Kokk

Kokkar jobbar med å lage mat, setje opp menyar, planlegge innkjøp og velje ut råvarer.

Arbeidsoppgaver

Kokkar lagar mat og gjer den klar for servering.

Vanlege arbeidsoppgåver for ein kokk:

planlegga innkjøp og berekna pris
behandla råvarer
vere med på konseptutvikling og planlegging av menyar
vask og reinhald av kjøkken
kunde- og brukarkontakt

I det daglege arbeidet må kokkane ofte setja opp meny og planlegga innkjøp. Jobbar du i eit stort kjøkken vil du gjerne ha ein kjøkkensjef som leiar arbeidde og har ansvar for innkjøp og planlegging. Ved mindre kjøkken gjer kokken dette sjølv.

Nokre stader vil kvar kokk ha ansvar for ein spesiell del av matproduksjonen, til dømes å steika kjøtt, koka sausar og suppe, laga grønsaker eller laga dessertar. Ved større kjøkken er det ofte fleire avdelingar, og arbeidet blir fordelt mellom kokkar og assistentar. Ein kokk må kunna litt av alt, og allsidigheit er derfor viktig.

Sjølv om kokken samarbeider med servitøren, er kokken ofte å sjå i serveringlokalane, ute blant gjestene eller brukarane. Kommunikasjon direkte med gjestene er viktig.

Som kokk må du ha god kunnskap om råvarer, behandling av råvarer og tilberedningsteknikker. Næringsinnhald, mattrygging, allergiar og intoleransar, forskjellige kulturar og religionar, og regelverk innanfor hygiene og HMS er òg tema du må vita mykje om.

Som kokk må du rekna med å jobba turnus. Det inneber arbeid på kveldstid, i helgane og på heilagdagar. Det finst òg mange arbeidsplassar som har arbeidstid berre på dagtid og frå måndag til fredag.

Det er vanleg å skilje mellom yrkesbetekningane ernæringskokk (tidlegare institusjonskokk) og kokk. Ernæringskokkane har spesialkompetanse innan diett og ernæring og arbeider ved institusjonskjøkken, til dømes i fengsel, på sjukehus eller sjukeheim.

Hvor jobber kokkar ?

Som kokk kan du arbeida på til dømes restaurantar, kafear, bedriftskantiner, innanfor skipsfart og offshore, i store offentlege institusjonar (til dømes på sjukehus og i forsvaret), innanfor daglegvarehandelen og i næringsmiddelindustrien.

Intervjuer

Kokk

Joshua James Fortune

Joshua Fortune har kombinert kokkeyrket med reising, noe som har lært ham mye om matlaging- og kultur.

Les intervjuet

Viktige egenskaper

Du bør interessera deg for mat, vera strukturert og kreativ og ha estetisk sans. Som kokk må du kunna jobba sjølvstendig og samtidig vera god til å samarbeida med andre. Det er viktig at du taklar å jobba under tidspress. Det kan vera fysisk krevjande å jobba som kokk, derfor er det ein fordel å vera i god form.

Lønn

Utdanning

Utdanning til fagarbeidar er eit yrkesfagleg løp i vidaregåande opplæring.

Etter- og vidareutdanning
Innanfor kokkefaget finst det fleire moglegheiter for vidareutdanning. Påbygging til generell studiekompetanse kan takast før eller etter fullført læretid. Det finst studietilbod for kokkar både med og utan studiekompetanse. Hotelleiing og reiselivsleiing er nokon av aktuelle vidareutdanningar innan faget. Du kan òg ta meisterbrev i kokkefaget. Les meir om mesterutdanning.

De vanligste jobbene blant kokkeutdanna

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2022. Tall fra høsten 2021. Forklaring til statistikken

Hvilke utdanninger inngår?

483202 - Stuertutdanning, videregående, avsluttende utdanning
458108 - Kokkfaget, Vg3
458106 - Institusjonskokkfaget, Vg3

Arbeidsmarked

Her finner du en oversikt over bedrifter som har stillinger i dette yrket eller lignende yrker. Dette kan være nyttig for den som leter etter arbeidsplass, læreplass eller hospiteringsplasser. Oversikten kan også være nyttig for skoler som vil finne bedrifter de kan samarbeide med.

Bedrifter med kokkar

Kilder: Vigo, NAV

Vigo

Informasjon om løpende lærekontrakter og godkjente lærebedrifter hentes fylkesvis fra Vigo. Alle landets fylker har inngått en driftsavtale med Vigo og Utdanning.no for å få denne informasjonen presentert våre nettsider.

Vi henter nye data fra Vigo og oppdaterer informasjonen om lærlinger og lærebedrifter hver natt.

NAV

Arbeidslivsinformasjon får vi fra Nav sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i Aa-registeret, blant annet med riktig stillingstittel. Det er 9000 ulike stillingstitler (STYRK-koder) å velge mellom. Noen yrker har mange detaljerte og dels overlappende underkategorier, eksempelvis rørleggere, og andre yrker mangler en egen kategori, eksempelvis hematologer. Dette betyr at det alltid vil forekomme noen unøyaktigheter og feilregistreringer.

Vi har knyttet flest mulig av Nav sine 9000 stillingstitler opp mot 600 yrkesbeskrivelser på Utdanning.no. Dette er en manuell prosess og feil kan forekomme. Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre disse koblingene og tar gjerne imot innspill.

Noen stillingstitler fra Aa-registeret er koblet til mer enn én yrkesbeskrivelse. Stillingstittelen "Spesialarbeider (Snekker)" er for eksempel knyttet opp mot yrkene "Møbelsnekker", "Trevaresnekker" og "Industrisnekker". Om en legger sammen stillingstall for disse enkeltyrkene vil det samlede stillingstallet bli for høyt.

Vi innhenter nye data fra Aa-registeret og oppdaterer arbeidslivsinformasjonen slik at vi har nye data på morgenen den 13. i hver måned.

Hvilke stillingstitler er med?