Politijurist

Selv om jussen alltid ligger i bunn og setter rammer for politiets samfunnsoppdrag og jobbutførelse, gir jobben et unikt innblikk i deler av samfunnet som ellers er lukket, forteller politijurist Ingeborg Drægebø
Portrettbilde av politijurist Ingeborg Drægebø
Ingeborg Drægebø, 28 år
Politijurist/politiadvokat
Vest politidistrikt, Bergen
«Jobben passer for jurister som trives med mye ansvar og har sterk rettferdighetssans.»
― Ingeborg Drægebø
Intervju:
Sigrid Eriksen
Publisert: 08.11.2022
«Jobben passer for jurister som trives med mye ansvar og har sterk rettferdighetssans.»
― Ingeborg Drægebø
«Jeg får også muligheten til å lære mye spennende innen politifaget av mine dyktige kolleger.»
― Ingeborg Drægebø

Hvorfor valgte du å bli politijurist?

– Det gir meg mye å jobbe for og med mennesker. Jeg er opptatt av rettferdighet og trives med mye ansvar. Jeg visste også at jeg som politijurist ville jeg få muligheten til å være mye i retten. I 2019 fikk jeg et tilbud om et halvt års vikariat som politijurist i Florø, og siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake.

Image
Politijurist Ingeborg Drægebø sitter ved en pult, har to skjermer foran seg og snakker i telefonen. På veggen bak henne henger en stor tavle-skjerm. Hun har på seg en blå politiuniform.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Yrkestittelen politijurist er et samlebegrep som brukes for jurister som jobber i påtalemyndigheten i politiet. De aller fleste politijurister går innunder stillingsbetegnelsen politifullmektig, politiadvokat eller politiinspektør.

Jeg jobber som politiadvokat ved felles straffesaksinntak (FSI), som er politidistriktets apparat for mottak av alle anmeldelser. Arbeidshverdagen min er veldig variert. I Vest politidistrikt registreres det cirka 100 saker hver dag. En viktig arbeidsoppgave er å sortere og prioritere saker, og vurdere om en sak skal sendes videre til etterforskning, eller om den kan avgjøres på FSI innen 72 timer. Målet er å sikre befolkningen så lik behandling som mulig, uavhengig av om en hendelse skjer i Florø, Norheimsund eller Bergen.

På noen vakter fungerer jeg som jourhavende jurist. Det betyr at jeg tar stilling til beslutninger om tvangsmiddelbruk i saker som haster, for eksempel pågripelser eller ransaking. På jourvaktene er det viktig å følge med på alle operative oppdrag og ha god dialog med min makker og høyre hånd, en politioverbetjent. I tillegg holder jeg tett dialog med operasjonssentralen og patruljemannskapene som er ute på vakt.

Som etterforskningsleder skal du sørge for at etterforskningen skjer i tråd med reglene i straffeprosessloven. I tillegg er det helt avgjørende å ha en god dialog og plan sammen med etterforsker og andre kolleger som jobber i saken. Dersom det er oppnevnt forsvarer og bistandsadvokat, er det politiadvokatens oppgave å holde advokatene orientert om for eksempel fremdrift og rettsmøter.

En hverdag som politijurist på FSI består med andre ord av å avgjøre straffesaker, samarbeide tett med etterforsker og patruljemannskap, og sammen legge en felles plan for hvordan en straffesak skal etterforskes videre.

Hva kreves for å kunne jobbe som politijurist?

– For å kunne jobbe som politijurist må du ha en mastergrad i juss fra en norsk utdanningsinstitusjon, i tillegg til plettfri vandel. Plettfri vandel betyr at du ikke har tidligere anmerkninger på rullebladet. Mange jurister, inkludert meg selv, starter karrieren i politiet som politifullmektig som er den laveste stillingsbetegnelsen for jurister i påtalemyndigheten. For å bli politiadvokat med utvidet påtalekompetanse må alle politijurister gjennom et utdanningsløp i regi av Politihøgskolen.

Videreutdanningen på Politihøgskolen er obligatorisk og nødvendig for at jurister skal forstå etterforskning og politifaglige vurderinger, som vi ikke lærer på jusstudiet.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er en givende og spennende jobb dersom du er samfunnsengasjert og ser hvor viktig jobben du gjør er, selv om den ikke nødvendigvis verdsettes i kroner og øre. Du må ha evnen til raskt å sette deg inn i mye informasjon og trekke ut detaljer som er relevant for å vurdere skyldspørsmålet.

