanskje skifte jobb, eller om tiltak som kan gjøres for at de kan fortsette i jobben. 

Som arbeidsmedisiner bidrar vi også med ny kunnskap via forskning om hvordan arbeid påvirker helsa, på godt og vondt. Tradisjonelt sett har det vært mye fokus på hvordan arbeid kan skade helsa hvis det gjøres på feil måte. Men vi er i økende grad bevisst på hvordan arbeid kan bidra til bedre helse. Vi starter opp forskningsprosjekter selv, og bidrar også i forskningsprosjekter til andre.   

Et annet viktig arbeidsområde for oss, er det å formidle kunnskapen vi har om hvordan arbeid påvirker helsa, og hvilke grep man kan ta. Denne kunnskapen er ikke bare avgjørende for å forebygge unødvendig arbeidsrelatert sykdom, men kan også bidra til at arbeidstakere trives bedre, gjør en bedre jobb, har mindre fravær fra jobb og står lengre i arbeidslivet. Vi er opptatt av at forebygging først og fremst skal handle om å holde folk friske, gjennom å sørge for et sunt arbeidsliv for alle. Vi synes for mye av oppmerksomheten ofte har vært rettet mot sykefraværsarbeid på individnivå.

Andre ting jeg gjør er å dra på bedriftsbesøk, for å kunne oppdatere kompetansen om arbeidslivet i Norge. Jeg er også veileder for noen av legene på avdelingen som spesialiserer seg for å bli arbeidsmedisiner, og er også veileder for andre som er i gang med forskning innen arbeidsmedisin, som er veldig gøy. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Arbeidsmedisin er en spesialitet innen legeyrket, som krever grunnutdanning i medisin. Man må først gå medisinstudiet, og deretter en første del av et spesialiseringsløp som gjør at man får en legelisens. Når man er ferdig med den generelle legeutdanningen, kan man gå videre med spesialiseringen arbeidsmedisin. Det er en minstetid på 5 års tjeneste, som er basert på en lang rekke læringsmål som man skal oppnå kompetanse innenfor. Av de 5 årene, skal minst 1 år være i bedriftshelsetjeneste og minst 1 år på arbeidsmedisinsk avdeling på sykehus. Det er en lang utdanning, men etter medisinstudiet er spesialistutdanningen noe man gjør mens man er i jobb. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Har man ikke interesse for andre mennesker og ikke er opptatt av om andre har det bra, bør man i utgangspunktet ikke bli helsepersonell. 

Hva liker du best med dette yrket?

– Det å kunne gjøre en positiv forskjell for folk. At folk er veldig takknemlig for god hjelp og at man merker at hjelpen man gir har veldig stor betydning, det synes jeg er fint. For mange er jobben en veldig viktig del av livet, og å få folk til å fungere godt i jobben og bidra til at arbeidsplassen gir god helse, det er tilfredsstillende. En annen ting jeg trives godt med, er at vi kan bruke mye ressurser til å gi god hjelp. I mange deler av helsevesenet er det veldig travelt. Jeg kan møte mine pasienter med tilstrekkelig tid til å gå i dybden på problemstillingene, og å gi god hjelp. Det er jeg takknemlig for.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke mye jeg ikke liker. Selv om dokumentasjon til tider kan være litt kjedelig, er det nødvendig. Det er en del av jobben som må gjøres. 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som er nysgjerrig på å lære om mye forskjellig,  både hvordan mennesker fungerer, om kropp og biologi, og samspillet med andre faktorer. At du liker å jobbe med folk og har lyst til å hjelpe andre, er grunnforutsetninger for å bli helsepersonell. Jeg tror det er en fordel å ha en kombinasjon mellom å like å fordype seg i fagstoff, og en interesse for å hjelpe andre mennesker. Det er en del tungt fagstoff man må gjennom, så det er greit å ha litt interesse for realfag i bunn. Man må like å gruble og forstå sammenhenger. For å komme inn på medisinstudiet i Norge, er det ganske harde krav. Du må være villig til å gjøre en innsats for å lære, men jeg tror det viktigste er motivasjon og interesse. Kunnskap og ferdigheter kan man tilegne seg på forskjellige måter. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror at flertallet av arbeidsmedisinere i Norge jobber i bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjeneste er en kompetansetjeneste for arbeidslivet, som hjelper til med bedriftenes helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Arbeidsgivere har ansvar for at ansattes arbeidshverdag er fullt ut forsvarlig, og aller helst også bidra til å fremme de ansattes helse. Dette gjøres ved å kartlegge og risikovurdere alle ansattes arbeidshverdag, og gjennomføre forbedringstiltak, da blir ofte bedriftshelsetjenesten hentet inn. Vil man bli bedriftslege er arbeidsmedisin riktig spesialitet. Som arbeidsmedisiner kan man også jobbe med forskning, i en prosjektstilling eller på universitet. Det er også en del arbeidsmedisinere som jobber i en rådgivende stillinger, for eksempel i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, men også ute i kommunehelsetjenesten, blant annet innen det som kalles miljørettet helsevern. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– På sykehus reguleres lønnen av tariffavtaler. I dag ligger en startlønn på omtrent 527.000 kr i året etter endt medisinutdanning, og stiger trinnvis etterhvert som man fullfører deler av spesialistutdanningen. Som ferdig spesialist, ligger lønnen mellom 700.000 og 800.000 kr, og varierer etter hvilken type stilling man har. Det kan også være variasjoner i lønn med tanke på vaktordninger og andre arbeidstidsordninger som gir tillegg. Ifølge en lønnsundersøkelse i 2018 var gjennomsnittslønnen for bedriftslege den gang på 937.000 kr i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg har inntrykk av at det stadig lyses ut stillinger i bedriftshelsetjenesten. På de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene er det et litt begrenset antall stillinger totalt sett, slik at der er det ikke nok ledige stillinger til enhver tid. Men avdelingen har tradisjonelt vært opptatt av at leger som ønsker å spesialisere seg innen arbeidsmedisin skal få anledning til å få utført nødvendig tjenestetid ved avdelingene. Som arbeidsmedisiner i bedriftshelsetjenesten, mener jeg det er gode sjanser for å få jobb.

 

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Det er tilfredsstillende å få folk til å fungere godt i jobben og å få bidra til at arbeidsplassen gir en god helse
Det å like å jobbe med folk og ha lyst til å hjelpe folk, er grunnforutsetninger for å bli helsepersonell