Hjelp, jeg skal velge videregående

Må jeg vite hva jeg skal bli for å søke videregående?

Det er veldig få som vet nøyaktig hva de vil jobbe med allerede i 10. klasse. Det er heller ikke alltid sånn at de som vet hva de vil bli, ender opp med å jobbe i dette yrket. Faktisk er det veldig vanlig å endre mening og ombestemme seg underveis.

Uansett hva du velger på videregående, har du mange muligheter videre. Du har også muligheten til å ombestemme deg underveis, eller skifte retning helt etter fullført opplæringsløp.

Image

Bør jeg velge studieforberedende eller yrkesfag?

Når du skal velge videregående, velger du mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, eller linjer. 

Du lurer kanskje på hva dette valget har å si for hva du kan gjøre videre?

Studieforberedende gir deg studiekompetanse

Studieforberedende utdanningsprogram, som for eksempel studiespesialisering og idrettsfag, gir deg studiekompetanse. Studiekompetanse er det vanligste kravet for å studere på universitet og høgskole. Derfor kan et av de studieforberedende utdanningsprogrammene være et godt valg hvis du vet at du vil studere på høgskole eller universitet etter videregående. 

De fem studieforberedende utdanningsprogrammene er:

• Idrettsfag
• Kunst, design og arkitektur
• Medier og kommunikasjon
• Musikk, dans og drama
• Studiespesialisering

Studiespesialisering kan være noe for deg hvis du synes teoretiske fag som matte, språk, samfunnsfag eller naturfag høres spennende ut, og du liker klasseromsundervisning. På de andre studieforberedende utdanningsprogrammene kan du fordype deg i interesser som musikk, dans og drama, idrett eller kunst design og arkitektur, samtidig som du har fag som matematikk, engelsk, naturfag og norsk.

Les mer om studiekompetanse

Yrkesfag gir deg yrkeskompetanse

Yrkesfaglige utdanningsprogram, som for eksempel naturbruk og elektro og datateknologi, gir deg yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse er den kompetansen du trenger for å jobbe med et bestemt yrke. Derfor kan yrkesfag være et bra valg hvis du vet at du vil ut i jobb rett etter videregående. 

De ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene er:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektro og datateknologi
• Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Håndverk, design og produktutvikling
• Helse- og oppvekstfag
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Salg, service og reiseliv
• Teknologi- og industrifag

Det er ulike opplæringsløp på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men det vanligste er at du går to år skole, og så er lærling i en bedrift i to år. Når du er ferdig kan du jobbe innenfor det yrket du har tatt fag- eller svennebrev i. 

De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skiller seg en del fra ungdomsskolen. Det er mindre teori i timene, og du får jobbe mer praktisk. Du vil likevel ha fag som norsk, engelsk og naturfag.

Vil du vite mer om hvordan det er å gå yrkesfag?

Sjekk Yrkesfaghåndboka

Yrkesfag på andre måter

To år på skole og to år i bedrift kalles hovedmodellen, og er den vanligste modellen for yrkesfaglig opplæring. 

Det finnes flere måter å oppnå yrkeskompetanse, fag- eller svennebrev på. For eksempel er det mulig å begynne som lærling rett etter ungdomsskolen hvis du ikke vil gå på skole.

Les mer om mulighetene i Veien til fagbrev

Studere videre? Sjekk spesielle opptakskrav 

Hvis du allerede vet hva du vil studere etter videregående, kan det være lurt å vite om det som kalles spesielle opptakskrav. Noen høyere utdanninger, som for eksempel lege, tannlege, lærer og arkitekt, har spesielle opptakskrav. Hvis du vet hva du vil jobbe med kan du søke opp yrket på Utdanning.no, og se hvilke utdanningsveier som kan føre til jobben. Spesielle opptakskrav kan for eksempel være realfag fra videregående eller en opptaksprøve. 

Du kan velge realfag i 2. og 3. klasse på videregående hvis du går studiespesialisering. Realfagene er fysikk, biologi, kjemi, geologi, avansert matematikk, informasjonsteknologi, teknologi og forskningslære og naturbruk. Hvilke fag de ulike studiene krever, ser du i Karakterkalkulatoren. 

Du kan lese mer om valg av matematikk på videregående her:

Valg av matematikk på videregående

Hvis du ikke oppfyller spesielle opptakskrav etter videregående, er det mulig å ta opp fag, for eksempel som privatist. 

Les mer om privatistordningen

Det er mulig å ombestemme seg

Du kan ombestemme deg og bytte retning enten i løpet av videregående eller etter at du er ferdig.

Omvalg

Frem til det året du fyller 19, kan du bytte utdanningsprogram eller programområde så mange ganger du vil. Dette heter omvalg. Når du gjør omvalg, må du ofte gå et år om igjen på skolen.

Du kan lese mer om omvalg i en egen artikkel om temaet:

Omvalg

Image

Kryssløp

I noen tilfeller er det mulig å krysse fra et utdanningsprogram til et annet. Denne ordningen kalles kryssløp.

På noen skoler er det også mulig å gå fra vg1 studieforberedende til vg2 yrkesfag. Det vanligste er å bytte fra studiespesialisering. Hvis skolen tilbyr denne ordningen kan du gjennomføre videregående på planlagt tid, uten å måtte ta ett eller flere av årene på nytt. 

Snakk med rådgiveren på skolen din om mulighetene for kryssløp.

Påbygging og rekvalifisering

Hvis du ombestemmer deg når du er ferdig på videregående, finnes det også flere muligheter. 

Hvis du velger yrkesfag, men ønsker studiekompetanse når du er ferdig, kan du velge å ta ett år med påbygg. Du kan også søke studier via noe som heter Y-veien. 

Hvis du har fullført et studieforberedende utdanningsprogram, og ønsker yrkeskompetanse, er dette også mulig. Du har nemlig rett til å ta et fag- eller svennebrev etter at du har fått generell studiekompetanse. Dette kalles yrkesfaglig rekvalifisering.

Tips fra videregåendeelever: Velg etter interesser!

Når du velger utdanningsprogram, eller linje, velger du også mange av fagene du skal ha på skolen. Det betyr at du på videregående får større mulighet enn på ungdomsskolen til å velge fag som du er interessert i, og du får bruke mer av tiden din til å lære om det du liker.