Som aktor må du ha stålkontroll på jussen i tillegg til de faktiske forholdene i saken, i forkant av en hovedforhandling. Det er en forutsetning at du er trygg som person og trives med å prate foran andre mennesker. Er du sjenert og innesluttet, blir du sjelden en god aktor.

Jobben passer for jurister som trives med mye ansvar og har sterk rettferdighetssans. I tillegg er det viktig å ha gode samarbeidsevner, ha evne til å prioritere mellom saker, og klare å ta vanskelige beslutninger.

Dersom du motiveres av ting som salg er nok ikke jobben som politijurist noe for deg. Det samme gjelder dersom du foretrekker en arbeidshverdag der du jobber alene og uten forstyrrelser, eller generelt ikke er glad i å omstille deg raskt fra en sak til en annen.

Hva liker du best med å være politijurist?

– Jeg liker at jobben er meningsfull, spennende og variert. Selv om jussen alltid ligger i bunn og setter rammer for politiets samfunnsoppdrag og jobbutførelse, gir jobben også et unikt innblikk i deler av samfunnet som ellers er lukket. Alt fra vold i hjemmet til sykkeltyveri. Listen er lang, og vi møter mange triste skjebner på veien.

Dette gjør også at det føles enda viktigere å etterforske og oppklare hendelser som har skjedd, og plassere straffansvaret hos den rette gjerningspersonen. Følelsen dette gir meg er min største drivkraft, i tillegg til at det forebygger nye, lignende hendelser.

Jeg får også muligheten til å lære mye spennende innen politifaget av mine dyktige kolleger. I politiet er det spesialister innen en rekke fagfelt. Som påtalejurist og etterforskningsleder må jeg kjenne til hvordan kolleger jobber og hvilke metoder de bruker.

Jobben i påtalemyndigheten er i stadig endring, i takt med at samfunnet, lovverket, kriminaliteten og vårt levesett stadig er i endring. Derfor blir du aldri utlært i jobben og det er med på å holde det interessant.

Hva liker du minst?

– I politiet vil det alltid være en ressursknapphet. Vi mottar langt flere anmeldelser enn vi har kapasitet til å etterforske. Det kan være tøft å nedprioritere en sak til fordel for en mer alvorlig sak, eller å legge en alvorlig sak på vent fordi det har kommet inn en enda mer alvorlig sak som ressursene må flyttes til.

Image
Politijurist Ingeborg Drægebø står med ryggen til og ser på to dataskjermer sammen med en kollega til venstre for henne. Hun har på seg blå politiuniform, kollegaen har på seg mørkeblå t-skjorte.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Internt i politiet kan du jobbe mer spesialisert, rettet mot visse områder som har ekstra høy prioritet. Saker som gjelder grov vold og drap, sedelighet og organisert kriminalitet er eksempler på dette. Økokrim og Kripos er andre eksempler.  

Det er også mulig å bli statsadvokat, som er del av Den høyere påtalemyndighet.

Noen politijurister går også over til å bli forsvarer eller bistandsadvokat, som også er en viktig jobb på strafferettsfeltet. Andre går over til domstolen og blir dommerfullmektig eller dommer. I begge tilfeller er erfaring fra rollen som aktor en god erfaring å ha med seg.

Noen tar også med seg kompetansen fra påtalemyndigheten inn i næringslivet eller andre deler av forvaltningen, for eksempel innen tilsyn.

Hva kan man forvente i lønn som politijurist?

– Startlønnen for en politifullmektig ligger på rundt 550.000, mens det for en politiadvokat ligger på rundt 600.000. Deretter vil ansiennitet og fagfeltet du jobber i avgjøre lønnen din.

Hvordan er sjansene for å få jobb som politijurist?

– Ønsker du å jobbe med å ivareta rettssikkerheten som del av politiets arbeid, og i tillegg vil jobbe med strafferett, politirett og straffeprosess, er sjansene gode for at du kan få jobb i politiet. Det er en fordel å ha litt erfaring i arbeidslivet før du går inn i rollen som politijurist, fordi jobben som påtaleansvarlig i en straffesak innebærer mye ansvar fra begynnelsen.

Tilhørende utdanninger

Juss - rettsvitenskap

Juss, eller rettsvitenskap, handler om lov, rett og juridisk metode. Store deler av samfunnet er regulert gjennom lover og regler, og juss er dermed et svært variert fagfelt.

Finn studier