Hjelp, jeg skal velge utdanningsprogram på videregående
Det er helt normalt å være usikker på hva du vil bli når du går i 10. klasse. Heldigvis finnes det mange veier til mål, og du har gode muligheter til å endre retning underveis.
Oppsummering
Å velge utdanningsprogram på videregående kan være vanskelig. Det er normalt å være usikker, og det finnes mange veier til ulike yrker. Du velger mellom studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Uansett hvilket valg du tar, har du muligheter for omvalg og videre studier i fremtiden.
Må jeg vite hva jeg skal bli for å søke videregående?
Det er veldig få som vet nøyaktig hva de vil jobbe med allerede i 10. klasse. Det er heller ikke alltid sånn at de som vet hva de vil bli, ender opp med å jobbe i dette yrket. Faktisk er det veldig vanlig å endre mening og ombestemme seg underveis.
Uansett hva du velger på videregående, har du mange muligheter videre. Du kan ombestemme deg underveis, eller skifte retning helt etter fullført opplæringsløp.
Image
På Karriereveiledning.no kan du få forslag til utdanningsprogram (linjer) som kan passe til det du er interessert i:
Få forslag til utdanninger og yrker
Bør jeg velge studieforberedende eller yrkesfag?
Når du skal velge videregående, velger du mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, eller linjer – som mange kaller det.
Du lurer kanskje på hva dette valget har å si for hva du kan gjøre videre?
Studieforberedende gir deg studiekompetanse
Studiekompetanse er det vanligste kravet for å studere på universitet og høgskole. Derfor kan et av de studieforberedende utdanningsprogrammene være et godt valg hvis du vet at du vil studere på universitet eller høgskole etter videregående.
De fem studieforberedende utdanningsprogrammene er:
- Idrettsfag
- Kunst, design og arkitektur
- Medier og kommunikasjon
- Musikk, dans og drama
- Studiespesialisering
Studiespesialisering kan være noe for deg hvis du synes fag som matematikk, språk, samfunnsfag eller naturfag høres spennende ut, og du liker klasseromsundervisning. På de andre studieforberedende utdanningsprogrammene kan du fordype deg i interesser som musikk, dans og drama, idrett eller kunst, design og arkitektur. Samtidig har du fag som matematikk, engelsk, naturfag og norsk.
Yrkesfag gir deg yrkeskompetanse
Yrkesfaglige utdanningsprogram, som for eksempel naturbruk eller elektro og datateknologi, gir deg yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse er den kompetansen du trenger for å jobbe med et bestemt yrke. Derfor kan yrkesfag være et bra valg hvis du vet at du vil ut i jobb rett etter videregående.
De ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene er:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Elektro og datateknologi
- Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
- Håndverk, design og produktutvikling
- Helse- og oppvekstfag
- Informasjonsteknologi og medieproduksjon
- Naturbruk
- Restaurant- og matfag
- Salg, service og reiseliv
- Teknologi- og industrifag
Det er ulike opplæringsløp på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det vanligste er at du går to år skole, før du er lærling i en bedrift i to år. Dette kalles hovedmodellen, og er den vanligste modellen for yrkesfaglig opplæring. Når du er ferdig kan du jobbe innenfor det yrket du har tatt fag- eller svennebrev i.
De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skiller seg en del fra ungdomsskolen. Det er mindre teori i timene, og du får jobbe mer praktisk. Du vil likevel ha fag som norsk, engelsk og naturfag.
Vil du vite mer om hvordan det er å gå yrkesfag?
Andre veier til yrkeskompetanse
Det finnes flere måter å oppnå yrkeskompetanse, fag- eller svennebrev på. For eksempel er det mulig å begynne som lærling rett etter ungdomsskolen hvis du ikke vil gå på skole.
Les mer om mulighetene i Veien til fagbrev
Jeg vil studere etter videregående
Hvis du allerede vet hva du vil studere etter videregående, kan det være lurt å vite om det som kalles spesielle opptakskrav. Noen høyere utdanninger, som for eksempel lege, tannlege, lærer (ved enkelte læresteder) og arkitekt, har spesielle opptakskrav.
Hvis du vet hva du vil jobbe med kan du søke opp yrket på Utdanning.no, og se hvilke utdanningsveier som kan føre til jobben. Spesielle opptakskrav kan for eksempel være realfag fra videregående eller en opptaksprøve.
