Arbeidsmedisiner
Hvorfor valgte du å bli arbeidsmedisiner?
– Allerede fra jeg var liten ønsket jeg å bli lege. Det er kanskje ikke så mange leger som drømmer om å bli arbeidsmedisiner, og også for meg var det litt tilfeldig at jeg ble det. Etter at jeg var ferdig med legestudiet fant jeg en stillingsannonse i lokalavisen hvor de søkte etter en bedriftslege.
Grenlandsregionen har en lang industrihistorie, og jeg tenkte at arbeid i dette miljøet var verdt å prøve. På grunn av at en av landets arbeidsmedisinske avdelinger ligger her, kunne jeg fullføre hele spesialiseringsløpet i området og samtidig ha flere jobbmuligheter innenfor faget.
Faget dekker mitt ønske om klinisk arbeid med pasienter og fordypning i ulike sykdommer. Jeg er nå ferdig spesialist etter arbeid både som bedriftslege og lege ved arbeidsmedisinsk avdeling. Å bidra til bedre vilkår både til enkeltpersoner og grupper er veldig tilfredsstillende. Kombinasjonen av å jobbe med mennesker og å finne ut av hvordan arbeidssituasjonen påvirker helsen, er spennende.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på sykehus og på dagtid. For meg er dagtid et stort privilegium. Hovedfokuset vårt på sykehuset er pasientutredninger. Jeg konsulterer en til to pasienter i uken. Spørsmålet er alltid om pasienten har fått helseplager grunnet arbeidet. De blir henvist til meg av fastlege, bedriftslege eller spesialister. Noen blir også henvist fra NAV og forsikringsselskap.
Jeg kartlegger hva pasienten er utsatt for i jobben. Pasientene har oftest vært utsatt for ulike typer støv, gass, røyk eller kjemikalier i arbeidsmiljøet. De vanligste sykdommene er kreft, astma, kols, hudsykdommer, vibrasjonskader og løsemiddelskader. Utredningene er tidkrevende. Pasientkonsultasjonene er gitt god tid, opptil tre timer med forskjellige prøver og samtaler.
I etterkant av konsultasjonene setter jeg meg inn i vitenskapelig litteratur og skriver journal. Noen saker er kompliserte, andre er lettere. Vi kommer med råd og anbefalinger om å bytte jobb, eller andre tiltak som kan gjøres for at de kan fortsette i jobben. I tillegg anbefaler vi en god del av pasientene å søke om godkjenning av sin sykdom som yrkessykdom, for å sikre folk trygdeytelser de har rett på.
Jeg samarbeider blant annet med sykepleiere og yrkeshygienikere. Vi er ti leger på avdelingen som møtes ukentlig og gir hverandre råd og hjelp. I tillegg samarbeider vi med bedriftshelsetjenesten. Å jobbe tverrfaglig er kjempeviktig for både bedrifter og pasienter. Selve ordet arbeidsmedisiner er litt ukjent, men problemstillingene og sykdommene vi jobber med er godt kjente.
Åtte ganger i året er vi på bedriftsbesøk i ulike bransjer. At vi holder oss oppdatert på arbeidslivet i Norge er viktig. Jeg er aktiv i norsk arbeidsmedisinsk forening som tillitsvalgt og i en faggruppe i et kompetansesenter (Kompetansesenter for miljø og helse) som jobber for å styrke den miljømedisinske kompetansen i Norge. Ny kompetanse og et stort nettverk gjør jobben desto mer spennende.
Hva kreves for å kunne jobbe som arbeidsmedisiner?
– Man må først bli lege. Så kreves et spesialiseringsløp på cirka fem år (6,5 år i ny ordning). Jeg var på gammel ordning og det er kommet nye regler. Det som er likt, er at man må ha vært i jobb både i bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinsk avdeling på sykehus. I tillegg er det mange kurs, veiledningsgrupper og andre formelle krav.
Etter spesialiseringen søker man om godkjenning.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er en stor fordel å være nysgjerrig og like å fordype seg. Man bør være selvstendig og analytisk.
Å jobbe forebyggende er hovedoppgaven til arbeidsmedisineren. Vi jobber med å forebygge at arbeidstakere blir syke av jobben, men også med at de som allerede har blitt syke kan fortsette i jobben. Yrket passer for veldig mange forskjellige typer mennesker og det finnes ingen fasit for hvordan er arbeidsmedisiner skal være, men er du interessert i tempo og spenning så er ikke dette den rette spesialiteten.
En arbeidsmedisiner bidrar også med ny forskning om hvordan arbeid påvirker helsa. På de arbeidsmedisinske avdelingene er det aktive forskningsmiljø, og det er gode muligheter for å drive med forskning for leger som ønsker det.
Hva liker du best med å være arbeidsmedisiner?
– Jobben er viktig for mange og det er meningsfylt å bidra med min kompetanse, både til arbeidstakere og grupper. Å kunne tilrettelegger for at syke fortsatt kan stå i jobb er veldig flott.
Hva liker du minst?
– Som spesialist i noe, mister man noe annet. Sånn er det bare og det er en sannhet som må aksepteres.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De fleste arbeidsmedisinere jobber i bedriftshelsetjenesten.
Du finner også stillinger i Arbeidstilsynet, NAV og stat og kommune. Det er totalt fem arbeidsmedisinsk avdelinger i Norge, og jeg jobber ved den som ble etablert først.
Hva kan man forvente i lønn som arbeidsmedisiner?
En arbeidsmedisiner ved sykehuset i Telemark tjener i underkant av 900 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som arbeidsmedisiner?
– Det er gode muligheter for å få jobb i bedriftshelsetjenesten. For de som skal bli spesialister er det et visst antall midlertidige stillinger. Jobbmarkedet er litt avhengig av hvor man bor i landet. Det er fem arbeidsmedisinske sykehusavdelinger i landet. De ligger i Skien, Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen. I tillegg har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) flere avdelinger.
Tilhørende utdanninger
Medisin profesjonsstudium
For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.
Finn studier