Politijurist

Som politijurist er du utdanna jurist, og arbeider for politi- og påtalemakta. Ein politijurist har i tillegg til politimakt også påtalemakt, det vil seie rett til å reise tiltale i ei straffesak.

Hovudoppgåva er å vere etterforskingsleiar, ha ansvar for straffesaker og føre straffesaker for tingrett og lagmannsrett. Det er politijuristen som vurderer om ei sak skal takast til retten eller ikkje. Politijuristar er leiarar, og avgjerdene deira kan ikkje overprøvast av andre i politiet. Politijuristar tek del i vaktordningar for påtalemakta i politiet, såkalla jourvakt. Som jourhavande tek du avgjerder om tvangsmiddelbruk, som til dømes pågripingar og ransaking.

Politijuristar kan vere tilsette som politifullmektig, politiadvokat eller politiadvokat 2.

Politifullmektig er ei opplæringsstilling du normalt har i 1 til 2 år, inntil du får tildelt utvida påtalekompetanse. Som politifullmektig har du ein rettleiar som har ansvar for opplæringa i arbeidet. Stilling som politiadvokat kan du søkje når du har fått utvida påtalekompetanse. I nokre tilfelle kan du søkje stilling som politiadvokat utan påtalekompetanse, dersom du har advokatløyve. Personar med spesiell kompetanse eller lang røynsle kan søkje stilling som politiadvokat 2.

Som politijurist samarbeider du med andre yrkesgrupper i politi- og påtalemakta, deriblant politibetjentar og advokatar. Du har også kontakt med andre yrkesgrupper, som helsepersonell og personar i offentleg forvalting.

Juristar kan også ha andre stillingar i politiet, til dømes lensmann, politiinspektør, politimeister og politioverbetjent.

Nokre juriststillingar i politiet har ikkje politi- og/eller påtalemakt. Dette kan vere namsmenn med namsmyndigheit, namsfullmektigar og tilsette i forliksrådssekretariata. Juristar kan også ha stillingar innan administrasjon og forvaltningsgjeremål. For eksempel skal kvart politidistrikt ha ein eller fleire personvernrådgjevarar, som helst skal ha juridisk utdanning.