Du kan velge realfag på vg2 og vg3 på videregående hvis du går studiespesialisering. Realfagene er fysikk, biologi, kjemi, geologi, avansert matematikk, informasjonsteknologi, teknologi og forskningslære og naturbruk. Hvilke fag de ulike studiene krever, ser du i Karakterkalkulatoren.
Du kan lese mer om valg av matematikk på videregående her:
Valg av matematikk på videregående
Hvis du ikke oppfyller spesielle opptakskrav etter videregående, er det mulig å ta opp fag, for eksempel som privatist.
Det er mulig å ombestemme seg
Du kan ombestemme deg og bytte utdanningsprogram underveis i videregående, eller velge en ny retning senere i livet.
Omvalg
Frem til det året du fyller 19, kan du bytte utdanningsprogram eller programområde så mange ganger du vil. Dette heter omvalg. Når du gjør omvalg, må du ofte gå et år om igjen på skolen.
Du kan lese mer om omvalg i denne artikkelen:
Image
Kryssløp
I noen tilfeller er det mulig å krysse fra et utdanningsprogram til et annet. Denne ordningen kalles kryssløp.
På noen skoler er det også mulig å gå fra vg1 studieforberedende til vg2 yrkesfag. Det vanligste er å bytte fra studiespesialisering. Hvis skolen tilbyr denne ordningen kan du gjennomføre videregående på planlagt tid, uten å måtte ta ett eller flere av årene på nytt.
Snakk med rådgiveren på skolen din om mulighetene for kryssløp.
Påbygging og rekvalifisering
Hvis du ombestemmer deg når du er ferdig på videregående, finnes det flere muligheter.
Hvis du velger yrkesfag, men ønsker studiekompetanse når du er ferdig, kan du velge å ta ett år med påbygging. Du kan også søke studier via noe som heter Y-veien. Y-veien er utdanning på universitet eller høgskole tilpasset deg som har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse, og som mangler generell studiekompetanse.
Hvis du har fullført et studieforberedende utdanningsprogram, kan du oppnå yrkeskompetanse. Du har nemlig rett til å ta et fag- eller svennebrev etter at du har fått generell studiekompetanse. Dette kalles yrkesfaglig rekvalifisering.
Velg utdanningsprogram etter interesser
Når du velger utdanningsprogram, velger du også mange av fagene du skal ha på skolen. Det betyr at du på videregående får større mulighet enn på ungdomsskolen til å velge fag som du er interessert i. Du får altså bruke mer av tiden din til å lære om det du liker.
Liker du best praktiske fag der du får jobbe mye med kroppen og hendene, kan et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene være noe for deg. Hvis du synes teoretiske fag som matematikk, språk, samfunnsfag eller naturfag høres mer spennende ut, kan de studieforberedende passe bedre.
Tenk over hvilke fag du liker, og ikke liker. Det vil hjelpe deg med å finne et utdanningsprogram som er riktig for deg. Et nøye gjennomtenkt valg av utdanningsprogram vil gjøre hverdagen mer spennende, og kan gjøre det enklere å fullføre videregående.
Tips fra videregåendeelever til de som skal søke
Foreldre og foresattes tanker og påvirkning
Foreldre kan påvirke valget ditt på ulike måter, både bevisst og ubevisst. Noen forsikrer deg kanskje om at du kan velge absolutt hva du vil, mens andre kan ha sterke meninger om hva de mener er riktig for deg.
Det kan være vanskelig å ta et valg som er det motsatte av hva foreldrene dine anbefaler deg, men husk at det er du som skal ta valget. Velg det som føles riktig for deg.
Ressurser for foreldre og foresatte
Utdanningssystemet har endret seg
Da foreldrene dine gikk på skolen, var utdanningssystemet annerledes enn det er i dag. Linjene og fagene har skiftet navn og det stilles høyere krav til teori på alle linjer, både studieforberedende og yrkesfaglige.
Det er vanlig å teste flere jobber og yrker i løpet av livet. Det er også mange flere veier til et yrke. Ønsker du for eksempel å bli ingeniør, kan du gå på studiespesialisering og deretter på universitetet eller høgskole. Du kan også gå yrkesfag og ta en høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole), eller gå for eksempel forkurs og studere på universitet eller høgskole.
Du har mange muligheter, uansett hva du velger!