Miljøterapeut

Hvorfor valgte du å bli miljøterapeut? 

– Planen min var ikke å jobbe som miljøterapeut. Jeg visste ikke at det yrket eksisterte før jeg begynte å jobbe med det. Tilfeldigvis utdannet jeg meg først som helsefagarbeider og fikk deretter jobb i bolig for mennesker med utviklingshemming. Etter åtte år i jobben fant jeg fagskoleutdanningen Målrettet miljøarbeid for mennesker med utviklingshemming. Derfra vokste interessen min for miljøterapi. 

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i en bolig for mennesker med utviklingshemming. Arbeidsdagene mine er varierte, avhengig av hvilke beboere jeg jobber med den dagen og hvilke aktiviteter som står på planen. Beboerne har svært ulikt funksjonsnivå og bistandsbehov.

Boligen består av fire leiligheter. Vi er seks ansatte på jobb om gangen. Vi jobber i skift, og det kan være opptil femten ansatte innom i løpet av en dag. Alle har sitt ansvarsområde, som oftest én beboer, men vi samarbeider tett for å gi best mulig bistand til alle.

Aktivitetene vi gjør med beboerne varierer. Det kan være turer i nærområdet og skogen, bading, bowling og så videre. Alle beboerne har fått tildelt bolig og helsetjenester fra kommunen, og alle har 24-timers tilsyn. Det betyr at det er ansatte på jobb både dag, kveld og natt. 

Jeg jobber i det som kalles langvaktsturnus. Det betyr fire 12-timers vakter etterfulgt av en uke fri. Det passer meg godt, for da får jeg mer tid sammen med beboerne når jeg er på jobb: fra de står opp til de legger seg. Mange beboere setter pris på å ha færre ansatte å forholde seg til gjennom dagen. 

Miljøarbeidet kan deles i to deler – direkte og indirekte miljøarbeid.

Det direkte miljøarbeidet skjer i situasjoner hvor jeg må tilpasse miljøet til beboeren, eller beboeren til miljøet. Det handler om å støtte en beboer gjennom en utfordring eller gjøre praktiske justeringer. Et eksempel er å endre lengden på en gåtur etter dagsformen til beboeren. 

Det indirekte miljøarbeidet består av planlegging, kartlegging, analyser og tiltaksarbeid. Mange av utfordringene vi møter på jobb handler om atferd – fysisk eller psykisk utagering. Jobben min er å prøve å finne ut hvorfor atferden skjer, forebygge og håndtere den på best mulig måte. 

Et grunnleggende prinsipp i miljøarbeid er at ingen gjør noe uten grunn. Når en person med utviklingshemming viser utfordrende atferd, prøver de ofte å kommunisere et behov eller et problem. Her kommer utdanningen min godt med. Jeg kartlegger hva som skjer før, under og etter en hendelse, ser etter mønstre og prøver å finne den underliggende årsaken. Deretter utarbeider vi tiltak, setter dem ut i praksis og evaluerer effekten. Målet er å jobbe forskningsbasert, med observasjoner og fakta – ikke subjektive tolkninger. Når vi gjør dette grundig, kan vi bidra til store positive endringer i beboernes liv.

Hva kreves for å kunne jobbe som miljøterapeut? 

– Jeg gikk to år på videregående, to år som lærling og jobbet ti år i bolig før jeg tok videreutdanning i Målrettet miljøarbeid for mennesker med utviklingshemming. Dette er en fagskoleutdanning ved Fagskolen i Fredrikstad.

Det finnes mange veier til dette yrket, og mange arbeidsplasser som trenger miljøterapeuter. På min arbeidsplass er de fleste utdannet vernepleier, men jeg begynte som helsefagarbeider. 

Erfaringen jeg hadde fra praksis gjorde utdanningen mer meningsfull. Jeg lærte å se sammenhengen mellom mine handlinger og beboernes atferd, og jeg fikk gode verktøy til observasjon og kartlegging.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Tålmodighet er kanskje den viktigste egenskapen i denne jobben. Kartlegging og analyse kan ta lang tid – noen ganger måneder, til og med år. Å jobbe som miljøterapeut passer altså til mennesker med stor tålmodighet, i tillegg til at du bør være ydmyk og hele tiden bevisst på at det er mye vi ikke vet. Å ha et åpent blikk gjør det lettere å se løsninger vi ellers kunne oversett. 

Det viktigste er at du må være god til å skape relasjoner. Miljøarbeid handler om samhandling mellom mennesker. Uansett hvor faglig dyktig man er eller hvor gode karakterer man har, fungerer ikke miljøarbeid uten tillit og trygghet. Jeg trives godt med de faglige delene i jobben, som analyser og kartlegging, men det er fordi jeg først og fremst bryr meg om beboerne. 

Hvis du ikke trives med å jobbe sosialt med andre mennesker, bør du se deg om etter en annen jobb.

Hva liker du best med å være miljøterapeut? 

– Det jeg liker best er variasjonen. Ingen dager er like, og ingen dag føles meningsløs. Noen dager er jeg ute hele dagen i aktivitet, andre dager sitter jeg på kontoret og planlegger eller evaluerer tiltak. 

Det er også utrolig givende når metodene og tiltakene faktisk fungerer, og vi ser tydelige forbedringer hos beboerne. Da føles jobben virkelig meningsfull.

Hva liker du minst? 

– Det vanskeligste er når jeg ikke finner svar. Noen ganger er atferden hos folk så kompleks at jeg ikke klarer å forstå hva som ligger bak. Heldigvis gir utdanningen og erfaringen meg stadig nye perspektiver og verktøy til å forstå mer.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som miljøterapeut er du attraktiv i mange typer jobber der du hjelper mennesker med utfordringer. Kompetansen er nyttig i skole, barnehage, sykehjem, rusomsorg og psykisk helsevern. Miljøterapi handler om å forstå mennesker, og det er relevant uansett hvor du jobber. 

Personlig har jeg også merket at utdanningen hjelper meg i livet generelt. Jeg forstår meg selv og andre bedre, og kan bruke de samme verktøyene til å løse utfordringer privat.

Hva kan man forvente i lønn som miljøterapeut?

– Lønn varierer ut ifra utdanningsnivå og hvilken arbeidsplass du er ansatt hos. Etter 12 år i yrket tjener jeg rundt 520.000 kroner i året. Jeg får tillegg for kveld og helg. Kollegaene mine som har høyskoleutdanning tjener rundt 100.000 kroner mer i året, men så har de ofte rundt 300.000 kroner i studielån.

Hvordan er sjansene for å få jobb som miljøterapeut?

– Jobbmulighetene avhenger av utdanningen og hvor du ønsker å jobbe. Mange søker seg til skoleverket, der det kan være vanskeligere å få jobb. I kommunen jeg jobber i, er det enklere for folk som har gått på høgskole eller universitet å få stilling der. Som helsefagarbeider med videreutdanning må du ofte være tålmodig for å få en fast, full stilling.

Samtidig er behovet for miljøterapeuter generelt stort, og yrket gir mange muligheter over hele landet.